Brutal Blue – 1969 Chevrolet Camaro

PS! Denne artikkelen ble først publisert i AMCAR Magazine #2 – 2024

Da jeg vandret rundt på årets Mjøstreff kom det smygende en helt vill Camaro. Du vet, den typen bil hvor du bare blir stående og gape etter den når den passerer. Litt senere på treffet får jeg huket tak i eieren på bilen. Einar Klemetsdal. Det viser seg at dette er bilens aller første tur etter at den fikk skilter. Slikt blir det dagsferskt stoff for magasinet av, for etter treffet måtte vi selvfølgelig ta en runde med bilder av tiårs-prosjektet hans, som endelig var ferdig.

Beistbyggeren
Einar er en 52 år gammel kar fra Øyer i Hafjell. Her har han bodd hele livet, fra å først ha vokst opp øverst i bygda, til nå å ha kjøpt hus nederst i bygda. Bilinteressen fikk han gjennom sin far. Han var først og fremst Alfa Romeo-mann, men Einar husker godt den gangen faren hadde en 1954 Chevrolet, omlakkert i grønn metallic. Den gav veldig inntrykk den gangen, og det er kanskje først og fremst der frøet ble sådd. Yrkeslivet har gått innen bilbransjen hele veien, og det har først og fremst gått i Opel, noe som passet godt for en selvutnevnt GM-mann.
- Ikke for det, jeg er åpen for alle typer biler og byggestiler. Variasjon er viktig for meg. Det er like gøy med en strøken original Toyota Celica som et vilt custom-bygg. Selv har jeg blitt veldig glad i Classic Chevy og hot rodder. De er brutalt tøffe, men det er et kostbart marked å komme seg inn på, spesielt om 1932 Roadster står høyest, forteller Einar.
Med det sagt så har det ikke vært mangel på tøffe biler i 52-åringens eie så langt heller. For å nevne noe kan man jo trekke frem en 1944 Flat Fender Willys Jeep med 35 tommer Mickey Thompson, 5,9 liters V8 og ombygd fordelingskasse med alle typer tenkelig drift. Denne kjørte han blant annet offroad-konkurranser med. Ellers kan også en Kadett C City med 2-liters 16v turbo, 300 hester, 440 Nm, 5 trinns girkasse og Volvo bakaksel med Truetrack-sperre som ble flittig kjørt blant annet på gatebil nevnes, samt en 1978 Vauxhall Cavalier L i original utseende, men med en 2-liters 16v sugemotor og Honda S2000 girkasse. En bil det aldri har vært rust på. Gromme greier, med andre ord, og mye tyder allerede her på at motor og drivlinje er en av de tingene Einar liker best å drive med.

Hai-vibber
Neste prosjekt skulle dog ikke bli verken den etterlengtede hot roden eller en 1955 Chevrolet. Det ble heller en tredje liten drømmebil.
- 1969 Camaro er en gyllen modell for meg, og har vært det i alle år. Som Opel-mann minner fasongen meg litt om Ascona B, og det er jo aldri feil. Førstegenerasjon Camaro med pro touring-stil er jo bare steintøft. Designet minner veldig om en hai, med den spisse snuten, haikjeft-grill, gjeller langs siden, profilene i skjermene og dørflatene, og store runde øyner som stikker litt fremover i form av lyktene. Sistnevnte er også grunnen til at jeg ikke liker RS-lokkene på denne bilen. Det ødelegger hai-temaet. Til og med taklyset har profilen til en hai. Det er for gjennomgående til at det er tilfeldig, og jeg liker det!
Eksemplaret du ser i dag kom inn i landet i 1987, men trolig var bilen i såpass dårlig stand at den ble sett på som et prosjekt allerede den gangen. En bekjent av Einar kjøpte objektet i 2006, uten at noe nevneverdig hadde blitt gjort med den så langt, og i god tro om at bilen skulle være et forholdsvis enkelt prosjekt. Der ble den dog også stående, og akkurat som tidligere eiere så gikk ikke prosjektet særlig fremover her heller, men ble heller sittende stille i et oppvarmet hobbyverksted. Einar hadde nylig fått plantet en tanke om å utforske LS-motorer på denne tiden, og plutselig dukket tilbudet om å kjøpe Camaro-prosjektet opp.
- Jeg visste jo om bilen, men akkurat da sto den med en 502 Big Block og TH700-kasse. Jeg var oppslukt i LS-ideen den gangen, så om det skulle bli aktuelt så sa jeg at han måtte kvitte seg med drivlinjen først, forteller Klemetsdal.

Prosjektet endrer retning
I 2013 fikk Einar beskjed. Drivlinjen var solgt videre, og da var det bare for 52-åringen å slå til på Camaroen.
- Det gjorde jeg også. Det viste seg dog at dette var litt mer enn et lett restaureringsobjekt! Tidligere hadde bilen fått seg mange tjukke lag med grunning, som da skjulte mye av de større feilene den hadde. Blant annet fant jeg et lag med vinrød celluloselakk som var helt håpløst å bli kvitt. Alt måtte dog bort, så her var det bare å stå på og få bilen plateren, forklarer Einar.
Camaroen hadde en god del rust i nedkant av vinduene både foran og bak, en høyre bakskjerm som trengte en del kjærlighet, samt litt småfiks her og der. Gulvet var derimot overaskende bra.
- I utgangspunktet hadde jeg bare tenkt å sette den i stand til en fin originalbil med moderne drivlinje, men ettersom jeg kom lengre og lengre inn i demonteringen så gikk jeg bare grundigere og grundigere til verks. Nye deler kom fra Ecklers i USA, og etter en stund så karosseriet bra ut, smiler Klemetsdal.
På tide med understell. På bilen sto det nå to singelblad og en 10 bolt bakaksling med knekte bladfjærer. Einar synes mildt sagt ikke det var det mest spennende man kunne finne, og med det hadde snøballen allerede begynt å rulle.
- Jeg gjorde litt research på bakhjulsoppheng, og da ble man jo eksponert for masse kule biler og løsninger innen pro touring-segmentet. Mini tubs ble fort et must for å kunne få på plass større dekk bak, og med gode råd og finfin service fra Pro Touring Support så landet jeg på Detroit Speed sin verstingutgave av en firelink, nemlig Quadralink. Dette ble fulgt opp med Moser 9-tommer med full floating stikkaksler som ligger i Corvette C5 hjullagerhubber. Dette er genialt, da jeg kunne plukke bremser rett fra nevnte Corvette. Jeg satt på en nyoverhalt original forstilling, men før jeg rakk å få på plass denne så hadde jeg fått prøvekjørt en original Camaro, og det var underveldende greier. Mer båt enn bil. Dermed ble det ny telefon til Pro Touring Support, for nå skulle det bli splitter ny forstilling også, ler Einar, og innrømmer at her endret prosjektet virkelig retning.

Hai i jetstrømmen
Dermed ble det bestilt subframe connectors og Detroit Speed Hydroformed forstilling, med medfølgende tannstang og samme Corvette-nav som på bakstillingen. Med dette på plass var det tid for en liten lakkrunde, og alt i understell, gulv, foringer og torpedovegg ble lakkert i sort. Einar har gjort omtrent alt selv i egen garasje, men hadde som de fleste av oss også bruk for gode tips av både bekjente og proffe.
- Kanskje det jeg kan minst om er siste finish før lakkering. Nabolokalet av jobben er et lakkverksted, så jeg har tilbringt mang en lunsj over hos dem for å få tips og triks. Omtrent det eneste jeg ikke har gjort selv er selve lakkeringen, som Krekkes Autorep har utført for meg. I starten tenkte jeg på en Marrakech-aktig brun-beigefarge, men så hadde en bekjent av kjerringa kjøpt en Subaru BRZ som jeg fikk tatt en titt på. Den fargen synes jeg var knalltøff, så jeg fikk ordnet en fargeprøve lik den. Jeg synes dog den ble litt for lilla-aktig i gjenskinnet, så den traff ikke hundre prosent. Så ble det en tur til SEMA med noen bekjente, hvor jeg var veldig våken på farger på muskelbiler, og da fant jeg den perfekte fargen. Corvette sin Jetstream Blue fra omtrent 2010. Da jeg kom hjem fikk jeg lakkert en prøve på bagasjelokket, og der satt den! smiler Einar.

Modernisering og detaljer
Det er også gjort noen grep ellers på eksteriøret. Alle lister er fjernet, og foran står det en Z28-leppe. Bakplaten er lakkert sort for å bryte opp litt, og for å matche de andre sorte detaljene på bilen. Fangeren bak ble dermed også lakkert i sort, og den er kortet inn halvannen centimeter i bredden for å føye seg bedre inn i karosseriet. Fangeren foran er også lakkert, rett og slett for at den ligger så fint inntil karosseriet fra før at den forsvinner ved hellakkering. Ellers finner man svartfargen igjen i grill, rundt lykter, i rillene i panseret og selvfølgelig bak. Under panseret kom hele grunnen til at bilen ble kjøpt på plass. En moderne LS-motor. Dette er en seksliter med ny kam og høvlet topplokk, samt at det er montert Holley Terminator X-bensininnsprøytning. Større innsug, stort gass-spjeld og andre småting er også montert. Dette, samt mye annet er skaffet via LSX Garasjen, som Einar påpeker at har vært veldig fine å ha med å gjøre. Headersene går ut i et hjemmesnekret 3-tomsanlegg, som avsluttes med to smukke Apple-potter.
- For å få riktig lyd, og for å fjerne den klassiske sangen som er i et rustfritt-anlegg, så har jeg bygget deler av eksosen i blekkrør. Man hører faktisk litt forskjell på det, og sånne småting er ofte viktig for meg da jeg bygger bil, forklarer 52-åringen.
Bremsene er som nevnt fra C5 Corvette, og kan også oppgraderes om det etter hvert skal friste med større effekt under panseret. Felgene ble også en helt egen historie.
- Jeg hadde sett for meg hvordan jeg ville ha felgene, men jeg kom nok i kontakt med litt feil folk fra starten av. Jeg ringte land og strand rundt, men det var få som virket veldig villige til å ta på seg hjelpen med å skaffe spesialbestilte felger på mål. Etter mange telefoner og mailer kom jeg omsider i kontakt med et firma som hjalp meg, og vi kom fram til at BS Forged TD02 var et hjulsett som ville passe bilen ypperlig, forteller Einar.
Felgene ble bestilt på mål, og Klemetsdal fikk etter hvert arbeidstegninger i retur. Det gikk litt mailkorrespondanse frem og tilbake, da det virket som at BS Forged ikke forsto helt hva Einar var på utkikk etter, men da han påpekte at han ville ha felgene så konkave som mulig, da forsto de endelig.
- Jeg hadde egentlig sett for meg et svart sett med blank kant. Det fikk de dog ikke til, så det ble bestilt med børstet kant med klarlakk i stedet. Da felgene kom så var de helsvarte. Pussige greier, men jeg tenkte som så at passformen ble i alle fall helt riktig, og de så ikke så verst ut tross alt! Jeg skal gjøre noen justeringer i vinter ved å krydre litt med blanke detaljer, slik som blanke muttere, og kanskje slipe ned navkoppen og få den blank, slik at den popper litt ut, forklarer Einar.
Settet er på 19 x 10 foran, og 20 x 12 bak. De er omkranset av 275/30-19 dekk foran, og takket være mini tubsene er det plass til svimlende 325/25-20 dekk bak. Det ser intet annet enn hysterisk tøft ut!

Nøytral innvendig
Det har vel kommet godt frem allerede at Einar er en mann med sans for detaljer. Svartfargen som går igjen over i detaljene på utsiden av bilen, dominerer innsiden. Her er det skaffet heftige Sparco Classic sportstoler med separate nakkestøtter, noe som Einar mener er viktig for å få den riktige klassiske looken. Tunnelen er bygget ut en god del for å få plass til den store girkassen, og hele interiøret er trukket i helsort, inkludert taktrekk, dørtrekk og tepper. Rattet var det en kompis som hadde, så der ble det byttehandel mot de originale stolene. Dakota Digital står for instrumenteringen, som beholder de analoge nålene med metrisk visning, men har alle målemuligheter som man kan tenke seg på det lille displayet ellers. Enten man vil se bensinforbruk eller 0-100.
- Foran girspaken ligger displayet for Holley Terminator X-innsprøytningen. Jeg har ikke bestemt meg helt for hvor jeg skal ha den enda, så foreløpig får den ligge der den gjør, forklarer 52-åringen.
For det gjenstår enda noe småpirk på bilen. Som nevnt var dette den første turen ut etter at Camaroen fikk skilter, så noe småtteri må man jo ha å gjøre på vinterstid også!
- Bilen ble godkjent 8. september, og den prosessen gikk veldig fint. Alt var søkt om på forhånd, og gode samtaler med biltilsynet gjør susen! Målet med bilene mine er at de skal være enkle å håndtere. Som å kjøre en hvilken som helst annen bil. Det føler jeg at jeg har klart. Den føles naturlig. Du må ikke røske i girspaken eller pumpe bremsene, eller kjenne bilen på noe vis for å bare ta en tur. At bilen var utrolig lettkjørt og fin på rattet fikk jeg også påpekt fra biltilsynet, og det er jo alltid gøy å høre fra folk som kjører mye ombygget. Selvfølgelig er det litt sporing å skimte på de mest slitte veiene, men såpass må man nesten forvente med så breie dekk. Jeg skal se litt nærmere på hjulvinklene i vinter, så kanskje jeg blir kvitt det lille som er der også. Med det sagt, så sitter jo bilen som et skudd på veien. Jeg er mektig imponert over delene fra Detroit Speed, det må være lov å si, skryter Einar.

Ser frem mot 2024
Etter ti år ble altså bilen klar for veien, og hvilken bil det har blitt! Stuket, hjuloppsettet og fargen oser det bare ren klasse av.
- Jeg må si meg temmelig fornøyd selv også. Jeg synes jeg har fått til en helhet på bilen. At ting henger sammen. Det er ofte det vanskeligste å få til. Men det har vært mye grubling for å få det til også. Hvem vet hvor mange timer som har blitt brukt på å se bilen på forskjellige avstander? På å teipe opp en stripe her og skjule en detalj der for å få sammenhengen helt riktig? Det har knaket godt oppi hodet her noen ganger, forteller Einar.
Han rakk å få på et par tusen kilometer på nybygget før snøen kom i høst. Mjøstreffet, og et Cars & Coffee eller to var det han rakk denne sesongen, men han håper 2024-sesongen blir fylt med treff og gode minner.
- Så i vinter blir det litt klarlakkjobbing, da jeg ser at noe av grunnarbeidet kunne vært gjort bedre. Samtidig må den ikke bli så fin at jeg ikke tør å bruke den. En steinsprut skal ikke stoppe meg! Ellers er det bare en liten feil jeg har merket meg som må utbedres. Det er om jeg gir på litt mye i en krapp sving, si rundt en rundkjøring, og samtidig har lite bensin på tanken, så kan jeg dra inn litt luft. Det står først på fikse-listen. I fremtiden kan det hende at det kommer litt mer effekt på motoren også. Bilen er bygget slik at det er mulig, så vi får se hva det blir til. Til sist må jeg få rette en stor takk til alle bekjente som har kommet med gode råd, spesielt på karosseri og lakk-delen, avslutter Klemetsdal.