Bajovarenes beruselse – 1975 BMW 2002 Tii
At denne bilen har stått i godt over 30 år skulle man ikke tro.
Bajovarenes beruselse – 1975 BMW 2002 Tii

Bajovarenes beruselse – 1975 BMW 2002 Tii

Dennis Gylthes 2002 er så umåtelig pen at BMW var villige til å grave dypt i pengesekken for å få bilen utstilt på deres museum i Bayern.

I 2019 var jeg i Kolbotn for å gjøre en videoreportasje på Henrik Thorstensens fantastiske Renault 5 Turbo 2. Før vi dro for å spille inn filmen tok Henrik meg med over til naboen hans. Han måtte bare vise meg noe før vi dro. I naboens garasje satt Dennis Gylthe og skrudde på en dønn strøken BMW 2002 Tii fra 1975. Restaureringen var i sluttfasen, og det var lite tvil om at vi måtte tilbake hit for å gjøre reportasje på denne bilen også. Det tok litt lengre tid enn vi hadde håpet, men nå er den endelig her! BMWen som får selv de høystsittende Bajovarene i Bayern til å sikle.

La oss først bli litt bedre kjent med eieren av bilen. Dennis Gylthe er 58 år gammel, og har bodd i Kolbotn siden han var 15 år. Til vanlig driver han møbelsnekring og tømrer-firmaet Interiør og modernisering AS, og interesse for motor og bil har han hatt hele livet.
- Jeg kommer fra en familie med bilinteresserte, og har naturligvis blitt matet med hobbyen fra både far og onkler. Da vi flyttet til Kolbotn var det mange rundt meg som skrudde bil, så interessen ble tatt enda et steg opp, og jeg kjøpte meg ei Boble som jeg kunne sysle litt med selv. Bilentusiasmen fortsatte å bre om seg, samt litt båt, frem til familie og unger ble førsteprioritet etter hvert. BMW-entusiast har jeg alltid vært, noe som blant annet har ført til tre stykk 530 stasjonsvogner og to X3er i mitt eie. Da ungene ble gamle nok til å flytte ut tror jeg kona så at jeg hadde lyst på bil igjen. Hun sa til meg at «herregud kan ikke bare du ta å kjøpe deg en bil?», ler Dennis.

Les også: Topp 5 vakreste BMW kåret av BMWs designsjef

En vårdag i 2017 sto Dennis i gata og pratet med naboen Henrik, og motorentusiast Thomas Nilsen. I likhet med kona pushet også de på for at Dennis skulle kjøpe seg entusiastbil.
- På ren intuisjon dro jeg opp mobilen og gikk på Finn. Der sto den! Helt tilfeldigvis! Den var midt i blinken for meg. Jeg la inn et bud, og fem minutter før budfristen var over ringte jeg selger. Jeg klarte å holde han på tråden frem til fristen hadde gått ut, slik at ingen andre kunne ringe å by over i det tidsrommet, smiler Gylthe lurt.
BMW 2002 Tii hadde vært en liten drømmebil for 58-åringen i en god stund. Det var noe av de tøffeste gateracerne fra da han var ung, og nå hadde han skaffet seg sin helt egen. Men det gjensto en del arbeid før den kunne komme på veien. Mye arbeid faktisk, når du skal gjøre bilen så ufattelig bra som Dennis endte opp med å gjøre.

2002-modellen kom som et resultat av at BMW holdt på slå seg inn i det amerikanske markedet, men de fikk et problem. Deres sportslige 2-liters motor på 105 hestekrefter, plassert i en 1600 Ti, klarte ikke de strenge avgasskravene i USA på den tiden. Både Helmut Werner Bönsch, BMWs sjef for produksjonsplanlegging, og Alex von Falkenhausen, designeren bak M10-motoren, hadde uavhengig av hverandre modifisert sine 1600-2ere med M10-motoren som ikke kom seg til USA. Da de fant ut sin samtidige modifikasjon, kom de med et felles forslag til styret i BMW om at de burde gjøre det samme med produksjonsmodellene. Samtidig etterspurte Max Hoffman, en amerikansk importør av BMW, om en sportsligere versjon av 02 kunne komme til landet. Slik ble den nye modellen «2002» født, og den klarte også avgiftskravene. 1600 Ti-linjen ble umiddelbart avskaffet da 2002 kom på banen. Dennis sin bil er en 2002 Tii (Touring international injection) som tok over for Ti i 1971, og totalt ble 38,703 eksemplarer bygget frem til 1975.

Akkurat denne bilen har norsk historie, og ble først solgt i Lillestrøm i 1975. Derfra gikk den til Stavanger, hvor den oppholdt seg til den ble solgt igjen i 1985. Allerede da var egentlig bilen klar for restaurering, og den nye eieren hadde nettopp det i planene for den. En skilsmisse og ny kone fra Frankrike satte dog en stopper for de planene, da halvparten av tiden dermed ble tilbragt nede hos Les Bleus, samt at et Jensen Interceptor-prosjekt ble prioritert før 2002en. Dermed ble BMWen bare stående på en låve i Dal, og der sto den frem til Dennis ble fjerde eier i 2017.
- Alt av dokumentasjon, servicehistorikk og alt mulig fulgte bilen, så man kan spore hele historien på den temmelig enkelt. Det setter man selvfølgelig pris på! Smiler Dennis.

Se video på Lars sin tøffe 1974 BMW 2002

På en bil som har stått i over 30 år så er selvfølgelig ikke alt i orden. Dennis plukket ned bilen totalt og gnikket seg helt ned til stålet før han var fornøyd. Ramme og karosseri ble sandblåst og epoxygrunnet, og noe smått ble sparklet. Alt ble så lakkert i industrilakk for å tåle steinsprut og slitasje bedre. Fargen ble BMW sin «Golf Yellow». En helt herlig gulfarge som ser både kvass og pastell ut, og med et fargespekter fra knallgul til grønnskimrete. Alt etter hvilket lys bilen står i. Dette var også bilens originalfarge. Dennis’ visjon var nemlig å bygge bilen som ny.
- Sjeldent kommer man over disse i matching numbers. De ble ofte kjørt hardt i sin tid, så det er ofte motorbytte, men her er alt originalt. I tillegg er jeg svært detaljbevisst, noe man jo må være med den jobben man har, forklarer Gylthe.


Understell, forstilling og bakstilling var fortsatt i god stand, så her var det bare litt oppfriskning som skulle til. Foringer, bremser, dempere, clutch og vaiere er dog byttet i splitter nye originaldeler.
- Alt som er byttet er bestilt hos BMW for at bilen skal være så autentisk som mulig. Det var viktig for meg å bevare helheten i restaureringen. Setebeltene skulle ha de riktige logoene. Batteriet skal ha den riktige merkingen, og frontruten skal ha de riktige stemplene. Det er ingenting som er spart på, forklarer Gylthe.
Det er slike detaljer som gjør at restaureringen går fra å være høyt opp på 90-tallet prosentvis perfekt, til å bli 100. Ikke alle deler er like enkelt å skaffe heller. Matter, dørtrekk og listverk var noe av det Dennis måtte skaffe via en BMW-entusiast i California.

Motoren som står i er selvfølgelig som nevnt matching numbers, som betyr en M10 på 2 liter. Siden den hadde stått og rustet fast er den boret opp 2 mm, og den har fått håndlagde stempler fra USA som er kortere enn originalt, med lengre råder som også er håndlagde. Disse fra Japan. I tillegg har den fått seg en litt annen kam på 293 grader, og en Kugelfisher-pumpe har tatt turen til og fra England for justering. Også motorrommet er umåtelig strøkent, hvor alt fra klistermerker til kjenneplate ser ut som det nettopp ble montert på fabrikken. Girkassen er selvfølgelig også original, som betyr en firetrinns manuell, og eksosen er totoms rustfri, håndlaget av Eksos Mester AS i Skien.
- Det som kanskje har vært dyrest og vanskeligst å få tak i er listverk og krom. Alt er nytt, og har kostet ei skjorte eller to. Men det var verdt det for å få den fine finishen, smiler 58-åringen.

Se også video på denne 1972 BMW 3.0 Sen på luftfjæring

Over til felgene, for her sitter det et sett med 13 tommers Minilite magnesiumfelger fra 1975.
- De vokser ikke på trær. Jeg hadde lagt inn en ønsket kjøpt-annonse på Finn, og plutselig en dag ringte det en pensjonist fra Gran på Hadeland. Han fortalte at han hadde en slik bil for mange år siden. Han skulle nå bli flyttet på gamlehjem og måtte rydde i garasjen. Innerst der inne hadde han funnet felgene, og når han så bilen min var han ikke i tvil om hvem han ville selge til. De var i perfekt stand, og jeg har ikke gjort noe annet enn å vaske dem, smiler Dennis.

Også innvendig er bilen helt vanvittig strøken, og da jeg fikk sitte på til Dennis på vei til foto-location var man mildt sagt bekymret for å dra med seg et løv eller noen form for småstein inn. Det lukter nybil her! Dørtrekkene og trekket i taket har han som nevnt skaffet selv. Resten er gjort hos Buland Interiør på Dal.
- Jeg fikk tak i originalt trekk fra Tyskland, og alt er trukket opp slik det ble gjort i 1975, med hestehårsinnmat og alt. Instrumenter er originalt. Det samme med kasettspilleren. Rattet er dog byttet i et nytt og smakfullt treratt fra Italia, forklarer Gylthe.
Bagasjerommet er like strøkent, trukket i grått og med originalt verktøysett fra 1975. Nevnte vi hundre prosent perfeksjon?

Bilen sto ferdig i mai for tre år siden, og til tross for at det er en morsom bil å kjøre med litt ekstra futt i den borede 2-literen, så har bilen fått statusen som «nesten for fin til å bruke».
- Den setter seg ordentlig når man gir på, spesielt takket være den todelte bakakselen, men med så mye tid og penger jeg har brukt så blir man nesten redd for å bruke den for hardt. Den blir stort sett brukt i pent vær og på kortere turer, men gliset sitter like mye da som om jeg skulle kjørt aktivt med den, smiler Koltbotningen, og fortsetter:
- Den har jo fått en veldig fin mottakelse. Voksne folk som kjenner bilen fra de var yngre har sagt at det er den fineste BMWen de har sett. På Oslo Motorshow i 2021 fikk jeg prisen for «Best Classic», og i ettertid har BMW i egen person oppsøkt meg. De ønsket å kjøpe bilen for å ha den permanent på museet deres i Tyskland, og de ga uttrykk for at de var villige til å grave dypt i lommene for å få det til å skje. Bilen er dog ikke til salgs, men jeg vurderer et annet tilbud jeg fikk, hvor jeg kan selv kjøre bilen til Tyskland og stille den ut på museet i et års tid. Går det i boks så blir jo bilen kjent over hele verden, og det er jo ikke akkurat hverdagskost!

Fremover er det naturligvis lite som skal gjøres med bilen. Den er like bra, om ikke bedre enn slik den kom fra fabrikk, så en vask og vedlikehold i ny og ne er det eneste som trengs.
- I tillegg er det gøyeste for meg selve prosessen med å bygge den opp. Søken etter deler, og motta deler for så å montere det. Når man tar ett og ett steg nærmere ferdigstillelse. Det er kulest for meg. For øyeblikket driver jeg med en 1600 Kabriolet fra 1969, også denne ganske spesiell, da den tidligere er eid av Mikhail Barysjnikov. Verdenskjent danser og skuespiller fra Sovjet. Planen er etter hvert at døtrene mine skal få seg en bil hver som de kan ta med seg videre og ta vare på, avslutter Dennis.