Back in brown – 1956 Volkswagen Boble

Året er 1994. I en bil sitter Filleonkel Ove Frøitland sammen med Morten Tønnessen i passasjersetet. Bilen svinger inn på det som er Mortens aller første Volkswagentreff. Det er her hele eventyret starter og folkevogninteressen begynner.
- Det er Ove som i stor grad er årsaken til at jeg idag har den interessen jeg har for VAG og da særlig Folkevogn. Han kjørte i sin tid Golf 1 og Golf 2. Ove har også 2 brødre som har betydd mye for min interesse for folkevogn. Sten er den ene og Geir er han andre. Jeg og Geir kjører dragrace med hver vår Boble sammen. Han har også mye kunnskap om motorbygging, så det er Geir som har hjulpet meg med motorbyggene mine, forklarer Morten.

Etter hvert som Morten vokste opp, så vokste også interessene. Han kjøpte sin første bil av Geir. En Volkswagen Type 3 Variant rett etter konfirmasjonen. Noen år senere ble det ei 65 modell Boble han kjøpte av Sten. Den gangen delte Morten et mekkelokale sammen med en vennegjeng som var svært aktive bilbyggere. I det lokalet delte de kunnskap og erfaringer med hverandre og hjalp hverandre å bygge biler. Miljøet var sterkt preget av gatebil-stuket, men Morten tviholdt på å bygge Boble. Da han endelig anså Bobla som ferdig skjedde det som er bilentusiasters store skrekk, bygget brant ned. Knust etter å ha sett brannvraket etter Bobla si tenkte Morten at det var på tide med en pause nå.
- Kompisene mine var ikke klare for at jeg skulle sette meg i sofaen, så en god venn hadde et Bobleprosjekt stående i en låve som jeg fikk til en rimelig pris av han slik at jeg fikk komme i gang igjen. Fantastisk hyggelig! Bobla hadde stått uregistrert på en låve i 30 år og denne dro hjem i desember 2009. Deretter plukket jeg den helt fra hverandre. Den gangen var dilemmaet om jeg skulle kjøre lavt og tøft eller om jeg skulle bygge bil med effekt. Her kommer igjen Ove og Geir inn i bildet. De driver jo med motorbygg og pushet på at jeg skulle kjøre på med høy effekt. Da var det bare å samle sammen handleliste og trykke «buy now», forklarer Morten.

Racemotor
Ove og Geir hadde snakket i gang Morten og han bestemte seg for å bygge en skikkelig heftig motor. Valget falt da på en 2,1 liters «wasserboxer» hentet fra en Volkswagen T2. Dette er en vannavkjølt boxermotor som Morten, i samarbeid med Geir, har bygd om til luftavkjølt. I korte trekk maskineres bort vannkappene i toppene. Deretter ble det boret nye hull til pinnboltene slik at de passet med de nye CB Performance 044 ultra wedge toppene. Disse er T1 topper som er CNC frest og portet. Vippetøyet er fra Pauter.  Det måtte også litt maskinering til for å kunne bruke T1 kam og løftere. For Morten var valget enkelt og han gikk for en JPM Raptor Kam. I bunndelen finner du ei 82mm DPR veiv med CB Performance 5,5 H beam råder, Chevrolet rådelager og ARP bolter. Innsugene er av typen CB Big Beef som er blitt kortet ned 35mm og sveiset sammen igjen. De er så matchportet med toppene for maksimal fløde og gir luft til to Weber 51 forgassere.
- Videre har jeg skaffet en KCR Girkasse som jeg har sveiset og forsterket girhus med forsterket sidelokk. Den er totalt ombygd og forsterket innvendig med Weddle gir, tyske lager, Guard diff og ei utveksling som er kjekk på stripa. Jeg har også valgt en clutchpakke som skal hjelpe meg med startene mine. Det er en Rev 6 clutch fra Ron Lummus Racing. Denne satte jeg inn i 2019 og har derfor ikke fått prøvd den skikkelig. Clutchen skal hjelpe meg på 60 fot tiden. Det hjelper ikke med 8000 omdreininger når du ikke kommer deg av gårde. Den har det perfekte slur for å få bilen raskt av startplata. Da motoren var ferdig benket vi 280 hestekrefter i motor med ei vekt på 746kg, forklarer Morten.

Øye for detaljer
Morten ville bygge en total bil som var gjennomgående i veldig bra tilstand. Han valgte derfor også å få lakkert bilen i en flott brunfarge som heter Texas Brown. Selv med det amerikanske navnet er det en originalfarge som Volkswagen hadde. Også denne er inspirert fra tips og råd fra filleonkel Ove. Morten synes det er ekstra gøy å sette sammen ting når det er nytt og nylakkert, noe som også vises på standarden på bilens finish. Journalisten av denne artikkelen finner det smått utrolig at en bil som brukes slik kan se så bra ut som den gjør, med tanke på at den sto ferdig lakkert i 2011.

Se denne: Roy Sørengs 1954 Volkswagen Boble

Det er ikke bare motor som må til for å få ned tida på kvartmila. Et godt understell er også veldig viktig for å få plantet effekten i bakken. Forstillingen på Mortens Boble er 2 tommer smalere enn originalt og har dropspindler som slipper ned bilen. Det er justerbare AVO dempere rundt om på Bobla som er justert slik at den setter seg akkurat nok når det grønne lyset gir signal om å gi full gass. Denne oppskriften har ført til at Mortens raskeste passering på Gardermoens kvartmil er på 11 sekunder og 98 hundredeler med 180 kilometer i timen over mål, det var med den gamle clutchen i 2017. Det er rimelig heftig av ei gammel boble. Noe av æren for at det går såpass fort nedover stripa skal også Hoosier dekkene ha.
- Når en har passert mål må en få stoppa bilen også så jeg har oppgradert til Wilwood kalipere med skiver og klosser fra Airkewld foran, mens det er original trommelbrems med justerbare fjærplate bak. Det er 28mm torsjonstag bak med triangelstag som er sveiset i karosseriet for å stive av bakenden. Innvendig er det veldig minimalistisk og enkelt. Et halvbur og en Kirkey aluminiumsstol med Simson firepunktsbelter, et Motolita ratt, Autometer instrumenter og en Bugtech girskifter, sier Morten videre.

Her kan du se Mortens beste tid på kvartmila:

Dragracing er som en familie
Det har vært en periode hvor ting har vært litt roligere for Morten nå de siste årene. Kombinasjonen mellom en verdensomspennende pandemi og familielivet som han deler med kjæreste og to barn i Lyngdal har gjort at dragracing har stått litt på pause.
- Jeg får fort blod på tann når jeg holder på, men jeg tror jeg skal si meg fornøyd med Bobla slik den er nå. Bilen er ikke noen fin langturbil, jeg trives best i den på Gardermoen. Det bråker noe voldsomt inne i den. Jeg håper at 2022 skal by på flere stevner slik at jeg får prøvd ut det nye oppsettet, sier Morten før han avslutter;
- Det er kommet en helt ny racerbane i Sokndal som er like ved der svigerforeldrene mine bor. Så jeg skal være så ærlig at det har kommet noen ideer om å bygge noe som kanskje egner seg bedre på en slik bane, slik at en får prøvd det også der borte. Men en ting er sikkert og det er at det vennskapet jeg har i Boblemiljøet, SCC treffene og dragracinga er det jeg brenner for. Jeg drar hvert eneste år på SCC treffet og da møter jeg igjen utrolig mange kjente fjes både fra Norge og resten av verden. Det er en utrolig flott gjeng. Det er rett og slett jul, 17.mai og nyttårsaften på en og samme dag.