BMW racingfarger: Den ene fargen var ment som et frieri til en stor sponsor, men det gikk ikke som planlagt

Dekor og farger har enormt mye å si for hvordan man oppfatter en racerbil. Ville man husket Lotus sine Formel 1 biler fra syttitallet på samme måte hvis det i stedet for JPS sin logo og farger hadde vært Kiwi sine grønne farger? Jeg tviler.

Det fins enormt med vakre ikoniske dekorer opp gjennom årene i ulike former for motorsport, men som oftest er de relatert til sponsoren. Jägermeister betaler, da blir bilen oransje. Quaker State betaler, da blir bilen hvit og grønn. Osv. Men en type dekor står ut. BMW sine biler med sitt ikoniske trikolor i fargene lyseblå, fiolett og rød (som oftest mot en hvit bakgrunn). En ting er at racingfargene er utrolig vakre, men det mest spesielle er at det ikke handler om en ekstern sponsor. Her er det bilfabrikken selv som har kommet opp med dekoren, og jeg klarer ikke å komme på noen annen bilfabrikant som har lykkes så godt med å gjøre en racingdekor til sin egen som nettopp BMW.

Det er en tanke som slår meg idet jeg beskuer en ekstremt vakker BMW 3.0 CSL parkert ved siden av den nye BMW 3.0 CSL (som skal bygges i bare 50 eksemplarer) på en gressplen på Villa Erba i forbindelse med årets Concorso d’Eleganza Villa d’Este i Italia. Noen av dem som studerer bilene vil kanskje legge merke til en liten endring i den ene fargen. For den opprinnelige fiolettfargen har gått over til mørkeblått. Og da er vi inne på de virkelig store spørsmålene:

Hvordan kom man egentlig på fargene? Har fargene noen betydning og mening? Er de helt tilfeldige? Var det bare noen som rotet sammen noen farger og la de på en bil?

For å finne svarene må vi dra tilbake til 1972, og tre viktige menn for BMW på den tiden. Jochen Neerpasch (løpssjef og co-managing direktør for BMW Motorsport), Wolfgang Seehaus (BMW interiørdesigner), og Manfred Rennen (BMW eksteriørdesigner). I 1972 ble BMW M avdelingen grunnlagt for å fremvise de sporty produktene fra BMW, men det ble ikke det offisielle navnet før i 1993. I 1972 het den nystartede avdelingen BMW Motorsport.

En av måtene å skape en sterk identitet for den nye avdelingen var et stilig fargeskjema, og interiørdesigner Seehaus kom opp med fargene lyseblå, fiolett og rød. Lyseblå kommer fra det hvite og lyseblå flagget til forbundsstaten Bayern hvor BMW kommer fra (den eksakte fargekoden til den lyseblå fargen i flagget har aldri blitt konstatert). Den røde fargen står for motorsport, mens fiolett er en kombinasjon mellom de to, altså fargen man finner mellom blått og rødt på fargespekteret.

Noen tror at fiolettfargen er lilla, men det stemmer ikke. Ikke minst fordi fiolett er en virkelig farge, noe lilla ikke er. Isaac Newtons teori om lyset beviste at fargespekteret består av rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett.

Men ulike spørsmål melder seg uansett. På hvilken måte representerer rødfargen motorsport? Ifølge Marc Thiesbürger, som er racinghistoriker for BMW Group Classic, var rødfargen mest sannsynlig inspirert av Texaco, som da var store i motorsport (Emerson Fittipaldi ble verdensmester i Formel 1 for McLaren i 1974 i en Texaco-sponset bil). BMW var i forhandlinger med Texaco i 1972 med tanke på en større sponsoravtale, men forhandlingene strandet på slutten av året, og det ble aldri noe av avtalen. Så rødfargen var mest altså mest sannsynlig en slags vennlig gest til Texaco med tanke på en sponsoravtale. Thiesbürger har undersøkt tegninger i arkivene og har funnet Texaco-logoen inkorporert i ulike designforslag av Seehaus fra 1972. På det tidspunktet hadde BMW støtte fra Castrol, og det ville vært uvanlig å lage en rød stripe for å glede Texaco før forhandlingene var sluttført, men det var kanskje et forsøk på å få Texaco ombord. Her skal det legges til at også Neerpasch har bekreftet Texaco-historien, så da må vi nesten godta at rødfargen skyldes Texaco. Hvorfor man beholdt rødfargen etter at sponsoravtalen gikk i vasken er et annet spørsmål, men her så nok Motorsport-avdelingen det vi alle har sett: De tre fargene sammen er simpelthen nydelige, så da beholdt man dem bare slik. Neerpasch har også fortalt at M-fargene ble valgt fordi de vises godt på sort/hvitt bilder, som var mest vanlig på den tiden.

Etter at Seehaus hadde kommet med den opprinnelige ideen, finpusset BMW-designer Rennen selve designet på stripene, før de ferdiggjorte stripene for bilene kom fra designstudioet til Pierre Mendell.  Racedebuten for fargene fant sted i 1973 på ikoniske 3.0 CSL, og har opp gjennom årene blitt brukt på en mengde berømte BMW-modeller. Med tiden har det blitt en liten fargejustering på BMW-trikoloren, og fiolettfargen har gått over til mørkeblå.

Når det gjelder bokstaven M, dukket ikke den opp før i 1978 på M1, og siden da har alltid BMW-trikoloren og M blitt brukt sammen. Siden M1 ble designet av Giorgetto Giugiaro, kalles M-symbolet ofte for «Giugiaro M», selv om det ifølge Neerpasch var det grafiske designbyrået Müller fra Sveits som skapte BMW M emblemet.

“The creation and use of the BMW M colors can be viewed as a pioneering achievement in terms of corporate identity,” sier BMW Group Classic ekspert Thiesbürger. Så sant som det er sagt.