Vil du ha bilen din lavest mulig, er det vanskelig å overgå denne klassiske italienske perlen.
De første årene etter krigens slutt i 1945, var blytunge i mange europeiske land. I Italia var det få som hadde råd og mulighet til å kunne kjøpe seg en bil, og mangel på råmaterialer og en voldsom inflasjon gjorde ikke saken bedre. I to hele år kunne man med liten skrift lese på Fiats prislister: «Dekk ikke inkludert i prisen».
Allikevel var det mange som ville prøve seg på bilproduksjon, og som i de fleste europeiske land lå svaret i mikrobiler, som naturlig nok var billigere og enklere å produsere enn en vanlig bil, samtidig som dens lave prislapp kunne nå flere kjøpere. Det første vellykkede forsøket i Italia kom i form av den linjelekre Volugrafo Bimbo, som ble laget av Officine Meccaniche Volugrafo. De hadde under krigen laget scooteren Aeromoto for fallskjermstyrker, samt håndgranater, og fortsatte med å lage alt fra bensinpumper til flydeler.
I desember 1945 stod prototypen klar for mikrobilen klar, med et smekkert aluminiums-karosseri uten dører. Designet ble gjort av Vittorio Belmondo, og motorkraften kom fra den samme luftkjølte 123 kubikks totakts ensylindrete motoren som hadde drevet Aeromoto-scooteren. Den ga 5 hk, og kreftene ble overført til det venstre bakhjulet via kjede. Fra våren 1946 var bilen i salg, og årstallet gjorde at man kalte den for Volugrafo Bimbo 46.
Som alle mikrobiler var dimensjonene små, med en totallengde på 2,4 meter, mens høyden var ultralave 90 cm. Bimbo forble i produksjon fram til 1948, etter at rundt 60 biler hadde blitt laget. I hvert fall 5 av disse fins ennå, men det gjør også at bilen er en ekstremt sjelden doning. På fjorårets messe i Padova stod det en 1946 Bimbo. Et herlig syn og den ultimate italienske bil for den som synes at sportsbiler høyere enn 1 meter er som lastebiler å regne.