Brutal Ascona – Over 400 hestekrefter godkjent for gatebruk

Opel Ascona, en gang en folkekjær familiebil som prydet det norske veinettet fra sin spede start i 1970 til produksjonen tok slutt i 1988. I løpet av den tiden ble det gitt ut tre forskjellige utgaver av Ascona. Ascona A kom i 1970 og varte frem til 1975. Du fikk den med tre forskjellige motorutgaver hvor den minste hadde et slagvolum på 1,2 liter og den største på 1,9 liter. Den hadde både tretrinns automat og firetrinns manuell på utstyrslista. Deretter dukket Ascona B opp i 1975, med et nytt design på bilen. Denne var tilgjengelig som både todørs sedan, samt firedørs sedan. Motoralternativene hadde blitt flere og det var nå mulig å få en med dieselmotor. I 1981 kom siste utgave som går under navnet Ascona C. Denne vant pris for Tysklands mestselgende bil i 1981, noe som kanskje kan være takket at de sportslige sidene ved Asconaen nå var ofret til fordel for komfort. Den hadde også forhjulstrekk, i motsetning til Ascona A og B som begge var bakhjulsdrevne.

Rune er den heldige eier av denne flotte 1980 Ascona B som er avbildet i denne artikkelen. Som nevnt i avsnittet over dukket denne opp på markedet i 1975 etter å ha blitt presentert under Frankfurt Motor Show samme år. Den hadde samme motoralternativ som forgjengeren fra starten av. Dersom du ønsket det, fikk du muligheten til å velge laminert sikkerhetsglass i frontruta i 1976 og i 1977 kunne du få kjøpt bilen med en 2 liters motor kalt 20S. Januar året etter var alle modeller utstyrt med elektriske vindusviskere og en dieselmotor ble for første gang tilgjengelig på en Ascona. I 1979 fikk Asconaen et mindre ansiktsløft med plastikkfangere og grå grill, og i januar 1980 fikk du endelig 2.0E-motoren med Bosh L-Jetronic innsprøytning i Ascona. Denne motoren hadde da kun vært tilgjengelig i Manta og Rekord tidligere. I 1981 var det hele slutt etter 1,2 millioner produserte Ascona B.

Heftig maskin
Det er nok ikke Asconaes historie du først og fremst ville lese om da du så Rune Nordbys bil. Forståelig nok, i og med at den ikke lenger er så fryktelig original lenger. Bilen er en 1980 Opel Ascona B som tidligere har gått på Rena, der Rune bor. Den gangen var det en helt vanlig 1300-motor i den, så det var på ingen måte noe å skrive hjem om rent effektmessig. Da Rune kjøpte den for 15 år siden var planen først å bygge en banebil, men det skar fort ut i et annet spor og en plan om å få det godkjent ble lagt.
- Jeg involverte Statens Vegvesen fra dag en og fikk godkjent en oppskrift av dem. Denne ble fulgt til punkt og prikke, men selv med søknaden i orden ble det utfordringer under godkjenninga hos Vegvesenet. Det tok lang tid og mange hadde nok gitt opp, men jeg kom til slutt i mål. Vognkortet er derfor gull verdt for meg, forklarer Rune.

Spec-lista på denne bilen er som et lang som et vondt år, men vi skal trekke frem noen av de virkelig deilige godbitene. Den originale 1300-motoren har for lengst blitt byttet ut. Det er istedenfor satt inn en C20LET som startet sitt liv i en Opel Calibra. C20LET er en turbomotor med 2 liter slagvolum som i original utførelse produserer 204 hestekrefter.
- Den er ganske ombygd denne motoren. Jobben er gjort av Protrim i Valdres. Innmaten har fått en real oppgradering med Cometic toppakning i stål, Wiseco-stempler og DP H-profilråder. Det er ettermontert underspyling av stemplene. Bunndelen er balansert og blokka har fått større kjølekanaler, samt at selve blokka er fylt med betong for å tåle mer. Toppen har blitt portet og så har den fått C20XE eksoskam og Kent innsugskam, med justerbare kamdrev fra Kent, Crower retainers, ARP bolter og custom innsug fra Protrim. Oljetilførselen er oppgradert med ny oljepumpe og bunnpanne fra FWD med skvulpeplater. Oljen kjøles deretter ned med en frontmontert oljekjøler, forklarer Rune.

For å få ekstra fres i sakene har Rune oppgradert alt på både turbosiden og eksossiden. Turboen som står på nå er en Garrett G25-660 som skal kunne levere 660hk, med Tial 44mm wastegate og Tial 50mm dumpventil. Bensinen mates fra ei Aeromotive A1000 drivstoffpumpe, gjennom en custom fuelrail og inn i fire Simens Deka 870cc dyser. Bensintrykket styres av en Aeromotive A1000 drivstoffregulator. Eksosgassen går så ut i et CP-S grenrør og videre ut i et rustfritt eksosanlegg med V-bånd hele veien. Hele denne oppskriften førte til at Rune bremset 414 hestekrefter på 1 bars turbotrykk som han har fått godkjent i vognkortet sitt. Dette fordi TÜV papirene fra Tyskland begrenset Rune til å holde seg innenfor 420 hestekrefter for å få dette godkjent hos SVV, men ut fra spesifikasjonene på motoren tror vi nok at den fint tåler denne effekten, og vel så det.

Med denne kraftpakken av ei maskin var det nødvendig med oppgraderinger videre på den gamle bilen. Ingeniørene i Tyskland hadde vel aldri trodd at en fyr på Rena skulle dundre til med et sånt effekttall på en Ascona 1300. Protrim lagde derfor et custom svinghjul til Rune som han monterte en fjæret sinterlamell fra Spec, med Sachs Racing trykkplate på. Dette er gjemt inne i ei femtrinns BMW 530d girkasse. Videre bakover har Uni-Cardan spesialbygd en mellomaksel som er skrudd fast i en Volvo 1031 bakaksling som er bygd om til 4-bolt. I denne akslingen har Rune satt inn ei Eaton TrueTrac sperre. Det bør med andre ord si at drivlinja på Runes Opel tåler en del juling før du trenger å bli bekymret for havari.

Like fin inni som utenpå
Runes Ascona er slående pen både i fart og stillestående på en parkeringsplass. Med K.A.W 100/100 senkefjærer og justerbare Koni-dempere så får den helt riktig stuk. Den har også spindler fra Opel Manta GSi som gir mer rattutslag og bærekuler med camberjustering, slik at Asconaen har fått helt riktig fitment på felgene. Felgene er for øvrig 3-delte Schmidt Revolution Modern Line i 8,5x16 og 9,5x15. Disse er bygget for å passe perfekt på bilen, og de sølvlakkerte tønnene står i fin stil med den grå BMW-fargen som bilen er lakkert i.
 - Det er også noen mindre detaljer jeg liker godt på bilen. Den har original GM Sport front med tilhørende speil og Ascona 400-vinge. Baklyktene er modifisert, også har jeg montert et sett med glatte Ascona C-dørhåndtak, sier Rune videre.

Åpner du døren på bilen kommer et deilig interiør til syne, hvor det har vært fokus på de små detaljene. Baksetene er sydd av en skredder som har tilpasset setene rundt buret på bilen. Det er en detalj som viser at Rune er opptatt av at ting skal være riktig når han først bygger. Skinnet i setene matcher Recarostolene foran som er utstyrt med et sett med firepunkt-seler fra Sparco, med tilhørende Sparco-ratt. Taktrekket og gulvteppet er sort og matcher dermed setene i bilen. Buret er lakkert i bilens farge, slik at dette også går igjen inne i Asconaens førermiljø. Rune har lagd et eget instrumentpanel for å ha Autometer-instrumentene sine i. I tillegg har han montert en AEM bredbåndslambda.

Mye god hjelp i gode venner
Runes historie med Opel starter allerede tilbake da han var bare en liten pjokk. Familien har alltid hatt Opel og da ble det helt naturlig at han også ville ha Opel da han kjørte opp. Da han ble 18 år ble han også en del av Opel-miljøet i Norge, noe han har vært i siden da. Rune trekker frem gode venner spesielt i Valdres og Trøndelag når han forteller om dette miljøet.
- Jeg har fått mye hjelp fra de som er i Opelmiljøet, i tillegg til de som jobber på samme verksted som jeg gjør. Selv er jeg kundemottaker og ikke bilmekaniker, så det blir litt prøving og feiling. Da er det godt med god hjelp når en står fast. Protrim i Valdres har vært spesielt viktig for å komme i mål med dette prosjektet, forteller Rune.

Bilen sto ferdig i 2021 etter en omtrent ti år lang byggeperiode. Det koster for en hvermannsen å bygge en slik bil, så ting tar tid. I tillegg har Rune blitt far til to jenter i løpet av disse 10 årene, noe som også bremser farten på et slikt prosjekt. Noen andre Opelprosjekt har det blitt innimellom og en par amerikanere har nylig sneket seg inn i garasjen. Rune understreker dog at også dette er GM, så han er trofast.

Rune er også del av bilmiljøet i Rena, og på sommeren arrangerer de biltreffet «Bildilla». Treffet har bilutstilling, burning, rebusløp og konserter. Alle biler i alle aldre er invitert på treffet som foregår i Rena sentrum.
- Jeg er egentlig kjent for å være en pirk. Når ting først er bygd ferdig på bilen og ser bra ut, er jeg veldig påpasselig så det ikke går i stykker. Derfor bruker jeg bilen veldig pent til vanlig. Under Bildilla i år ble jeg likevel så ivrig av å se på all moroa på burneringen, at jeg valgte å prøve selv. Det var skikkelig gøy og med den effekten jeg har så var det bare å mate på gir. Det var skikkelig moro, avslutter Rune.