Grei lungekapasitet
Karen som skal holde i tømmene til demonen, er heldigvis ikke ukjent med biler.
- Nei hva skal jeg si. Jeg ble vel «ødelagt» av å vokse opp like bak en bilforhandler som tok inn mye rart. Kanskje litt ufint å nevne i dette bladet, men jeg husker de tok inn biler som Mazda RX-modeller. De med Wankel-motor, vet du? De fascinerte meg. Jeg har alltid vært opptatt av nye ting i bilverden, og gjerne annerledes ting. Men selve interessen for amerikanske biler startet nok når sønnen til en av mekanikerne der kjøpte seg Ford Mustang som de trimmet. Det satt seg liksom i minnet. Så jeg har siden den gang hatt litt forskjellige amerikanske biler, og akkurat nå har jeg en ganske hvass Corvette i tillegg til Challengeren.
Men veien fra en trimmet Mustang til Demon er jo fryktelig lang, nesten uansett hvor mye gutta på verkstedet jazza opp Pony-bilen. La oss bare kaste litt fakta til deg:
Når Demon kjører 402-meteren, svelger den like mye luft som lungekapasiteten til 816 mennesker. Ved fullt pådrag, fores motoren med mer enn fem liter bensin i minuttet – omtrent det samme som dusjhodet ditt spruter på deg med. Varmen som Demons kjølesystem jobber med å kjøle ned, er så høy at den ville kokt romtemperert vann på 1,2 sekunder. Og dette er en «helt vanlig bil for gaten».
- Ja, vanlig er den vel ikke – og det er egentlig litt på kanten at den er mulig å registrere for veibruk, haha. Da jeg kjøpte bilen måtte jeg faktisk signere en kontrakt som blant annet inneholdt at jeg ikke måtte bruke bilen når det for eksempel var våte veier. Kanskje det bare er et markedsføringstriks – og de virker jo!
For eieren innrømmer faktisk å ha blitt kraftig påvirket.
Lett påvirkelig
- Jeg har egentlig alltid likt det Dodge driver med på sine spesielle modeller. Viper er jo en favoritt, og en ACR-utgave er noe jeg har lyst på i fremtiden en gang. Jeg ønsker å bygge meg en bilsamling som er litt spesiell. Uansett, de er flinke med markedsføringen sin. Hvis du så lanseringen av Demon, så var jo den helt fantastisk! Hele showet var «over the top», og det ble jo egentlig en verdensnyhet.
Det var ikke bare det som gjorde at bilen ble kjøpt. Også TV-programmet «Hawaii Five-O» var også delaktig.
- Ja, på en måte. De kjører jo veldig kul nyere Camaro der, og det var nok med på å friste meg litt til å se nærmere på disse nye muskelbilene. Jeg lar meg tydeligvis påvirke veldig lett, haha! Det var litt det samme med Corvetten egentlig. Da hadde jeg vært en tur på Nürburgring, og sett på bilene som kjørte på bane. Veldig mye Porsche og Aston Martin – men også én Corvette. Den vant nok ikke på tid, men den vant definitivt på lyd! Så da var den forelskelsen i boks, og jeg måtte ha en.
Slik var det med Demonen også. Han fant ut en dag at nå – nå måtte han bare ha en, og lette opp et eksemplar i USA. Bilen ble kjøpt av forhandler, helt ny – så han tok sjansen på å kjøpe den usett. Rundt 7 måneder senere stod den i hjembyen hans. Da hadde den blitt fraktet siste biten med tog.
- Da jeg fikk se den tenkte jeg at jeg kom til å få mye mer brysthår. Dette var så mye heftigere enn på bilder og film. Jeg kjørte bilen særdeles rolig hjemover, og stanset på en bensinstasjon, hvor det flokket seg folk rundt den ganske umiddelbart. Den står på semi-slicks i 315-bredde rundt hele bilen, og denne dagen var det 20 grader. Det gjorde ikke at jeg brukte gasspedalen noe spesielt, men dekkene kastet voldsomt med småstein og løvblader rundt i hjulhusene hørte jeg. For meg var det nesten umulig å sette fingeren på hva som gjorde mest inntrykk. Det breddete karosseriet, de brede hjulene, den helt utrolige låten den lager ved både pådrag og når du går av gassen – det både smeller og buldrer…Hele pakken bare sier at den forlanger respekt.
