Gassturbinmotorer var et interessant område for bilfabrikantene på 50 og 60-tallet, gjerne omtalt som jetmotorer av fabrikantene. Den første var Rover Jet 1 i 1950, som ledet fram til det første seriøse forsøket på en produksjonsbil med gassturbinmotor, nemlig Chryslers turbinbil fra 1963. Samtidig med introduksjonen av denne, jobbet britiske Rover videre med bruken av gassturbinmotor, og tok blant annet en tiendeplass sammenlagt på Le Mans i 1965 med deres Rover-BRM.
Bedre gikk det på Indianapolis-banen hvor en gassturbin var bedre egnet med mye full gass, og lite dropp i hastigheter. Parnelli Jones dominerte løpet i 1967, men måtte bryte tre runder fra mål, og selv etter strengere regler som ga gassturbinbilene mindre luft dominerte Lotus-teamet i 1968, men alle tre Lotus 56 bilene måtte bryte. I 1969 ble luftmengden strupt enda mer, og bilene var ikke lenger konkurransedyktige (selv om Chapman utviklet bilen til Lotus 56B som deltok i noen Formel 1 løp i 1971 uten nevneverdig suksess).