Bygdetullingen – 1979 Volvo 242 16V Turbo

Skylaget henger tett over Gol mens Lars Haugen med stødig hånd fører Volvoen sin rundt i bygda for å vise Refuels utsendte journalist hva maskinen hans er bygd for. Han legger inn tredjegir og den nybygde motoren våkner til live. Lyden av eksosen og en turbo som nå også vil være med på leken overdøver alt inne i bilen før hekken på den gamle Volvoen river seg løs. Gateslicksene som Lars har montert på gjør alt de kan for å klistre seg fast til asfalten, men det er forgjeves.   

Bitt av basillen
Lars Haugen er oppvokst i Bagn i Valdres, men flyttet over til Gol i 2009. Han jobber til daglig som servicemekaniker på anleggsmaskiner. Den mekaniske biten festet seg tidlig, mye takket være en Amcarfrelst far. Allerede i 5-6 årsalderen bygde Lars og faren gokart av skrapstål og det en hadde liggende av motorer. Etter hvert som dunet på leppa vokste ut og stemmen ble grovere, ble også Lars sin interesse for biler større. Da han var 15 år gammel kjøpte han sitt første bilprosjekt. En 1986 Opel Manta B GSI. Etter dette har det gått slag i slag med Kadett C, Manta B og Ascona B. Lars var så til de grader bitt av basillen og Opel var medisinen.
- Jeg har alltid hatt veldig sansen for ombygde gatebiler og det førte til at jeg kom over en Ascona B med forgasser-turbomotor. Rimelig spesielt sammensett motor med Mercedes evo stempel, Opel blitz topplokk, Scania lastebilturbo med forgasseren foran turboen. Et system som pressa ut snille 260 hestekrefter, forklarer Lars.

Når Lars får spørsmålet på hvorfor han endte opp med Volvo, ler han.
- Jeg har egentlig aldri likt Volvo. Som du sikkert har skjønt var det Opel som var greia, men så har det seg slik at jeg ville ha en bil som var enkel å godkjenne med turbomotor og der har jo Volvo gjort det ganske enkelt for oss bilfolk da.  Etter at jeg hadde jakta litt etter et aktuelt objekt fant jeg denne. Den var allerede godkjent med 16V turbo og var dermed et perfekt utgangspunkt for meg. På den tiden hadde jeg en Audi S2 med 600 hestekrefter, komplett understell og hele hopprennet. Han med 242en ville bytte med den og selv om det trolig var en dårlig deal rent økonomisk fra min side godtok jeg. Nå har Volvoen uansett blitt et stort tapsprosjekt, ler Lars.

Spenstig maskinist
Volvoen var ifølge Lars rimelig falleferdig på det tidspunktet. Det kunne se ut som de hadde demontert bilen for å spare deler, for så å slenge den sammen igjen med andre deler før Lars overtok den. Den hadde som nevnt en Volvo 16V turbomotor med WRC-kopi innsug, turbonetics turbo, og electromotiv datasprut. Det at bilen opplevdes som lurvete ble bekreftet etter en 4 mil lang kjøretur. Da takket kryssbolten på det ene stempelet for seg og førte til et totalhavari. Det var da det omfattende prosjektet begynte.
- Jeg er på ingen måte noen karosserimann, så det var fint at karosseriet var i såpass god stand at jeg ikke trengte å tenke på det. Den er blitt lakkert en gang for rundt 20 år siden, så den er i god bruksstand. Da kunne jeg fokusere på det tekniske. Med meg på laget har jeg hatt Torgeir Pedersen hos Scimec Motor. Dessverre har det blitt noen motorbygg på grunn av følgefeil på det første motorraset. På den første motoren var det enda oljespon i oljekjøleren fra det første havariet, som igjen førte til et nytt havari. Deretter ble en ny bunndel bygd opp som lakk kjølevæske mellom topp og blokk. Dette kosta på nytt en oppbygging før Torgeir Pedersen knakk koden og fant ut at topplokket måtte være synderen.  Da gikk det en faen i Torgeir og han satte sammen den motoren jeg har nå, et kunstverk uten sidestykke sier Lars.

Torgeir Pedersen kasta seg på og begynte på blokka. Den ble delvis fylt med betong og forsterket med tørre sylinderforinger. Innmaten ble oppgradert i samme stil. Bunndelen fikk K1 I-profil råder og smidde stempler fra Wiseco med blant annet keramisk coating. 86mm stroker veiv ifra K1, noe som med 94mm boring gir et slagvolum på 2,4 liter. Torgeir Pedersen satte så sammen en helt ny topp med eksos- og innsugsventiler fra BMW, som er noen hakk større og av bedre materialkvalitet enn Volvos originale ventiler, dobble ventilfjærer samt et par aggressive kammer. Toppen ble portet slik at den passet godt sammen med innsuget som også ble portet av Scimec, før et 80mm PPF gasspjeld ble skrudd på.
- Jeg valgte å bruke VAG coiler, Bosch 2200cc Motorsportdyser og bygde bensinsystemet med flexfuel-sensor og rør tilpasset etanol. Bensinen kommer forresten fra en fuelcell i bagasjerommet som det står ei SPD bensinpumpe montert i. Vi gikk så for en Precision 6062 gen 2 kulelagerturbo som henger på et hjemmelaget grenrør. Alt dette styres av et Maxxecu Sport datasprut, med egenbygd ledningsnett.  Eksosen går ut i et 3,5 tommers eksosanlegg fra downpipe og bak. På gatemap endte dette med 220 hestekrefter, men når bilen kjøres på bane kan den justeres opp til 606 hestekrefter på bakhjula og 680 Nm moment på 98 oktan pumpebensin. For å tåle denne effekten gikk jeg for ei enkel femtrinns BMW ZF-girkasse fra en 525 diesel. Jeg gikk så for et TTV racing svinghjul og en toplaters clutch som skal være god for rundt 900 Nm. Det er også satt inn Truetrac diffsperre i bakakslingen. Dette fungerer helt greit foreløpig, forteller Lars.

Stive saker
Et av Lars ønsker var at dette skulle være en bil bygd for bane som en også kan bruke langs veien. Også her har Scimec vært med å oppgradere Lars Volvo. Rørbroene foran er noe ala Gruppe A rørbroer, samt rørbroer bak bygd av Scimec. Dette har Torgeir Pedersen fått bygd slik at det er godkjent på Lars sin Volvo. I dag sitter det rørbroer bak fra den engelske fabrikanten Viking Fabrication. Korrekt høyde kan gjøre at en bil ikke bare ser riktig ut, men også oppfører seg riktig når du pisker den, og dette har Lars løst med coilovere fra Kaplhenke. I tillegg er alle foringer byttet ut med uniballs. Dette er også godkjent i vognkort.

- Bremsene er store originalbremser fra Volvo. Jeg får ikke på større bremser bak felgene, som for øvrig er Work Meister CR01 i 16x8.5 og 16x10 størrelse. Skulle jeg hatt noen større bremser hadde jeg måtte gått for noen større felger. Dekkene er Toyo R888 gateslicks som gjør sitt beste for å få effekten ned mot asfalten. Jeg synes det er veldig fine felger som gjør stuket på bilen helt riktig.

Selv om bilen er totalt ombygd både i motorrom og på undersiden er det enkle og smakfulle oppgraderinger som preger resten av bilen. I 1981 kom det nye og større lykter til fordel for de heller smale som står på frem til 1981. Fargen er byttet ut med en farge fra Ford som heter Imperial Blue. Førermiljøet i bilen er preget av god gammel svensk ingeniørkunst, men noen forandringer er gjort. Det første var å få girspaken til den nye girkassen til å passe slik at den kom opp riktig i hullet i midtkonsollen. Der måtte Lars lage en brakett for å få det til å passe. Så ble de originale stolene byttet ut til fordel for et sett med Recaro LXC stoler. Lars ønsket å fortsette den analoge stilen på målerne, derfor satte han inn målere fra merket VDO som viser de verdiene han måtte ønske. Disse målerne er montert i en karbonplate i dashbordet.
- Jeg er rimelig godt fornøyd med bilen slik den står i dag, det er ikke store forandringene jeg hadde kunne tenkt meg å gjøre. Bakstillinga skulle sikkert blitt oppgradert litt også er det jo en våt drøm å ha sekvensiell girkasse, men vi får ta ting litt etter hvert, forteller den blide karen fra Gol mot slutten av intervjuet.