DEMONS BE DRIVEN - 2018 Dodge Challenger Demon
DEMONS BE DRIVEN - 2018 Dodge Challenger Demon

DEMONS BE DRIVEN - 2018 Dodge Challenger Demon

NaN. undefined NaN

Vi tuller og hygger oss med tøysete, men artige, utsagn som «den bilen går som besatt»! Moro det. Helt til man møter Dodge Challenger SRT Demon. Den får oss nemlig til å lure på om det faktisk er noe i det uttrykket som er sant…

Selv om navnet «Challenger» først ble brukt på en utgave av Dodge Coronet i 1959 (Dodge Silver Challenger), så var det først i 1970 at Challenger som vi kjenner den kom på markedet. Challenger ble en bil som bygget legendestatus, mye på grunn av sine muskler. Den skulle nemlig aldri bli en bil som stille gled ubemerket gjennom trafikkbildet. Den skulle være en bølle, som egentlig ikke brydde seg spesielt mye om hva du syntes om den.

Gjenoppstått

Etter 1974 forsvant tøffe Challenger, før navnet kom tilbake på en oppjazzet Mitsubishi Galant Lambda fra 1978 til 1983. 1983-modellen var den siste som fikk det sagnomsuste navnet Challenger før Challenger gjenoppstod fra asken i 2008. Igjen var Challenger blitt bøllete. Designet er en nytolking av de tidlige modellene, og man formelig vasset i motoralternativer som strakte seg fra sekssylindrede til ursterke V8ere.  I tillegg kunne man i de siste årene kjøpe relativt spesielle utgaver av Challenger, men det er to som utmerker seg: Hellcat og Demon. Hellcat er egentlig pur galskap pakket inn i et Challenger-karosseri. Med sine 707 hestekrefter og et dreiemoment på over 800 Nm, gjorde katten fra Helvete 0-100 km/t på rundt 3 sekunder alt ettersom hvor mye blårøyk man ønsket å produsere. En bil verden var i sjokk av å se faktisk komme i produksjon. Noe som tar oss til dagens meny: Dodge Challenger Demon. En bil som ved sammenligning overskygger den gale Hellcat fullstendig.

Flaks!

Facebook-gruppene som omhandler bil, har tatt helt fyr. Ryktene sier at det skal være ankommet en Demon til Norge i privat regi. Med falkeblikk følger man med på sosiale medier, uten annet hell enn at det dukker opp et og annet spionbilde av den.

«Kunne en Dodge Challenger Demon vært noe for bladet?». Det tikker inn en melding på Messenger fra det som viser seg å være en bekjent av eieren. Jøss, slik flaks har man ikke ofte, og det gjelder å holde tråden varm – glovarm.

Etter mye frem og tilbake får vi kameraten til å kontakte eier med en forespørsel om å møtes for en reportasje på monsterbilen han har kjøpt. Noen dager senere ringer telefonen, og vi avtaler å møtes.

Passende nok, møtes vi en mørk og regnfull kveld. Vi har fått låne et nedlagt fabrikkområde for praten og fotoseanse. Nå hadde det passet så utrolig godt å si at vi møttes to minutter på midnatt – og referert til «Dommedagsklokken» for å gjøre det hele mer mystisk og skummelt – i tråd med bilens natur og navn, men sannheten er at vi møtes klokken syv. Eller et par minutter over da.

Trå forsiktig

Vi skimter de to lysringene som omkranser forlyktene til Challenger nedi veien like før vi hører dens lavmælte rumling. Det er med en skrekkblandet glede vi åpner porten til den nedlagte fabrikken, og slipper udyret inn. Den glir sakte inn nesten som en enslig løve blant en flokk utsultede hyener, og deler oss (fotografer, journalistene og filmansvarlige) som Moses delte havet, med et blikk som følger hver eneste bevegelse vi gjør. Bilen har nær sorte ruter, så det er umulig å se hvem som sitter bak spakene. Bilens åtte sylindre kutter momentant midt i lokalet, og alle lys slukkes. En dør åpnes, og vi skimter en skikkelse stige ut.

«Hei karer, hvordan står det til». Vi blir nesten litt skuffet, samtidig som vi blir lettet over at Demonens eier virker så hyggelig – men igjen, Djevelen er jo slu. Hans største triks er jo å overbevise folk om at han ikke finnes. Så vi trår fortsatt litt varsomt. En måte å vise at man «kommer i fred», er jo å spille litt på naivitet. Så:

«Hva er egentlig dette for en bil»?

- Dette er en 2018-modell Dodge Challenger Demon, jeg har nettopp fått den igjen fra foliering!

Han virker særdeles oppspilt over både bil og folie.

- Jeg bestemte meg for å foliere den for å ta vare på originallakken. Dette er en helt ny farge som vi bestemte oss for å prøve – meg og personen som folierte den – for å fremheve linjene i karosseriet litt mer. Ble utrolig fornøyd med resultatet!

Som biljournalist kommer vi i kontakt med mye forskjellige mennesker. Noen har stålkontroll på hver Nm skruene er dradd til med, mens andre bare kjøper seg en bil fordi den ser stilig ut. Med ytelsesarkets tall i bakhodet, ymter vi frempå og spør: Er du egentlig klar over hva det er du har kjøpt her?

«Heldigvis» slipper vi å forklare eieren noe som helst.

- Ja, dette her er det som i 2018 var regnet som verdens raskeste produksjonsbil

Lattermildt

Eieren fortsetter å berette om bilen, på lidenskapelig vis – lett lattermild. For det er egentlig det den er. Latterlig, på en veldig positiv måte.

- Den yter 840 hester, og har rundt 1040 Nm med dreiemoment. Fra stillestående gjør den 0-96 km/t på 2,3 sekunder, og med så vidt rullende start gjør den det samme på 2,1 sekunder, haha! Det er jo helt grensesprengende. Den er jo bygget for dragracing egentlig. Kvartmilen gjør den på 9,65 sekunder, og da har den 225 km/t over målstreken. Det er mange slike «artige» sannheter her. For eksempel er det den første produksjonsbilen i verden som løfter forhjulene fra bakken ved akselerasjon, så lar den deg føle på 1,8 G når du drar av sted. Ingen annen produksjonsbil i verden klarer det. Faktisk er den så rask at den er bannlyst fra å delta på baner tilknyttet «National Hot Rod Assosiation» som er den store dragrace-organisasjonen. Klart man måtte ha en slik bil. Jeg kunne jo knapt tro det når den ble lansert med brask og bram – hvem våger å sette en slik bil i produksjon liksom!

Det er slik at det er ikke selve bilen de har forbudt å kjøre – det er tiden den klarer. Så kjører du under ti sekunder på 402, må du ha bur i bilen. Få på plass det, og du er velkommen på banen!

Grei lungekapasitet

Karen som skal holde i tømmene til demonen, er heldigvis ikke ukjent med biler.

- Nei hva skal jeg si. Jeg ble vel «ødelagt» av å vokse opp like bak en bilforhandler som tok inn mye rart. Kanskje litt ufint å nevne i dette bladet, men jeg husker de tok inn biler som Mazda RX-modeller. De med Wankel-motor, vet du? De fascinerte meg. Jeg har alltid vært opptatt av nye ting i bilverden, og gjerne annerledes ting. Men selve interessen for amerikanske biler startet nok når sønnen til en av mekanikerne der kjøpte seg Ford Mustang som de trimmet. Det satt seg liksom i minnet. Så jeg har siden den gang hatt litt forskjellige amerikanske biler, og akkurat nå har jeg en ganske hvass Corvette i tillegg til Challengeren.

Men veien fra en trimmet Mustang til Demon er jo fryktelig lang, nesten uansett hvor mye gutta på verkstedet jazza opp Pony-bilen. La oss bare kaste litt fakta til deg:

Når Demon kjører 402-meteren, svelger den like mye luft som lungekapasiteten til 816 mennesker. Ved fullt pådrag, fores motoren med mer enn fem liter bensin i minuttet – omtrent det samme som dusjhodet ditt spruter på deg med. Varmen som Demons kjølesystem jobber med å kjøle ned, er så høy at den ville kokt romtemperert vann på 1,2 sekunder. Og dette er en «helt vanlig bil for gaten».

- Ja, vanlig er den vel ikke – og det er egentlig litt på kanten at den er mulig å registrere for veibruk, haha. Da jeg kjøpte bilen måtte jeg faktisk signere en kontrakt som blant annet inneholdt at jeg ikke måtte bruke bilen når det for eksempel var våte veier. Kanskje det bare er et markedsføringstriks – og de virker jo!

For eieren innrømmer faktisk å ha blitt kraftig påvirket.

 Lett påvirkelig

- Jeg har egentlig alltid likt det Dodge driver med på sine spesielle modeller. Viper er jo en favoritt, og en ACR-utgave er noe jeg har lyst på i fremtiden en gang. Jeg ønsker å bygge meg en bilsamling som er litt spesiell.  Uansett, de er flinke med markedsføringen sin. Hvis du så lanseringen av Demon, så var jo den helt fantastisk! Hele showet var «over the top», og det ble jo egentlig en verdensnyhet.

Det var ikke bare det som gjorde at bilen ble kjøpt. Også TV-programmet «Hawaii Five-O» var også delaktig.

- Ja, på en måte. De kjører jo veldig kul nyere Camaro der, og det var nok med på å friste meg litt til å se nærmere på disse nye muskelbilene. Jeg lar meg tydeligvis påvirke veldig lett, haha! Det var litt det samme med Corvetten egentlig. Da hadde jeg vært en tur på Nürburgring, og sett på bilene som kjørte på bane. Veldig mye Porsche og Aston Martin – men også én Corvette. Den vant nok ikke på tid, men den vant definitivt på lyd! Så da var den forelskelsen i boks, og jeg måtte ha en.

Slik var det med Demonen også. Han fant ut en dag at nå – nå måtte han bare ha en, og lette opp et eksemplar i USA. Bilen ble kjøpt av forhandler, helt ny – så han tok sjansen på å kjøpe den usett. Rundt 7 måneder senere stod den i hjembyen hans. Da hadde den blitt fraktet siste biten med tog.

- Da jeg fikk se den tenkte jeg at jeg kom til å få mye mer brysthår. Dette var så mye heftigere enn på bilder og film. Jeg kjørte bilen særdeles rolig hjemover, og stanset på en bensinstasjon, hvor det flokket seg folk rundt den ganske umiddelbart. Den står på semi-slicks i 315-bredde rundt hele bilen, og denne dagen var det 20 grader. Det gjorde ikke at jeg brukte gasspedalen noe spesielt, men dekkene kastet voldsomt med småstein og løvblader rundt i hjulhusene hørte jeg. For meg var det nesten umulig å sette fingeren på hva som gjorde mest inntrykk. Det breddete karosseriet, de brede hjulene, den helt utrolige låten den lager ved både pådrag og når du går av gassen – det både smeller og buldrer…Hele pakken bare sier at den forlanger respekt.

Sommerfugler i magen

Demon ble bare produsert som 2018-modell, og det gjør den til en relativt sjelden bil med produksjonstall på 3.300 eksemplarer. Det gjør nok sitt til at eieren er noe mer forsiktig med den, enn kanskje bilen selv vil.

- Det har i alle fall gått rolig for seg til nå, men jeg har jo kjent på noe av kraften da. Jeg hadde med en kamerat en tur, og han kom ikke nærmere himmelen sa han, så bilen gjør inntrykk på andre enn meg!

Demon blir solgt med kun førersete, men det betyr ikke at kameraten satt på fanget til eieren under prøveturen. For en dollar, får du passasjersete, og for en ekstra dollar får du også baksete. Dette slo eieren til på, og i dag kan den frakte hele familien om nødvendig. For en ekstra dollar, fikk han også med en svær Demon-kasse. I denne ligger det blant annet hydraulisk jekk, luftmåler for dekk, litt verktøy, moduler til motoren, nytt luftfilter, blokkeringsplate til passasjer-speilet og to veldig smale hjul.

- Ja dette er det man må bytte for at den skal nå sitt fulle potensial. Ny motorstyringsenhet som er kalibrert for høyoktan bensin, er det som gir den maks effekt. Til vanlig går den med 808 hester tror jeg, på vanlig bensin. Men det er ikke så viktig egentlig, jeg tenker at det er like kult å bare gli rundt med den – når du vet du kan kjøre veldig-veldig fort, så føler man liksom ikke behovet for det. 808 hester gir mer enn nok sommerfugler i magen.

808 hester gav oss sommerfugler i magen av å bare stå på utsiden og lytte. Og like fort som den kom, krøker djevelskapet seg sammen og lister seg ut i mørket igjen. Vi får bare håpe at vi får se den igjen en dag.