Da Volvo sjokkerte racingverdenen med denne
Da Volvo sjokkerte racingverdenen med denne
Da Volvo sjokkerte racingverdenen med denne

Da Volvo sjokkerte racingverdenen med denne

Da Volvo stilte til start med Volvo 850 stasjonsvogn var det mange som trodde det var en spøk.

Volvo har en lang historie med racing, både på asfalt og grus. De hadde blant annet gått inn i ETC(European Touring Car Championship) og DTM (Deutsche Tourenwagen Meisterschaft). Etter at 40-serien hadde gjort sitt og etter at Volvo trakk seg ut av racing i 1987, var det på tide at Volvo skulle kvitte seg med det litt gubbete imaget disse bilene hadde gitt de. Den nye Volvo 850 ble svaret, men selv med bedre kjøreegenskaper som ble opplevd mer sportslig, var ikke Volvo helt fornøyd. De ønsket å satse på 850 i racing og etter å ha snust litt rundt ble de enig om at British Touring Car Championship(BTCC) var veien å gå. Volvos Martin Rybeck tok derfor kontakt med Steffansson Automotive for å få designet en prototype på hvordan en Volvo 850 løpsbil kunne bli. Prototypen ble fullført og Volvo bestemte seg for å gå for prosjektet.

Volvo tok så kontakt med Tom Walkinshaw Racing, TWR, for å få utviklet dette konseptet videre. Volvo hadde tidligere konkurrert mot TWR og deres Rover SD1, da de kjørte med Volvo 242. Det ble bestemt at Volvo ville gå for noe så utradisjonelt som en stasjonsvogn, men for å være på den sikre siden ble både sedan og stasjonsvogna testet i vindtunnel. Overraskende nok viste det seg at stasjonsvogna hadde noen fordeler imot sedankarosseriet. Volvo godkjente TWRs løpsbil og det ble klart i 1993 at Volvo, sammen med TWR, skulle gå inni BTCC.

Klossen fra Sverige
I den aller første sesongen med Volvo 850 sjokkerte derfor Volvo med at de stilte til start i en stasjonsvogn. Det var 26 år gamle Rickard Rydell og hans 37 år gamle nederlandske lagkamerat, Jan Lammers, som hadde ansvaret for å være piloter på disse klossene. Jan Lammers hadde erfaring med blant annet Formel 1, mens Rickard Rydell hadde erfaring fra Formel 3000 og Formel 3.
– Vi hadde ikke hatt tid til å teste bilen på banen før lanseringen på Thruxton 4. april 1994, sier Rickard Rydell før han fortsetter; Jan Lammers og jeg hadde kunnet kjøre noen hundre meter ved inngangen til TWRs utviklingsverksted, men det var alt!.

FIAs klasse 2-regelverk sier at karosseriene i BTCC må komme fra en produksjonsmodell og at utseendet på bilene ikke skulle forandres. Det var kun tillatt med motorer på to liters slagvolum med maks turtall på motoren på 8500 omdreininger. Fremhjulsdrevne biler måtte ha totalt 950 kg akselvekt foran. Tvangsforing av mer luft i form av turbo eller kompressor var ikke tillatt. Volvo brukte derfor motoren i deres 850 T5. Det er opprinnelig en 2,3 liters turbomotor som produserte 225 hestekrefter, men i løpsversjonen hadde den to liters slagvolum og hele 290 hestekrefter. Den originale femtrinns girkassen var byttet ut til fordel for en sekstrinns sekvensiellkasse. Volvo var også langt framme teknisk og hadde katalysator på eksosanlegget, noe som ikke lenge etter ble påbudt.

Ingen stor seiersherre
Det var kun i første sesongen av 850 i BTCC at Volvo brukte en stasjonsvogn med en sammenlagtplassering på 14.plass. Beste løpsplassering var femteplass på begge sjåførene. Rickard Rydell fikk sin beste plassering, altså femteplass, i sesongens syvende runde på Oulton Park. Jan Lammers derimot måtte vente helt til Brands Hatch i sesongens 17 runde.
- Volvo 850 stajonsvogn var den klart største bilen i serien, forklarer Rickard Rydell. Våre konkurrenter, som i stor grad deltok for å styrke sitt sportslige image, var ikke fornøyd med å konkurrere med en stasjonsvogn. Det var noen hån fra andre sjåfører – men det var ikke noe problem. For å irritere dem litt kjørte vi med en stor utstoppet collie i bagasjerommet under den ene paraderunden!

Året etter måtte Volvo benytte seg av sedankarosseriet av Volvo 850 fordi det ble regelendringer i BTCC. Det ble langt bedre resultat i årene som kom, men bilen var kanskje ikke så oppsiktsvekkende som den var i 1994. Som et rent PR-stunt kan man på ingen måte si at dette var en bom. Vi prater jo tross alt om det enda…