Dette kunne blitt tidenes verste Lamborghini

I 1987 var Chrysler i medvind. Ni år tidligere hadde Lee Iacocca overtatt styringen av selskapet, som da var en hårsbredd unna konkurs og nedleggelse. På rekordtid klarte Iacocca å snu det fullstendig skakkjørte selskapet, og fra 1983 gikk man med strålende overskudd, godt hjulpet av Voyager, som ble en gigantisk hit blant småbarnsmødre. Iacocca var stolt over sine italienske røtter, og i 1987 kjøpte han likegodt Lamborghini. «Jeg syntes Countach var så fin en bil, at jeg kjøpte hele selskapet». Lamborghini var et flott flaggskip for Chrysler, og samtidig en redning for Lamborghini som på denne tiden slet tungt økonomisk (som de alltid gjorde opp gjennom 70 og 80-tallet).

Et annet italiensk selskap med en sterk merkevare var Maserati. Iacocca var god venn med Alejandro De Tomaso, og sistnevntes selskap eide på denne tiden Maserati, og de to hadde startet et samarbeid på midten av åttitallet om å lage en luksuriøs Chrysler med Maserati-merker. Resultatet ble Chrysler TC by Maserati som kom i produksjon i 1988, som i enkle trekk var en Chrysler LeBaron Convertible med et mer posh interiør og noen Maserati-merker her og der. Den ble en spektakulær fiasko (mest grunnet en altfor høy prislapp), men Chrysler håvet inn penger på denne tiden, så ingen brydde seg for mye om det.

Men hvorfor bruke Maserati, når Chrysler nå eide Lamborghini? Et merke som da var obligatorisk i posterform på veggen på alle gutterom. Mange innad i selskapet mente derfor man burde utnytte Lamborghinis merkevare bedre. Hvorfor kunne ikke Lamborghini bli en toppmodell av ulike Chrysler-modeller? Det syntes mange var en god ide, og dermed begynte man å planlegge en ny toppmodell av den nye 1990 Chrysler Imperial med Lamborghini-merker. Akkurat hvordan bilen ville ha blitt er umulig å fastslå 100 prosent, men ifølge Bob Lutz som jobbet for Chrysler da, så bygde man om en Chrysler Imperial til dette formålet. Den ble lakkert rød, fikk senk, ble påmontert gullfelger, utstyrt med mer luksuriøst interiør i beige, og kronen på verket: Store mengder av Lamborghini dekaler og merker overalt. Ingen skulle være i tvil om at man kjørte en Chrysler Imperial by Lamborghini (for å ta logikken fra samarbeidet med Maserati).  Drivverket var helt standard, som betydde en 3,3-liters V6 på 147 hk, parret med forhjulsdrift og et ikke altfor stivt hjuloppheng. Vi snakker ikke om en BMW M5-utfordrer for å si det sånn…

Ifølge Bob Lutz var det mange oppriktige bilentusiaster i selskapet som kjempet mot ideen, og den ble da heldigvis ikke noe av. Det ville nok vært en effektiv måte å kaste merkevaren Lamborghini rett ned i gjørma, og det er vanskelig å se for seg at en slik Chrysler Imperial by Lamborghini ville ha tatt markedet med storm. Om noe, hadde det nok mest sannsynlig blitt en ny fiasko på linje med Chrysler TC by Maserati.

På den andre siden. Om bilen hadde blitt en realitet: Hvem ville ikke tatt en ekstra kikk på Finn hvis det dukket opp en sliten og billig Chrysler Imperial by Lamborghini? Selv tidenes verste kvasi-Lamborghini ville fortsatt vært en slags Lamborghini, og det er jo litt kult i seg selv. Eller?