“Apple Pie and Chevrolet” - 1960 Chevrolet Impala Sport Coupe

Denne artikkelen var på trykk i Amcar Magazine 1-2022

1960 så en verden i endring, og designere likte å pakke inn elementer fra fly og romfarts-industrien inn i bildesign. Det meste så ut til å ha vinger eller raketter festet til karosseriet et eller annet sted, selv om trenden var kortvarig. I løpet av få år var det meste borte, men modellåret 1960 bød fortsatt på mengder av slike detaljer kombinert med tykt stål. Noe som har gitt mange av disse bilene et langt liv.

I 1960 var Kate Williams en single kvinne som jobbet som sykepleier i Atlanta, Georgia. Siden hun bodde utenfor sentrum, var pendling nødvendig, og hennes valg som pendlerbil ble en ny 1960 Chevrolet “Impala Sport Coupe” som hun kjøpte hos forhandleren “Andean Chevrolet” i Atlanta det året. De neste to tiårene pendlet hun fram og tilbake fra Cumming til Atlanta, en distanse på tre kilometer. Noen lengre turer ble det aldri, og bilen forlot aldri staten Georgia de neste 52 årene. Kate kjørte og vedlikeholdt bilen i 22 år før hun gikk bort i 1982. Da hadde bilen passert 49.000 miles (78.000 km). Etter hennes bortgang ble bilen låst inne i familiegarasjen, hvor den ble stående gjemt og glemt i 30 år. Det faktum at bilen ble bygget hos GM sin fabrikk i Atlanta gjør historien enda mer utrolig, med tanke på hvor nær bilen holdt seg sitt fødested.  

Et ekte låvefunn
Etter tre tiår med lagring, bestemte familien seg for å selge bilen. Den ble freshet opp og lagt ut for salg i 2012. Den nye eieren byttet bremser, bensintank og andre ting som måtte til for å kunne kjøre bilen på veien igjen, og fraværet av rust på bilen etter å ha blitt lagret trygt og tørt, gjorde dette til ekte “barn find”.

Vin-platen indikerer at bilen kom fra fabrikk med en 283 V8 med toports-forgasser og tre-trinns manuell kasse. Som “Sport Coupe” var den velutrustet, og den var opprinnelig lakkert hvit med # 873 code red trim og optional tinted glass. Man kunne kanskje forvente at en slik bil ble oppbevart i et museum, men bilen ble solgt til Norge, hvor den etter to eiere, gikk til Halden hvor den ble forvandlet til hva den er i dag. En «retro cruiser”.

Uansett hva man måtte mene om moderne oppgraderinger, så er det ingen tvil om at det visulle aspektet her står til karakteren 10 av 10. Den røde finishen ser perfekt ut, og stancen er helt riktig utført. Det må ha vært et vanskelig å utføre en “Resto- mod” på en så hel og fin bil, men den voksende trenden med slike biler må ha vært hard å motstå.

Som et fyrtårn i nattemørket
Da jeg møtte eieren Ken Ronny Hauge i Halden sommeren 2020, ble jeg overrasket over å høre at bilen var ute på sin “jomfrutur”. Impalaen stod ut som et fyrtårn i nattemørket, og jeg skjønte at Ken var stolt over sin bil. Finishen og krommen ser helt ny ut, og den lave stancen er perfekt. Det er mange lave biler å se i Haldens gater, men denne skiller seg ut. Blant endringene som er gjort finner vi en 350 crate-motor, TH700 kasse, Magnaflow ss eksos, elektronisk tenning, oppgraderte bremser, senket fjæring, og mengder av små og store detaljer, fra aluminiumsdetaljer i motorrommet til hjulene. Utover det er bilen så original at den fortsatt har krittmerkene fra fabrikk. Intet er endret kosmetisk med tanke på chassiset, så bilen er som en tidskapsel med informasjon. Selv strøket med undercoating fra forhandler er intakt, og ingenting indikerer at bilen noensinne har hatt det minste lille strøk av korrosjon.

Interiøret er fullstendig originalt bortsett fra dørpanelene, samt rattstammen som måtte endres når TH700 kassen kom. Ground Zero matter ble lagt til for å eliminere støy under de originale panelene og I gulvet, og mye av æren for det fine interiøret må gå til Kate, som tok så godt vare på bilen.

Det beste av to verdener
Ken sier han alltid har vært stor fan av Chevrolet, og lojal til GM. Hans siste bil før dette var en radikal  1955 “Pro Street” Belair, men den ble solgt da familielivet og nytt hus tok førsteprioritet. Etter noen år fant Ken ut at det var på tide med en ny bil, med den perfekte familie-cruiser som mål. Etter hardcore-biler tidligere, var det nå på tide med en ny retning, og hans mor (som selv eier en fantastisk 1962 Impala) var viktig i letingen etter den perfekte Impala, som gikk på årene 1959-1963. Når denne Impalaen dukket opp, var det som om alle tilfeldigheter falt på plass nærmest magisk, og det var bare å slå til.

Bilen er ifølge familien perfekt og komfortabel, og mer enn romslig nok. Planer for Wilwood bremser og luftfjæring er på trappene, og tyder på at dette er en bil som kommer til å bli mye brukt av familien. Man kan mene hva man vil om oppgraderingene, men det er ingen tvil om at de har gjort bilen både mer pålitelig og sprekere. Det å gjøre noe morsommere enn det var må da være bra, så på en måte blir dette «det beste av to verdener» som møtes på midten.

“You can have your pie and eat it too” som de sier i USA, og hva kan vel være mer amerikansk enn “apple pie and Chevrolet”… alt det og den åpne veien blir til en flott oppskrift!