Da verden kjørte rundt med vedfyrte biler

Da andre verdenskrig begynte, ble fort både økonomi og ressurser i de fleste europeiske land flyttet til å holde krigsmaskineriet i gang. Det førte ganske fort til at det ble tilnærmet umulig for den vanlige mannen i gata å få tak i flytende gull å putte på tanken sin. Kreativiteten til folk i nød er stor og det ble derfor aktuelt å hente frem en gammel ide fra mellomkrigstida. Knottgenerator, eller vedgassaggregat, hadde blitt brukt som et alternativ til bensin etter første verdenskrig. Det ble forsøkt utviklet som et rimeligere alternativ og fungerer på den måten at du har en slags vedovn hvor du utfører ufullstendig forbrenning av knott. Du kunne også bruke torv, koks eller trekull som råstoff. I et lukket kammer ble det utført en ufullstendig forbrenning som igjen førte til en vedgass bestående av karbonmonoksid og metangass, litt metanolgass og store mengder nitrogen. Denne vedgassen ble så ført gjennom et rør til bilens forgasser og dermed inn i motoren. For å få riktig blanding måtte du justere dette med hendler inne i bilen. Motorkraften som denne gassen utviklet, var omtrent 60% av den du ville fått med bensin. En 100 hestekrefters motor vil derfor kun utvikle rundt 60 hester med vedgass. 2,5kg knott tilsvarte omtrent en liter bensin og for et vanlig aggregat brukt under andre verdenskrig kunne du kjøre imellom 2 til 4 timer fra du hadde full «tank» på knottgeneratoren, til du måtte etterfylle. Det tilsvarte omtrent 8-10 mil kjøring.

Den første knottgeneratoren brukt i Norge var på en norsk lastebil anskaffet av Hærnes Automobilkorps i 1927. Det var en fransk Berliet med Imbert vedgassgenerator. Den første bussen som hadde det var kjøpt inn av Schøyens Bilcentraler i 1932, men driften av denne viste seg krevende, så den ble overtatt av Vegdirektoratet samme år. Knottgeneratorene var ofte veldig store, omfattende og krevde derfor mye plass. Det var av den grunn veldig vanlig å montere den på utsiden av bilen, gjerne bak, med rørganger som gikk fra generatoren og frem til forgasseren.

Vedgass under andre verdenskrig
Da krigen brøt ut ble det rasjonering i Norge. Mel, kaffe og sukker var det rasjonering på allerede før krigen kom til Norge den 9.april 1940. Lista med ting som det ble rasjonering på ble bare lenger jo lenger ut i krigen vi kom også. Allerede i 1942 ble det rasjonering på ting som kjøtt, egg, flesk og meieriprodukter, samt poteter. Bensin kom også på lista over rasjonering, selv om få hadde egen personbil på den tiden. Det var stort sett gjennom næring og ved behov at folk hadde bil i Norge på den tiden. Det ble derfor en godt alternativ å montere en slik knottgenerator på bilen sin, selv om de fort kunne koste 3000 norske kroner. Det var en sum som fort tilsvarte hva en bil kunne koste på den tiden, det var derfor en tung investering.

Det finnes enda biler som bruker slike knottgeneratorer, men det er forbeholdt land hvor ting kanskje ikke er helt på stell. Land som Nord-Korea bruker enda slike generatorer. Ellers hender det at det dukker opp et og annet kjøretøy som er modifisert for å kunne bruke dette, men det er da mest for moros skyld.

Peugeot Gazogene 402
Inne på Peugeotmuseet finner du mange godbiter. Løspbiler og andre drops er spredt utover museet, men denne 402 Gazogene må en si at er langt fra noe drops akkurat. Modellen ble lansert i 1935 og var i salg til og med 1942. Bilen var inspirert av både tyske og amerikanske biler og fikk fort tilnavnet Sochaux-raketten, oppkalt etter byen den ble produsert i. De var utstyrt med en to-liters vannavkjølt rekkefirer mellom 1935 og 1937, mens den fra 1938 til produksjonen tok slutt i 1942 fikk en noe større 2,1 liters rekkefirer. Effekten på to-literen var på rundt 54 hestekrefter, mens 2,1 literen hadde seks hestekrefter mer og havnet derfor på 60 hestekrefter. Den ble levert med tretinns manuellkasse som førte motorens effekt ut på bakhjulene. Du hadde muligheten til å kjøpe en Cotal tretrinns automat, men dette ble for kostbart for Peugeots kjøpere på det tidspunktet. Den kom i mange utgaver, blant annet en cabrioletutgave, coupeutgave og en åtteseters-utgave med svigermorsete bak.

Bilen Peugeot har utstilt i sitt museum er en slik 402 med en knottgenerator hengende bak. Det er gjort et ærlig forsøk i å få det til å se noenlunde stilig ut, men det er vanskelig å skulle få en 3 kvadratmeter stor klomp med rør til å se bra ut. Den er lakkert svart som resten av bilen, med et rør som går over taket og frem til motorens forgasser.

Det er vel ikke særlig sannsynlig at dagens dyrtid vil føre til at gamle dagers knottgeneratorer vil få fotfeste igjen, men det er i slike tider som vi nå møter at folk blir kreative. Kanskje får vi en moderne utgave av knottgeneratoren i fremtiden?