BØLL Air Nomad – 1956 Chevrolet Bel Air Nomad
1956 Chevrolet Bel Air Nomad
BØLL Air Nomad – 1956 Chevrolet Bel Air Nomad

BØLL Air Nomad – 1956 Chevrolet Bel Air Nomad

På Fyresdal reunion var det ikke bare bilene på stripa som var helt rå. Også på finbilparkeringen var det spesielt en bil som pekte seg ut som klassens bråkmaker.

PS! Denne artikkelen ble først publisert i AMCAR Magazine #10, 2018

Det er lite på norske veier som roper bølle som Espen Heldenius sin 1956 Chevrolet Bel Air Nomad. Blant blanke glis og polerte flak på finbilparkeringa under Fyresdal Reunion i år skilte den seg definitivt ut. Det til tross for den brune sjokoladelakken, krydret med patina, nesten går i ett med furutrærne i bakgrunnen og sanden på bakken. Om Aspic og Ruslebiffen, de to shady torpedoene fra Vazelinas hjulekalender, kom i bilformat, er det slik de ville ha sett ut.

Byttet merkefløy
Er det to ting Heldenius verdsetter, så er det et bøllete stuk, og en bil som kan brukes. Det reflekteres godt i både hans historie, og hans Nomad. 37-åringen har hatt en oppvekst med en far som kjørte Ford Mustang, så det er enkelt å se hvor han kommer fra. Det ble ikke akkurat mindre bilinteresse da far i tillegg dro hjem et Shelby-prosjekt på starten av 90-tallet, der Heldenius var svært delaktig i den lange oppussingsjobben. I likhet med sine brødre så falt ikke eplet langt fra stammen den gangen, og ikke lenge etter førerkortalder så hadde Heldenius kjøpt seg egen Mustang. Etter hvert ble det litt for A4 for mannen fra Salte. Han forteller at han setter pris på at biler er gjort litt med, og gjerne fått et spesielt særpreg som gjør at hver enkel bil er unik på sin egen måte. Derfor har han nå endt opp med denne bråkmakeren av en bil. Og man må være såpass ærlig å si at her har han truffet meget godt når det kommer til særpreg.
I tillegg til å ha foreldre og brødre som er bilentusiaster, har også både nærmeste familie og venner den samme interessen som Heldenius. Da er det enkelt å opprettholde bilhobbyen. Både samboer og barn er ivrige til å få sitte på, og Nomaden brukes trutt og ofte enten det er sommerferie eller juletrehenting. Slikt liker vi å se. Det blir også mange treff i løpet av en sesong, et godt eksempel er nettopp her i Fyresdal.

Bøllefrø
Som nevnt så ville Heldenius prøve seg på noe annet enn å ta opp Ford-arven som resten av familien en stund hadde innviet seg under. Han hadde tidligere prøvd en Chevrolet, og var svært fornøyd med det, så i 2013 surfet han på eBay for å lete etter noe litt mer ut av det vanlige. Da dukket denne opp og han slo til. Bilen kom med originalt hjuloppheng både foran og bak, men etter den ankom Vest-Norge har den fått overhalt både foringer og opphengskuler. Den har også fått sitt tøffe stuk ved hjelp av nye fjæringer, og den er droppet ned to tommer foran og tre tommer bak.
- Da bilen kom så var det bare primer og grunning på den, men jeg synes det passet bilen og det stuket jeg ville ha på den veldig godt, så jeg har bare kjørt med den slik som den er, smiler Heldenius.
Sammen med litt rustflekker og et par grodde sår i karosseriet så gir det en virkelig effekt og sjel over bilen. For å fremheve dette har Heldenius fått på svarte stålfelger. Foran står det 16x7 tommer på 205/55-16 dekk, og for å videre formidle det fremoverlente stuket, har bakhjulene på 275/50-17 dekk fått 17x9 tommer på de røffe felgene.

Nedgradert, for nå
Under det scoopa panseret står det en 355 (5,8L) V8-motor med to aluminiumstopper og 10,5:1 i kompresjon. Pakken skal til sammen yte rundt 340 hestekrefter, forteller Heldenius, men nevner også at motoren er nedgradert det siste året.
- Tidligere hadde jeg en 383 (6,3 L) strokermotor med smidd innmat og et 6-71 kompressor-kit. Jeg fant så ut at jeg skulle ha en LS2-motor, så jeg demonterte 383en. Så ombestemte jeg meg igjen, og derfor står det nå en midlertidig 355 i, ler Heldenius.
Girkassen er en 4-trinns manuell som har fått seg en ny clutch etter at bilen kom i Heldenius sitt eie.
Det vises at bilen har levd et langt liv, ikke bare på det mest innlysende i form av lakk, men også små detaljer som at både noen vinduer har sprukket opp, og at det er sprekker i diverse instrumentpaneler. Heldenius krangler litt med seg selv om det er noe han skal bytte ut eller ikke. Han innrømmer at det hadde vært greit å få byttet de, men samtidig gir de litt ekstra detaljer og historie som er skreddersydd til den totale bøllepakken som denne Nomaden er. Også interiøret skriker historie og sjel. Sofaen foran er såpass slitt at det mest luksuriøse løsningen i skrivende stund er å slenge et gammelt teppe over. Ikke noe man ville hatt i egen stue kanskje, men i denne detaljpakken av en bil så gir det ti av ti i stil. «Bad mother fucker» klistremerket i bakvinduet har neppe vært mer velplassert enn på denne.

Stukskryt
Til tross for å være en bråkmaker på utsiden, har bilen for det meste vært snill og grei å håndteres med.
- Det har vært lite problemer, men noe som har vært en gjenganger er bakakselen. Dette er den tredje i rekken, ler Heldenius.
Han forteller videre at bilen er svært god å kjøre. Bilen går beint både under akselerering og nedbremsing, noe som ikke er en selvfølge på slike beist. Dette skal Heldenius selv ha mye av æren for, da både styrekuler og foringer har blitt byttet etter at bilen ble stående i hans navn. For selv om bilen ser ut som et udyr, så er høy teknisk standard og sikkerhet førsteprioritet for mannen fra Salte. Det er spesielt forståelig når bilen brukes så mye sammen med familien.
- Jeg får mye gode kommentarer på bilen, og da spesielt på stuket. Her i Fyresdal er det flere som har sagt at dette må være den kuleste bilen på treffet, gliser Heldenius, som også legger til at han får mye skryt for at bilen blir brukt så mye som den gjør.

Juletrehentinga
Det har blitt mang en tur og mangt et treff for Heldenius og familien, men noe av det morsomste han har gjort med bilen så langt var da han hentet juletre i fjor. En mild vinter betydde en lang sesong for den hardtjobbende Chevrolet-vogna, så forrige desember stroppet han like så godt barna fast i baksetet og dro til det lokale senteret for å kjøpe noe å legge pakkene under. Juletreet ble stroppet fast med jekkestropper på taket, før familien kjørte videre og tok matvarehandelen. Mulig jeg blir historieløs her, men en mye kulere måte å frakte juletre på er vanskelig å komme på. I vintrene fremover skal Heldenius fundere på hvilken motor han skal la Nomaden få. For øyeblikket er det en 400 (6,5 L) Smallblock Pro charger som står høyest på ønskelista, så det blir spennende å se hva han finner ut av. Sofaen foran skal også byttes ut med stoler som er litt mer komfortable, og som har litt mindre bruk for teppe over seg. Det som er helt sikkert er at den påbegynte tradisjonen med å hente juletre, den skal opprettholdes i år også!

Se video av Lars Erik Blokkhus sin 1957 Bel Air her!

1956 Chevrolet Bel Air Nomad
I 1956 ble Chevrolet Bel Air-serien ansett som en svært luksuriøs bil. Et image Chevrolet selv var veldig interessert i å beholde. Derfor fikk Bel Airen rikelig med utsmykninger i form av kromdetaljer både innvendig og utvendig. Kromma hjulkapsler kom som standard, og Chevrolet hadde investert i ekstra kromlister rundt alle vindusgrupperingene. Ser vi bort i fra Beauville ni-seter-modellen, hadde alle andre Bel Airs tjukke tøytepper. Nomaden ble introdusert som en av to stasjonsvogner under modellnavnet Bel Air. Det spesielle med Nomaden var at den var todørs, og hadde et helt eksklusivt tak i form av å være en hardtop. Til sammen ble det produsert 7886 Nomader dette året.