Eneste av sitt slag i Norge – Nissan Cefiro

Dette er på ingen måte en bil mange vet hva er. Selv ikke de som har drevet mye med japanske kjøretøy vet hva denne firedørs-bilen er for noe. Bilen er en 1992 Nissan Cefiro som i sin tid ble importert til Norge og registrert av Alf Korsø i 1998. Han eide bilen frem til 2016 hvor den deretter byttet eierskap to ganger det året. Til slutt endte den opp hos australske Rudi David Minelle, som ga bilen en voldsom oppstrekk. Vedkommende som nå eier den, er Leif-Martin Enoksen fra Elverum.
- Jeg startet i ung alder med å forelske meg i Volvoer. En bekjent som var noen år eldre enn meg drev med Volvo. Det påvirket meg såpass at det også ble Volvo på meg da jeg ble 16. Det var en hvit 240 turbo som jeg enda har. Etter det har det gått slag i slag med masse forskjellige merker. Jeg er også dårlig til å kvitte meg med biler, så jeg har vel rundt ti stykker nå, forteller Leif-Martin.

Japanske biler har det også blitt flere av for Leif-Martin, deriblant Datsun, Mazda og Nissan. Han forklarer videre at Nissan og Volvo er det som ligger nærmest hjertet. Det ble derfor naturlig at han etter hvert fikk lyst på Nissan Skyline. I søken av en slik skulle derimot en annonse flytte kursen over til noe annet.
- Jeg så at denne Cefiroen ble lagt ut for salg og jeg sjekket derfor litt nøye rundt denne. Forrige eier, Rudi Minelle, hadde gjort mye med bilen og den var mer eller mindre akkurat slik jeg ville ha den. Rudi, som kommer fra Australia, har vokst opp med disse bilene rundt seg da det er en del av de på øya der nede. Han hadde også bra tilgang til deler, da foreldrene hans kunne sende deler fra Australia til Norge, så det var blitt byttet veldig mye på den, sier Leif-Martin.

1992 Nissan Cefiro
Første generasjon Nissan Cefiro, som er en slik Leif-Martin har, dukket først opp på det japanske markedet september 1988. Den var tiltenkt å være en rival til Toyotas Cresta og Chaser. Den delte motor, gir og bakre hjuloppheng med Nissan Skyline R32, F31 Leopard og C33 Laurlel. Selve plattformen og forstillingen er delt med Nissan Laurel, bortsett fra på Cefiro 4WD, som delte deler med Nissan Skyline GTS4. Nytt på bilen var Nissans første prosjektorlys, automatisk dimming av sladrespeilet, elektriske stoler foran, automatiske kjørelys, Nissans HICAS firehjulsstyring, elektronisk justerbare dempere og Nissans ATTESA E-TS firehjulstrekksystem. Motoralternativene var mange på Cefiroen. Den minste motoren var en 2 liter CA20S på fire sylindre, mens den største bensinmotoren var en 2,5 liters RB25DE. Du kunne også få den med 2,8 liters dieselmotor. De ble i hovedsak solgt i Asia og Oceania, men det kom også modeller i Sør-Øst Europa og Latin-Amerika under navnet Nissan Maxima.

Les også: Raketten i Vennesla – 1973 Datsun 240Z

Rudi hadde som nevnt gjort mye med bilen. Opprinnelig var den grå med tan interiør, hadde en RB25DE, som er en 2,5 liters sugemotor, og automatgir. Rudi hadde tatt ut den originale motoren og satt inn en RB25DET Neo fra Nissan Skyline R34 GTT. Denne motoren er skrevet inn i bilens vognkort. Motoren var oppgradert med Greddy innsug og intercooler, 1000cc dyser, Greddy dumpventil, ekstern oljekjøler og en HKS 2835 turbo. Motoren fikk et Wiring Specialties ledningsnett og Haltech Platinum motorstyring. Motoren ble oppgradert med Tomei Type B kammer, større bunnpanne, oppgradert Nitto oljepumpe med forlenget drev, head drain fra Nitto, R35 GTR coiler, oljerestriktorer i oljekanalene samt at den fikk et sett med RB26 topplokk som nå er skal bli lakkert blå. Videre bakover står en femtrinns girkasse fra Skyline med en coppermix Nismo-clutch med tilhørende svinghjul. Denne girkassa fikk en real overhaling av Rudi før den ble satt inn i bilen.

Utvendig hadde Rudi også gitt bilen oppmerksomhet. Det ble funnet noe rust i den ene bakskjermen og det ble derfor pusset ned og rustsveiset. I samme slengen ble bakskjermene dratt ut 10mm. Deretter ble et Uras body kit tilpasset og montert, sammen med en takvinge og ny grill, før bilen ble lakkert i en flott sølvfarge fra R35 GTR. Innvendig hadde Rudi satt inn Bride bøttestoler og fått laget et Bride-tema på resten av interiøret. Gulvteppet med Bride-mønster er fra en av Rudis R32 Skyliner han hadde da han bodde i Australia. Taktrekket ble byttet med et svart et og dashbordet ble «flocket», i mangel på et godt norsk ord. Denne teknikken går i korte trekk ut på å dekke dashbordet i lim, før du sprer små tekstilfibre utover. Da ender du opp med et dashbord som ser ut som det er trukket i tøy til slutt. Denne teknikken er også brukt av blant annet folk som lager diorama for å skape for eksempel illusjon av gress.

Les også: Jespers 1993 Nissan Skyline R32

Australieren hadde også satt inn en Nissan S15 Spec 15 R-torsendiff, R33 Skyline bremser, forsterkninger i hjulbuene og oppgraderte stabilisatorstag. Det originale understellet ble byttet ut med KW V3-coilovere som er godkjent i vognkortet og helt til slutt ble det satt på et Nismo LM GT2 felgsett i 17x9 hele veien rundt. Sjeldne felger som mange JDM-elskere setter høyt.

Langtur i varm bil
Selv om bilen var ganske nært det Leif-Martin ønsket seg klødde det i fingrene etter selv å fikle med bilen. Det gikk derfor ikke lange stunda før motoren var tatt ut av bilen.
- Jeg liker å bygge bilene mine selv, men takket være den fine jobben Rudi hadde gjort var mye av det jeg ville ha gjort allerede på plass. Jeg hadde dog lyst å oppgradere turbo-siden litt. Jeg tok derfor ut det Rudi hadde satt der og erstattet det med 6boost manifold og en Precision 6165 turbo. Det er ikke nødvendigvis en så moderne turbo, men den fungerer som bare det og får mye juling uten å syte. Toppen ble også planet og portet. Bilen har også en Koyorad radiator og Chase Bays tank til kjølevæska. Crank Angle Sensoren er også en svakhet på disse motorene, så denne er oppgradert med en som tåler mer juling. For å ha litt mer kontroll på hva som skjer i motorrommet har jeg erstattet radioen som var i bilen da vi tok bildene, med en Haltech IC7 pad, som gjør at jeg kan følge med på alt motorstyringen driver med. Her kan jeg lese av og justere verdier, sier Leif-Martin.

Med en så fet bil i garasjen så er det ikke noe rart at Leif-Martin ønsket å ta den med på langtur på biltreff. Han valgte derfor å dra til Polen på det store treffet der som heter Ultrace. Et treff for alle slags biler, men med hovedvekt på stance og drifting. Et sted Leifs Cefiro med andre ord passer perfekt inn i.
- Som alltid så skal jeg drive og bygge om rett før treff, og dette var ikke noe unntak. Like før avreise bestemte jeg meg for å bygge om til firetoms eksos. Det ble jo et kaos uten like da alle i området var tomme for rørene jeg trengte, så det ble en hybridløsning med 3 tommer stor eksos med en 4 ½ toms lyddemper bakerst. Vi reiste så ut på tur og da oppdaget jeg at behovet for air condition meldte seg rimelig raskt. Det var i perioder ganske uutholdelig inne i bilen. Vi havnet i en stillestående kø i Polen og da var det så varmt inne i bilen at vi valgte å legge oss i skyggen under lastebilen foran oss. Det var helt brutalt, men så fort vi kom opp til Norge igjen så var ikke behovet like stort. Det er likevel et ønske å få satt inn air condition igjen, forteller Leif-Martin.

Videre ombygging
Planene til Leif-Martin er mange for Cefiroen i fremtiden. Han har brukt den siste tiden godt på å samle deler til å bygge videre på objektet som Rudi lagde for han. Motoren skal på et eller annet tidspunkt få oppgradert innmat, men det blir ikke før tidligst neste vinter forteller Leif-Martin. Han har også skaffet seg et nytt bodykit, nye felger, noen nye griller, nye frontlykter og et speedometer fra en manuellbil.
- Jeg liker faktisk at det gamle speedometeret fra da den var automat står der. Det gjør at det viser historien til bilen litt, og gir en god retro-følelse. Jeg har flere griller, noen lykter og et ekstra body kit nå. På den måten kan jeg forandre bilen litt etter dagsformen, det synes jeg er gøy. Med de originale fangerne blir den veldig sleeper. Planene er mange fremover. Blant annet mer bredding, RB26-motor og litt snacks står på ønskelista. Denne bilen skal jeg forvalte videre slik at jeg også passer på den fine jobben Rudi har gjort med den, avslutter Leif-Martin.