- Den sier bare «Mer! Mer!» - 1966 Porsche 912

Bli med Refuel inn i Porsche-museet

Mange begynner bilinteressen med luftkjølt «folkevogn», og Geir er intet unntak. Men at denne bilen endte i hans hender er veldig tilfeldig.
- En kjenning av meg var innom på kaffebesøk. Han fortalte at han var på vei for å se på en Porsche som hadde stått utendørs i mange år. Denne sto bare rett over fjorden fra hvor jeg bor. Jeg ble umiddelbart interessert, og varslet han om at om han ikke ville ha den så måtte han si ifra. Han syntes det ble for mye jobb, og da var ikke jeg tung å be, forteller Geir.

Porschen kom til Norge først i 1996, og den har tidligere gått i Sverige. Dette har Geir sett fordi det svenske registreringsnummeret er sandblåst inn i siderutene. Bilen hadde stått ute i ti år da han kjøpte den, og vinduene hadde vært nede og panseret oppe. I tillegg hadde den blitt skjært i. Det var med andre ord en vanvittig jobb Geir hadde foran seg. Mang en kveld med sveising måtte gjennomføres, men det er Geir godt vant med allerede. Det vanskeligste var å finne de riktige delene.
- Jeg måtte lete mye for å finne nye framskjermer, panser og bakskjermer. Mange av disse ble bygget om og «modernisert» på 80-tallet, så deletilgangen er så som så. Også bakluke måtte jeg finne nytt av da den som sto på var fra en Turbo. Det førte til en intens leting stort sett over hele verden via internett, hvor jeg til slutt fikk kjøpt en god del shabby deler som jeg fikk reparert og fikset på.

Ramme og understell var i brukbar stand. Motor og girboks fulgte med bilen, men måtte overhales.
- I girboksen hadde et kronhjul skjært seg, trolig på grunn av for lite olje og massiv ulyd som følge av det. Det er muligens derfor bilen ble stående i utgangspunktet. Girboksen er bygget opp tre ganger, og sist gang gjorde jeg om utvekslingen, forteller Geir.
Bilen er karosserimessig i tilnærmet original stand. Bakskjermene er eneste unntak, da de er noe breddet.

Se video av Knut Olufs elleville RUF CTR3 Club Sport

Under bakluken ligger en 911-motor tatt fra en 1971-modell. Den er originalt 2,2 liter, men Geir har boret den opp til 2,3 liter med høyere kompresjon. Akkurat som originalmotoren så har han også montert triple Webere. Nevnte girboks er en 901 aluminiumsboks med fem manuelle trinn.
- Så var jeg griseheldig og kom over originale Fuchs-felger. De er på 6 x 15 foran og 7 x 15 bak. De så dårlige ut da jeg kjøpte dem, men det var ingen sak å få fikset opp i. Akkurat som på originalbilen så er det montert skivebremser hele veien rundt. Alt er renovert, og det er en lett bil, så bremsene holder i massevis, forklarer Natvig.

Videre forteller Geir at setene er hjemmelaget som er inspirert av originalstolene. De er senket en del i forhold til de originale, og de er trukket i svart skinn og et grått stoff. Også dashbordet er trukket i samme type skinn, og samme retroinspirerte kombinasjon ser man i dørpanelene. Instrumentene er originale.
- Rattet har jeg bygget selv fra bunnen av. Det er noe jeg pleier å gjøre på mange av byggene mine, så denne kunne ikke være noe unntak, ler Natvig.
I tillegg til egenprodusert ratt så har 912en fått en kurv i midtkonsollen så mobil, solbriller og lommebok slipper å forsvinne langt under setet hver bidige tur man tar.

Understellet er også i stort sett original forfatning. Fjærene er justerbare, og har blitt justert ganske lave for å gi bilen riktig stuk. Eksosen er levert av det danske selskapet med det kreative navnet «dansk», som lager repro-deler for Porsche. De originale headersene har Geir selv funnet og restaurert tilbake til god stand. Så var det den iøynefallende fargen da.
- Jeg hadde egentlig startet på en Karmann Ghia for kjerringa, og da hun fikk velge farge så ville hun ha noe «gullaktig». Da kjøpte jeg lik så greit et stort spann med gull-lakk med miniflakes i. Jeg tror jeg tok litt for godt i, for det spannet har jeg enda masse lakk igjen i. Uansett, jeg tenkte at det er ikke mange som lakkerer Porschen sin i en slik farge, så da ville jeg gjøre det, forklarer Geir.
Resultatet er overraskende bra. Overraskende fordi bilen kun er lakkert i et strøk. Geir forklarer at det egentlig skulle være en testlakk for å sjekke grunnarbeidet, også ble det aldri noe mer behov for lakkering.
- Den er skjoldete og lite fin, men jeg synes det egentlig passer bilen litt. Og i god Porsche-ånd så sparer man jo vekt ved å bare legge ett strøk, blunker Verdalingen lurt.

Puristene og originalpolitiet har kanskje hoppet av denne artikkelen for lenge siden, spesielt de som har bitt seg merke i 911 S-emblemet bak. Noen ville kalt bilen hjemmebygget eller custom, mens Geir beskriver det slik:
- Det er bare juks og fanteri. Merket er brukt fordi det var enkelt og få tak i og billig, noe som egentlig går igjen gjennom mange av valgene jeg har gjort på bilen, ler han.
Nå er det kanskje å dra den litt langt. Til slutt så er det viktig å huske at denne bilen hadde mest trolig stått på sitt 16. år utendørs hadde det ikke vært for at bilkunstneren fra Verdal hadde tatt bryderiet om å bygge bilen veiverdig igjen. Helrestaureringen ble i stor grad gjort helt selv og utført på knappe to år, samtidig som andre prosjekter pågikk, så store ord blir fort sittende løst når man skal beskrive prosjektet. Til tross for at det ikke er puristens kopp med te.

Inges beintøffe 1969 Porsche 356 Replica finner du her

- Bilen er veldig direkte å kjøre. Jeg brukte litt tid for å bli fornøyd med justeringen av forgasserne, men nå sitter de som et skudd. Det er mye motorlyd, slik det skal være, og med drivverket rett bak deg så hører man mye av hva som foregår. Dette til tross for at jeg har isolert litt ekstra i motorrommet. Den er svært villig, direkte og glad. Sammenlignet med en Volkswagen som bare sier «nei, nei» så sier Porschen «Mer! Mer!», til tross for at motorene i bunn og grunn ikke er så veldig ulike.

I bakruta ligger noe så snodig som en kalender fra 2017 fra Porsche Club Lithuania … (?)
- Haha, ja den ja. Jeg, fruen og bikkja var på norgestur hvor vi kjørte blant annet opp Trollstigen og  til Geiranger. Tilfeldigvis var det en stor delegasjon med moderne Porscher som vi alternerte med å stoppe på rasteplasser med. Til slutt stoppet vi på samme plass, og da var det en gjeng fra Litauen som kom bort for å slå av en prat og se nærmere på bilen. Det var stort sett rike pappagutter med moderne biler, men jeg jattet med og ble overrukket denne kalenderen som klubben hadde laget. Det er en gøyal historie, og jeg synes den passet fint bak der, smiler Natvig avslutningsvis.