8 biltrender vi elsker og hater
8 biltrender vi elsker og hater
8 biltrender vi elsker og hater

8 biltrender vi elsker og hater

1. Luftfjæring

At vanlige fjærer erstattes med belger som kan tømmes eller fylles med luft er langt fra nytt. Allerede i 1901 tok amerikanske William W. Humphreys en patent på en type luftfjæring for biler. Fra 1920 kunne franskmannen George Messier levere en type luftfjæring som ettermarked, og i 1922 kom hans eget merke «Messier» med luftfjæring som blir beskrevet slik: «de holder bilen oppe som om den står på fire gassbobler».
Citroën var tidlig på banen med sin utgave av den justerbare fjæringen på sin dyreste modell av Traction Avant, og et år senere, i 1955, på sin DS. Det amerikanske markedet fulgte etter, med 1957 Cadillac Eldorado Brougham. Rambler og Buick fulgte etter, før både Mercedes-Benz og Rolls-Royce kom med utvalgte modeller med luftfjæring.

Men det er ikke gamle originalbiler vi skal ta for oss her. Det er heller ikke med hovedargumentet at bilen skal være komfortabel, myk og enkel å manøvrere vi tar opp. Det er å få bilen så lav som overhodet mulig. Det er nemlig en trend som taktfast har blitt mer og mer populær de siste 20 årene, enten det er snakk om rodder, pickuper, ja hvilken som helst type bil egentlig. Trenden har til og med nådd motorsykkelverdenen. Å skamsenke bilen for så å heve den til kjørehøyde når det trengs er en ting, men noen tar den enda lengre med så store belger at man kan kjøre på tre hjul, og til og med hoppe med bilen. En bil som redaksjonen mener gjorde seg veldig godt med luftfjæring er denne Mercedesen.

2. Flammelakkering

Det er farlig å påstå, men i alle fall for meg er det ingenting som roper gammel hot rod som en velgjort flammelakkering. Her kan man også legge til custom-miljøet som kom etter hvert. Å bygge om biler har folk alltid gjort, og således har hot roder eksistert siden kulturen begynte å slå røtter i California på slutten av 30-tallet. Typiske modifikasjoner for en hot rod er motorbytte, vektreduksjon, moderne understell, samt å utfolde seg uten retningslinjer hva gjelder det visuelle. Og hva skriker vel mer «se på meg» enn flammelakkering?

Kulturen vokste, og populære blader som Hot Rod Magazine ble grunnlagt allerede i 1948, hvor flammelakkerte roder prydet coverne. På 50-tallet introduserte Cunningham racing-striper, og flere begynte også å blande flammelakk med racing-striper i rene fartsstriper. Flammelakk spredte seg som ild i tørt gress. Salt-racere begynte å lakkere flammer, custom 50-tallere, Corvetter, Thunderbirds osv. Flammelakkering viste rett og slett at her har du en bil som er bygget om. Som barn var det alltid «den bilen med flammer» som var kulest, og trenden har bare fortsatt og fortsatt. At det har vært en stor trend er udiskuterbart. Bare se på antallet flammelakkerte biler opp mot andre motivlakkeringer. Lekebil-fabrikanten Hot Wheels sin logo er basert på flammelakkering. Man kunne til og med få Chrysler PT Cruiser lakkert med flammer fra fabrikk(!).

Når det er sagt er det nok en trend som har stagnert litt de siste tiårene. Det koster tross alt litt, men kanskje er det bilmiljøet som har gått litt lei? Det var ikke mange flammelakkerte nybygg å se på SEMA i 2019, for å si det slik.

Se vår oppsummering av SEMA Del 1 her.

3. Negativ camber

Enkelt forklart: Camber-vinkel er den vertikale aksen og vinkelen et hjul står i. Om bunnen av hjulet står lengre fra bilen enn toppen er det en negativ camber, og motsatt vil gi en positiv camber. Nøytral camber vil altså gi en mer samlet slitasje på dekkene, mens justerte cambers vil slite mer på en side av dekkene. Men det er også positive virkninger med camber. Negativ camber er ofte brukt i motorsport for eksempel, for bedre kjøreegenskaper og bedre grep i sving. Negativ camber blir ofte brukt i nyttekjøretøy for å minske innsatsen man må gjøre for å få kjøretøyet til å svinge. Men negativ camber blir også brukt til andre ting som har mye mindre kjøreteknisk betydning. Det blir brukt for å sanke stilpoeng.

For med negativ camber får man nemlig brukt breiere dekk, samtidig som man får bilen lavere. Med negativ camber vil nemlig mer av dekket få plass i innerskjermen, og muligheten for en naturlig senk blir dermed større. Trenden har blusset opp veldig de siste tiårene, med japanske biler og japansk bilkultur som utgangspunkt. En annen bil som har hatt mye nytte av denne typen styling er Volkswagen boble, hvor man ofte kan se at de laveste har bakhjulene i en ganske vill vinkel. Stance-kulturen har virkelig tatt grep om denne trenden, og det blir spennende å se om den i større grad utvikler seg ut i andre typer bilmiljøer.
Et eksempel på en vakker boble med negativ camber har du her.

4. Pearlescent lakk

Populært kalt kameleonlakk her hjemme, eller skimrende lakk om vi skal direkte oversette til norsk. Altså lakk som bytter farge ettersom hvordan lyset reflekterer på bilen, eller hvilken vinkel du ser bilen fra. Det ble aldri en trend som tok helt vanvittig av, i alle fall ikke om vi snakker om typene som totalt endrer farge, men av og til kommer det en og annen bil med slik lakk rullende inn på et treff. Candy-lakk kan teknisk sett kategoriseres under skimrende lakk, og det finnes det en del mer av. Candy-lakk byter nødvendigvis ikke farge basert på refleksjon og sollys, men bytter heller nyanse, som får fargen til å se veldig dyp ut.

Candy-farger har blitt brukt i lengre tid, på alt fra Custom-biler til denne råe S2000, men de som bytter farge er sjeldnere å se, og vanskeligere å kategorisere. En ting som bør nevnes er at TVR på starten av 2000-tallet kom med kameleonlakk på noen av sine biler fra fabrikk. Både TVR T350C fra 2003 og TVR Tuscan kunne bestilles med byttende farger. Det faktum at foliering har blitt en ting gjør også at mildere versjoner begynner å vises i gatene.

5. Neonlys

Blinkende, pulserende eller statiske lys under og i bilen kom for alvor på tidlig 2000-tall, og mye av skylden kan legges på Fast & Furious-filmene, samt spillene fra Need for Speed som kom i kjølvannet av de første filmene. Man så disse lysene først og fremst på japanske tuner-biler, men også blant det amerikanske bilmiljøet ploppet det frem en del biler som lyste opp asfalten i forskjellige farger. Trenden tok nok aldri skikkelig av her i Norge, spesielt da det er forbudt å kjøre med. Men noen dristet seg frempå og monterte likevel. Selv om trenden gikk sin seiersgang i flere av de første Fast & furious-filmene, så døde den rimelig fort ut. Når var sist gang du så det?

6. Gigantisk musikkanlegg

Hva er vel vakrere enn å ikke høre lyden av en bil kjøre forbi, men kun en tung underliggende bass som gjerne skal riste i mest mulig karosserideler? Å ha et flott anlegg i bilen er vel og bra, for det er lite som å høre på musikk som i tillegg passer til bilen man kjører. Men for noen har det blitt sport, og selve byggingen av et størst og verst musikkanlegg har nesten blitt viktigere enn selve bilen. Vi har vel alle sett et desibeldrag hvor både vinduer og paneler bølger av den kraftige bassen.

Dette er en trend som bare har utviklet seg mer og mer ettersom stereo-teknologien har kommet fremover, men noe som kanskje det har blitt litt mindre av de siste årene ettersom at teknologien har nesten løpt i fra industrien. Men ingen glemmer vel Pimp my ride, da Mad Mike monterte doble 26-tommers MTX Jackhammere i en gammel isbil.

7. Pin striping

Det er ingenting som roper surfing og solnedgang på Santa Monica Beach, California, som en gammel rund bil med pinstripes. Kenny Howard (Von Dutch), Dean Jeffries, Dennis «Gibb» Gibbish og Ed “Big Daddy” Roth blir ofte trukket frem som opphavene til moderne pin striping i det Custom-kulturen vokste frem på starten av 50-tallet. Pin stripes brukes for å fremheve formene på en bil eller motorsykkel, og gjerne for å videre sette et personlig preg på bilen. Det finnes i teip-versjoner, men om man finner noen med en faktisk stø hånd så kan man også få pin stripes malt rett på bilen. Det finnes folk over hele kloden som har videreført tradisjonen, og man skal ikke lenger enn til nabolandet før jeg selv har vitnet en pin striper møte opp på treff med en verktøykasse med pin stripe utstyr, for å lage de herligste kruseduller på front, ved skjermer, på bagasjeluka, på interiøret, eller hvor pokker som helst man skulle ønske å friske opp bilen litt.

8. Svære felger

Felger. De finnes i alle størrelser, farger og fasonger. En sikker trend som har vart så lenge man kan huske er felger. Et sett med nye sko er kanskje den enkleste og mest effektive måten å endre uttrykket på din bil, og når man endrer felger er det ikke sjeldent at man går en tomme eller to opp. Men hvor mye større er for stort? Det krangles det ofte om, og her er meningene mange. Fra originalfolka som ikke vil endre noe, til de som kjører på 28 tommere.

Store felger har utspring i å faktisk være praktiske. Ønsket om lavprofil-dekk som gir mindre dekkvegg-fleksibilitet når man svinger. Den andre grunnen kan være for å få plass til større bremser. Men man ser også dagligdagse entusiastbiler som langt i fra er bygget for aggressiv banekjøring som kjører på syltynn gummi og masse felg.

En ting jeg la merke til under SEMA 2019 er at større dekkvegg begynner å få plass igjen innen biltrender. Biler som var bygget uten at det nødvendigvis var for kjøreegenskapenes del fikk større dekkvegg. Selvfølgelig var det for det meste drøssevis av tommer med felg på de fleste bilene der, men man kunne begynne å se det som kan bli en trendendring(?). Det funket i alle fall veldig fint, spesielt når bilmerkenes logo i hvitt, hvitsider og røde tråder prydet dekkveggen. Det blir spennende å se hvordan disse utvikler seg.

Se vår oppsummering av SEMA del 2 her.