Av de to versjonene som fabrikken tilbød, så er det fascinerende nok den mye lengre Pullman-versjonen som ser klart best ut. I og med at den ble strukket 70 cm ekstra i forhold til standardutgaven, var det meningen at den skulle ha en høyere taklinje. Det fikk den ikke, men ved å beholde den opprinnelige profilen, fikk bilen en utrolig tøft lavt stuk. 487 Pullman-biler ble bygget, og av disse var 59 Landaulet-versjonen med en åpen bakre takseksjon, som ble brukt av paven og den tyske regjeringen under viktige arrangementer. Som på trettitallet sørget modellen for at Mercedes-Benz igjen ble favorittmerket til alle verdens despoter og diktatorer, og blant de som kjøpte seg en 600 ny finner vi mye misbruk av statlige midler. Av de 487 Pullman som ble laget gikk 182 til Afrika. Jean-Bedel Bokassa kjøpte en hel flåte da han ble kronet til keiser av det sentralafrikanske keiserdømme under en storslått kroningsseremoni i 1977, mens Mobuto Sese Seko som var president og diktator i Zaire kjøpte seks eksemplarer for å ha ved sitt sommerhus. Beryktede Idi Amin bestilte to 600 i 1976, og Robert Mugabe kjørte 600 han også. Ellers rundt i verden ble 600 bestilt av navn som Francois «Papa doc» Duvalier, Ferdinand Marcos, Enver Hoxha, Nicolae Ceausescu, Saddam Hussein, Kim Il-Sung, Leonid Bresjnev, Sjahen av Iran og Mao Zedong. Ivrigst var visstnok Mao og Kim Il-Sung som kjøpte henholdsvis 13 og 12 biler hver! Men det var ikke bare ondskap som kjøpte bilen. John Lennon hadde en hvit Pullman, og da Francis Ford Coppola slo gjennom med «Gudfaren» spurte han om å få sin bonus i form av en ny Pullman. Mest i stil med bilens til tider mørke karakter var kanskje David Bowie som i 1976 flørtet med høyreekstreme politiske synspunkter, og som stående i baksetet på en Landaulet gjorde nazihilsenen idet han ankom Victoria Station.