Kjøpeguide: Klassikerkjøp til en hyggelig penge – Kjøpeguide: Klassikerkjøp til en hyggelig penge - Land Rover Series II – III
Land Rover
Kjøpeguide: Klassikerkjøp til en hyggelig penge
Kjøpeguide: Klassikerkjøp til en hyggelig penge - Land Rover Series II – III

Kjøpeguide: Klassikerkjøp til en hyggelig penge

Kjøpeguide: Klassikerkjøp til en hyggelig penge - Land Rover Series II – III

NaN. undefined NaN

Vi ser nærmere på stilige klassikerkjøp, som er realistisk oppnåelige for de fleste. Dagens utvalgte er en bil som har skapt sitt navn og rykte i gjørme og jungel i den tredje verden.

Snakker vi klassisk Land Rover, snakker vi Series I til III, det vil si Series I (1948-1958), Series II (1958-1961), Series IIA (1961-1971), samt Series III (1971-1985). Series I biler er dyre, og det er heller ikke så mange å velge mellom på bruktmarkedet. Således anbefales heller en Series II eller III, som er langt hyggeligere priset. Mange av bilene har levd et tøft liv, så prisene starter lavt for dårlige eksemplarer. Selv kjøpte jeg en Series III for litt over 20.000 kroner for en ti års tid siden, og selv om den var dårlig, så var den fullt kjørbar. For under 100.000 kroner bør du kunne skaffe deg et virkelig bra eksemplar, hvor rusten er tatt hånd om, og hvor alt fungerer. Motorene er slitesterke, og uansett hvilken variant du velger av både bensin og dieselutgavene, så bør de klare 250.000 km før eventuell overhaling. Mye røyk fra eksosen er vanlig på gamle Land Rovere, det samme er sprukne grenrør, og et høyt oljeforbruk er heller ingen grunn til alarm. Det er først hvis motorene begynner å drikke veldig høye mengder olje, at du bør vurdere en overhaling. I motsetning til mange andre engelske biler, pleier motorene ikke å lekke mye olje, så det kan være et dårlig tegn hvis de gjør det.

Sjekk at radiator ikke lekker, og at slangen inn til motoren ikke er morken og sprukken. Girkassene er ikke spesielt solide. Det er en grunn til at man ikke skal prøve å kaste bilen i revers, når man har satt seg fast i terrenget. Da kan hele girkassen vri seg og rett og slett sprekke i stykker. En velholdt girkasse skal være lett å bruke, og girene går forbløffende lett inn (husk at Serie I og II har usynkronisert første og andregir). Hvis girkassen har en tendens til å hoppe ut av et bestemt gir under prøveturen, er ikke dette et godt tegn. Sjekk også at du lett får til å koble inn / ut firehjulstrekket. For nybegynneren er det greit å huske på at spaken med gul knapp er for firehjulstrekket, mens den med rød knapp er til høy og lavgir. På tidlige biler kan bakakselen begynne å lekke olje rundt pinjongen, som raskt kan føre til fullstendig kollaps. Drivakslene er svake, framfor alt de som kom fra Rover, spesielt på Serie II 109.

..ikke laget med tanke på autobahn-cruising

For en nybegynner uten erfaring med slike biler, kan det også være vanskelig å bedømme tilstanden til bilen under prøveturen. En gammel Land Rover er på mange måter mer som en traktor enn en bil, og man vil oppleve mye risting, skramling, vibrasjoner, støy og diverse lyder. Fjæringen er ikke laget med tanke på autobahn-cruising, og støynivået gjør at bruk av utestemme er påkrevd til enhver tid. Det er derfor greit å advare om at dette ikke er en bil for alle, men mer for de spesielt interesserte. Fjæringen består av bladfjærer, og med tanke på bilenes bruksområde bør du sjekke dem for sprekker og rust. Foringer må skiftes ofte, og slitasjen på bilens bremseanlegg, gjør at du bør sjekke dette grundig. Velfungerende bremser er et must hvis du skal takle bratte bakker og tøft terreng. Interiøret er mildt sagt primitivt, men da er det heller ikke så mye kostbart som blir ødelagt. Det elektriske systemet har svært lite å betjene, og er således veldig solid, men sjekk uansett at tenning, lys og instrumenter virker. Karosseripanelene er av birmabright aluminium, men ikke la det lure deg fra å gjøre en grundig rustinspeksjon, for resten av bilen er en potensiell rustbombe av bruneste sort. Chassis, torpedovegg, bladfjærer, dører, gulv, alt ruster, og chassiset ruster gjerne innenfra og ut. Finner du et rusthull i chassiset, så er sjansen stor for at hullet blir fem ganger større idet du begynner å hamre litt rundt det. Torpedoveggen er viktig for hele bilens struktur, og hvis den begynner å råtne i rust, er det virkelig fare på ferde. Sjekk rundt frontruten for rustbobler, det er som regel første faresignal i så måte.

I motsetning til Series I og II, har Series III en grill laget av plast (den har også en fullt synkronisert gearkasse, som mange nok vil oppleve som en bonus). Det gjør at du ikke kan gjøre Series I og II sitt kuleste partytrick, nemlig å bruke stålgrillen som grill. Hva er tøffere på din egen lille ekspedisjon i villmarken enn å ta av grillen på din Series II, for så å hive på et par feite koteletter. Men Series III tar igjen machofaktoren hvis du kjøper en av forsvarets gamle biler. Det er nærmest til enhver tid til salgs en ex-militær Series III på Finn, og disse bilene ble godt ivaretatt av forsvaret før de ble solgt til private hender. Hvis du i annonsen ser begrepene SWB eller LWB har dette sin enkle forklaring. SWB står for Short Wheel Base, og mange syns disse ser tøffest ut med sin 88 tommer lange akselavstand. I tillegg er disse best i terrenget (mindre sjanse for å bli hengende på buken over ujevne partier). LWB (Long Wheel Base) tilbyr imidlertid mer plass med sine 109 tommer i akselavstand.

Målt etter de fleste objektive kriterier, er en gammel Land Rover ingen god bil. Til det blir den for ukomfortabel, langsom og primitiv, men på den andre siden er det akkurat alt dette som gjør den til et ikon i bilhistorien. Ta deg en prøvetur. Dette er en bil du enten kommer til å elske eller hate. Selv elsker jeg klassisk Land Rover, men innser at ikke alle vil dele den oppfatningen. Bilen har i mine øyne en vanvittig sjarm, og byr på en ufiltrert mekanisk kjøreopplevelse som egentlig ingen annen bil kan matche.