10 rareste ekstrautstyr i bilhistorien
10 rareste ekstrautstyr i bilhistorien
10 rareste ekstrautstyr i bilhistorien

10 rareste ekstrautstyr i bilhistorien

Enkelte former for ekstrautstyr er mer uvanlig enn andre. Fra innebygd isbitmaskin til mobilt kontor, her er de 10 mest forbløffende options levert originalt fra bilfabrikken.

1969 Chevrolet Liquid Tire Chain - RPO V75

Kjøpte du en ny Chevrolet i 1969 fantes det et tilvalg kalt RPO V75 – Liquid Tire Chain. En gassfylt “sprayboks” var montert i hver innerskjerm bak, og trykkstyrt ved hjelp av vakuum fra innsugsmanifolden. Med en knapp i golvet, ikke ulikt en gammel langlysbryter, kunne man dosere ønsket mengde. “Sprayboksen” inneholdt noe kalt “Ice melting Aerosol” og skulle teoretisk sørge for at snø som hadde bygd seg opp i dekkets mønster skulle smelte og dermed føre til økt grep. Dette ble et svært kortvarig tilvalg og forsvant helt etter å ha blitt levert på noen få tidlige 1970-modeller. Har du en merkelig boks, eller et rundt hull lokalisert på innerskjermene på din 69/70 Chevrolet, har du sannsynligvis en av de svært få som ble levert med RPO V75 – Liquid Tire Chain. Man skal ikke ha mye fantasi for å se for seg en variant av dette tilvalget med VHT Traction Bite i stedet for Ice melting Aerosol.

Alfa Romeo 90 Stresskoffert

Under 80-tallet dukket begrepet stresskoffert opp, som et tegn på at den som bar en slik var en særdeles viktig person. Alfa Romeo tok trenden på alvor i sin modell 90 og innfelt i dashbordet kunne man finne en uttrekkbar og skreddersydd stresskoffert.

Chrysler Mod Tops

Chrysler er historisk ikke kjent for å spare på kruttet når det skulle lages noe for å skille seg ut. På slutten av 60-tallet gikk man ikke av veien for å produsere muskelbiler med heftige fargevalg, fartsstriper, dekaler og scoops for å tilfredsstille sine kunder, men hva de tenkte på da de lanserte de såkalte Mod Tops, er jammen ikke godt å si. Man kan bare spekulere om noen hadde røyket sokkene sine hos Chrysler eller om det var hippiebevegelsen som hadde inspirert designavdelingen til å gå rent bokstavelig - “Over the top”. Mod tops var laget som et ordinært vinyltak, men den tradisjonelle ensfargede toppen var byttet ut med et psykedelisk blomstermønster.  Mod Tops ble ingen stor suksess, og tilvalget forsvant etter bare to år.

Honda City og Motocompo

I 1981 introduserte Honda sin Motocompo – en sammenleggbar scooter som lett kunne plasseres i bagasjerommet på kompaktbilen Honda City. Over 50.000 slike scootere ble laget og Honda valgte å bruke ska-gruppen Madness i markedsføringen.

Chrysler Mobile Director

Alle direktører med respekt for seg selv bør ha en svingbar sjefsstol i «Western Steerhide» skinn, to telefoner, kopimaskin, en Remington skrivemaskin, diktafon og et konferansebord i 100 år gammelt «Old Claro» valnøtt. Ikke uvanlig for en direktør? Kanskje ikke i utgangspunktet, men når alt dette er pakket inn i en 1967 Imperial Crown Coupé blir det noe helt annet. Et sånt tilvalg kunne du få om du var villig til å blø med hele 597,40 dollar. Tilvalget ble kalt «Mobile Director», men ble ingen suksess og det skal visstnok ikke være solgt mer enn 81 biler med dette tilvalget i de to årene (1967-68) det var tilgjengelig. Prisen på tilvalget er en ting, men vi kan bare gjette oss til at direktører kanskje heller ville ha en annen form for kvalitetstid med sin sekretær i bilen, enn kjedelig kontorarbeid?

Rim Blow Steering Wheel

På slutten av 60-tallet ble det populært fra flere bilprodusenter i Detroit å levere såkalte Rim Blow Steering Wheels . Tanken var at den naturlige impulsen ved å gripe hardt om noe når man ble redd eller sint, skulle fungere i farlige trafikksituasjoner. En kontaktring på innsiden av rattet skulle føre til at man uten å løfte en finger for å lete etter hornknappen eller hornringen, bare kunne klemme hardt i rattet for å få hornsignal. Kvaliteten på rattene var heller dårlig og hyppige forekomster av konstant hornlyd eller hornlyd når man minst ønsket det, førte til at The Rim Blow Wheel forsvant fullstendig fra markedet etter bare noen få år.

Toyota Van isbitmaskin

Under 80-tallet introduserte Toyota en familiebil kalt Van. Med mulighet for å transportere mange mennesker i bilen, mente Toyota at det var helt på sin plass å ha en egen isbitmaskin ombord. Isbitmaskinen var på størrelse med en skoeske og sentralt plassert i midtkonsollen.

Ford «Swing Away» Steering Wheel

På 50-tallets konseptbiler kunne man se konturene av nyvinninger med styresystemer som joystick og flylignende ratt, men det tradisjonelle runde rattet har holdt fram som standarden i de aller fleste biler, helt fram til i dag. Før man fikk justerbare ratt i både høyde og lengde, var rattets posisjon låst i en posisjon, og mange biler var nødvendigvis ikke spesielt enkle å komme seg verken inn eller ut av uten at rattet var i veien. Trange racerbiler løste gjerne dette med avtagbare ratt og MB 300SL løste inn og utstigning lettere med et «flip down» arrangement. Ford innførte teleskopfunksjon på rattstammen ved introduksjonen av Thunderbird i 1955, men det førte ikke til at inn og utstigning ble noe særlig lettere. Da Ford lanserte 3. generasjon av Thunderbird ble «Ford Swing-Away» introdusert. Systemet var så enkelt som at man svingte hele rattstammen mot midten av bilen og vekk fra føreren, og dermed kunne man enkelt komme seg inn og ut på en elegant måte. I brosjyren om Thunderbird fra 1961 kunne man lese at «Swing-away» var en del av hva som gjorde deres «Personal Luxury Car totally new»

GM Hatchback Hutch

Med bensinkrise i verden kom også små biler inn i porteføljen til amerikanske bilprodusenter. Kompakt-klassen hos GM besto av biler som Pontiac Ventura, Oldsmobile Omega, Buick Apollo og Chevrolet Nova og hatchback-utgavene med en stor bakluke ble raskt populære. Billige biler med beskjeden størrelse, lavt bensinforbruk - først og fremst framstilt for unge kjøpere med begrenset økonomi. Camping er også ansett som økonomivarianten av overnatting, og kombinert med en billig bil ble «The Hatchback Hutch» raskt et populært tilvalg. Hatchback Hutch var ganske enkelt et skreddersydd telt til bilen, og kunne settes opp på få minutter og dermed hadde man sitt eget lille motell.

Oldsmobile Trans-Portable-Radio

Selv om idéen ikke var helt ny, og det europeiske markedet hadde sin make laget av Blaupunkt, introduserte Oldsmobile sin Trans-Portable-Radio i 1958. Radioen hadde sin plassering i dashbordet, men kunne trekkes ut og medbringes på piknik, på stranda eller der man ønsket å høre radio. Når radioen ble trukket ut, ble radiobraketten dekket av et fjærbelastet deksel i rustfritt stål, slik at man unngikk å få et gapende hull midt i dashbordet. Både Pontiac og Buick hadde en lignende radio, mens Chevrolet og Cadillac avsto fra å tilby sine kunder et slikt tilvalg. De portable radioene var uforholdsmessig dyre og kostet hele 146 dollar i Oldsmobile. Prisen var fire ganger høyere enn en vanlig portabel radio, og mye av prisen kunne nok tilskrives innretningen radioen var plassert i. Tilvalget ble dermed ingen storselger, og forsvant bare etter et par år.