Den røde tidskapselen – 1961 Alfa Romeo Giulietta Sprint Speciale

I Kolbu på Toten sitter en bilentusiast uten noe form for bilrasistiske holdninger. Mannen er 58 år gammel, jobber som automasjonstekniker, og heter Jan Tore Backe. Han har allerede vært i AMCAR Magazine to ganger, med sin 1936 Ford rod og 1940 Ford Pickup. I tillegg står det en VW Boble Roadster på tunet som han selv bygde opp i 1986. Det sier seg selv at bilinteressen har vært der ganske lenge. - Det kom vel på den tiden hvor vi begynte å kjøre rundt på moped og slikt. Alle konfirmasjonspengene gikk rett i bil som jeg kunne herje med på jordene rundt om her. Det har naturligvis blitt i mer ordnede former siden den gang, og bilmiljøet her på Toten er veldig fint, stort og sammensatt av alt mulig. Alle stiller likt, og det er vel noe som gjenspeiler bilinteressen min også, forteller Jan Tore. Se og hør Jan Tores nydelige 1961 Alfa Romeo Giulietta Sprint Speciale i denne videoen:

Nå skal vi legge amerikanske hot rods og bøllete bobler til side en stund, og se på den siste bilen i Backes utrolige samling. En helt spesiell Alfa Romeo. Bilen ble designet av Franco Scaglione hos Bertone etter ideer fra eksperimentbilene BAT 5, 7 og 9. Den første prototypen av Giulietta Sprint Speciale ble først presentert på Turin Motor Show i 1957. To prototyper fulgte så, før den offisielle presentasjonen av bilen på Monza, 24. juni, 1959. De første 101 bilene ble produsert i en såkalt «low nose» utførelse på 750 plattform for homologering for racing i henhold til FIA-forskriften på den tiden, mens på 101-plattformen som Jan Tores bil er bygget på, ble det bygget 1265 eksemplarer. Alle mellom 1957-1962.

Når det kommer til akkurat denne Kolbu-raceren så ble den produsert i 1961, solgt ny i Stockholm i desember samme år, og sitter med produksjonsnummer 686. I 1986 ble den tatt inn til Norge med påbegynt renovering. Tidlig på 90-tallet et sted tok Berge Bergersen, en ikke ukjent mann innen Alfa-miljøet her til lands, over bilen. Sammen med Ermanno Martinuzzi, kjent som blant annet karosserimakeren på fullskalamodellen av Il Tempo Gigante, fortsatte prosjektet, og alt fra A-stolpen og bak ble rustsveiset. Bergersen skaffet så å si alt av deler, være seg slitedeler, frontrute, ledningsnett, og eksos. Etter hvert stoppet restaureringen litt opp, og jobben ble etter hvert satt bort til et verksted i Gjøvik. Der ble det dessverre for dem lite fremdrift, men kanskje heldigvis for vår mann, Jan Tore.

- Jeg var akkurat ferdig med en Karmann Ghia som jeg solgte, og hadde lyst på noe nytt. Jeg bestemte meg for at neste restaurering skulle være noe litt mer spesielt og kanskje litt sjeldent. Via noen venner her på Toten fikk jeg nyss i at denne Alfaen sto i en bakgård på Gjøvik. Sporenstreks dro jeg for å se på prosjektet. Der var det egentlig bare et karosseri på ei ramme, og bærepose på bærepose med deler. Cluet var at bilen egentlig var på vei til England, men jeg fikk nummeret til Bergersen og gjorde et forsøk på å overbevise han om at jeg skulle få kjøpe den. Han hadde noen kontrollspørsmål før avtalen gikk i boks. Bilen skulle ikke selges kort tid etter at jeg kjøpte den. Jeg måtte love å gjøre et ærlig forsøk på å restaurere den, og sist, men ikke minst så ville han ha en prøvetur om/når den ble ferdig. «Greit!» sa jeg, smiler Backe.
Dermed reddet Kolbuingen en helt spesiell bil fra å havne i utlandet!

Se video på Klaus sin 1963 Giulia Sprint Speciale!

Overtakelsen skjedde vinteren i 2000. Jan Tore hadde ingen oversikt over hva som fulgte med av deler, men hadde fått lovnad om at bilen skulle være 99% komplett.
- Det viste seg å stemme, og takk og lov for det! Her var det lagt ned en utrolig jobb for å få tak i disse delene. Husk at det var før internetts tid, så Bergersen hadde sporet opp nye deler fra Italia, USA og England ved hjelp av god gammel telefon og brevpost. To breiale ringpermer var også der, med delekataloger, notater, tegninger og bilder fra demontering. Det viste seg å være et svært hyggelig prosjekt å gå på.

Det meste av jobben har Jan Tore gjort selv i sitt eget verksted, med god hjelp først og fremst av egen restaureringserfaring. Den gjenstående rustsveisingen fikk han hjelp til. Mye i torpedoveggen måtte byttes, og en rammevang måtte rettes. Karosseri og motorjobb har han fått noen hjelpende hender på, samt en god mentor i Bergersen over telefon ved spesifikke anledninger.
- Heldigvis var delene som fulgte rene, pene, i god stand, og merket godt i poser og esker med nummer og navn. Det manglet noen deler i motor, samt framseter. Motor måtte overhales, men der var det ganske kurant å skaffe det som manglet. Det som avviker per dags dato fra en klink original bil er det originale luftfilteret, og setene, forklarer Backe.

Det tok sju år med litt av og på-jobbing, og med god hjelp fra diverse folk i nærområdet med kjennskap til gammel bil ble Jan Tore den første til å ha skilt på bilen her til lands. Det ferdige resultatet er rett og slett til å spise opp. Den lille racerens karosseri er ekstremt aerodynamisk. Ingen serieprodusert bil matchet den på det området før etter to tiår, og luftmotstandkoeffisienten på 0,28 er den samme du finner på Corvette C6 (2005-2013). Noen biler ble produsert med et karosseri i helt aluminium, noen i stål, og noen, som Jan Tores bil, med stålkarosseri og aluminium panser, bagasjeromslokk og dører. Alle løse karosserideler er handlaget og stemplet med serienummer, som selvfølgelig er matching numbers på denne bilen. Bilen er bygget som en løpsbil, med en 1300 cc motor på 100 hestekrefter med twincam og doble 40mm Weber DCOE -forgassere. Girkassen er en 5-trinns manuell, og til sammen utgjør bilen en totalvekt på så lite som 860 kg. Denne kombinasjonen gir den vesle tyttebæra en toppfart på 200 km/t! Bensintanken på 80 liter hjelper også godt med ved lange stints og etapper.

Chassiset er også bygget for racing, med blant ander kraftigere understell og stabilisatorstag mot krengning. Bremsene kunne likeså greit stått på en lastebil fra den tiden, da de er svære aluminiumstromler med stålinnlegg. Foran står det tre bremsepumper i serie og tre bremsebånd som til sammen utgjør en bredde på 75 mm!
- Det er ingen tvil om at det er en racerbil det er snakk om. Den er utrolig fin å kjøre, ligger godt på veien, og sitter som et skudd på svingete innlandsveier. Lydbildet er helt utrolig. Den lave vekten hjelper naturligvis godt til på kjøreegenskapene også, smiler Backe lurt.

Tar man en nærmere titt på selve designet på bilen så skjønner mann fint hvordan luften så fint bølger rundt bilen. Sjekk bare linjene bak framskjermene, de grasiøse hoftene, og den buede bakenden. Ikke bare er det praktisk. Det er også utrolig deilig å hvile øynene på.
- Fronten, og spesielt haikjeften tror jeg er min favorittdetalj å trekke fram. De runde formene er fantastisk. Den vide frontruten, og skjermen foran vinduspusserne er veldig kul, påpeker Jan Tore.
Innvendig er også det meste originalt. Sidepaneler og paneler bak er reparert, og alt av matter er formsydde etter de originale. Buland Auto Interiør har montert taktrekket som var så godt som nytt, og sidetrekkene er originale.
- Det eneste som ikke er originalt her er stolene. De er fra Fiat 850, og er trukket opp i likt mønster og farge, forklarer Kolbuingen.

Se vår videosak på Rune sin 1973 Alfa Romeo Berlina 2000

Siden 2007 har bilen humpet og gått, og vært på en del lokale treff, samt et par litt større. Tomlene løftes langs alle veier av alle typer folk, selv om det er få som egentlig vet akkurat hvilken bil det er de ofrer et tommelløft for. Den muntlige kontrakten som Backe gav Bergersen har han også forresten holdt.
- Jeg hadde jo han på telefon flere ganger under restaureringen, og han var også oppom et par ganger. Selvfølgelig har han fått seg en tur eller to, og det virket som han synes det var veldig hyggelig. Fremover nå skal bare bilen kompletteres litt. Jeg har en list og bakre støtfanger som skal forkrommes på ny, og utover det så blir det vanlig vedlikehold. Dette har blitt pensjonsordningen min, så noe planer om å selge er det i alle fall ikke med det første, avslutter den blide Totningen.