Entusiastbil til 50.000 kroner: Er det mulig?
Volkswagen Type 1
Entusiastbil til 50.000 kroner: Er det mulig?
Entusiastbil til 50.000 kroner: Er det mulig?

Entusiastbil til 50.000 kroner: Er det mulig?

Entusiastbil til 50.000 kroner: Er det mulig?

Er man på et budsjett kreves det mer kløkt når man skal handle seg morsom bil. Selv om de fleste ikoniske biler innenfor bilhobbyen i dag har galoppert opp i pris, finnes det noen unntak. Mange av disse bilene tilbyr noe alternativt i kjøre- og eierglede som ikke vokser proporsjonalt med prisen man betaler. Så har du lyst til å prøve? Her har du mine 10 utvalgte ikoniske entusiastbiler på budsjett. Alle tilgjengelige i grei stand til rundt 50.000 kroner, selv om strøkne eksemplarer selvsagt kan være verdt mer, mens slitne biler med behov for oppussing kan koste helt ned i 10-20.000 kroner.

 

Er man på et budsjett kreves det mer kløkt når man skal handle seg morsom bil. Selv om de fleste ikoniske biler innenfor bilhobbyen i dag har galoppert opp i pris, finnes det noen unntak. Mange av disse bilene tilbyr noe alternativt i kjøre- og eierglede som ikke vokser proporsjonalt med prisen man betaler. Så har du lyst til å prøve? Her har du mine 10 utvalgte ikoniske entusiastbiler på budsjett. Alle tilgjengelige i grei stand til rundt 50.000 kroner, selv om strøkne eksemplarer selvsagt kan være verdt mer, mens slitne biler med behov for oppussing kan koste helt ned i 10-20.000 kroner.

VW Type 1 «Boble» 1938-1978

21,5 millioner bygget og solgt uten signifikante endringer. Det sier sitt. Så mange mennesker kan ikke ta feil – dette er en bil å ha. Her traff Ferdinand Porsche blink i å lage en folkelig enkel romslig bil med en sjarmerende motorlyd fra den 4-sylindrede luftavkjølte boxermotoren i hekken. Morsom å kjøre er den også, så lenge du ikke skal foreta forbikjøringer i 80 km/t. Mange boble-modeller har blitt veldig dyre i enkelte samlermiljøer. Men det er de med en tvist og produksjonsdetaljer de mest ihuga boble-entusiastene setter pris på, og de aller eldste eksemplarene vil du ikke få for noen spesielt hyggelig pris. For en som ikke har hatt «Boble» før vil bilen, etter min mening, selv i de rimelige og litt «mindre ettertraktede modellene» gi den samme sjarmen, kjøregleden og opplevelsen av å eie. I tillegg er «Bobla» enkel, solid og det er lett å få tak i deler. Den bringer alltid frem et smil og gjenkjennende nikk når man er ute og kjører. Alle kjenner noen som kjenner noen som har hatt ei «Boble». Vær forberedt på at noen vil komme bort til deg å fortelle en historie når du er ute og kjører deg en tur.

 

Citroën 2CV 1948-1990

Det morsomste jeg hører om 2CV er at det ikke er en entusiasme – det er en tilstand. Franskmennenes svar på folkevogna, en rimelig og funksjonell bil for folket. Uten å mene det bygget de inn akkurat så mye særhet at den bikker over til unik i stedet for rar. Du må ikke ha det travelt i en 2CV, den er bygget for å kunne kjøre en kurv med egg over et pløyd jorde og den tosylindrete boxermotoren klarer knapt nok lovlig hastighet på vanlig vei. Men det den mangler for å attakkere svingene aggressivt tar den igjen i komfort og sjarm. Det er ikke uvanlig å se en 2CV med blomsterkasse bak. Av erfaring, er ikke petunia så egnet i kassa. For meg har Citroëns jag etter lave produksjonskostnader og rimelige løsninger skapt en av bilhistoriens «the best thing since sliced bread». Setene kan tas ut og brukes som fluktstoler på piknik-turer og bilen har et tak av canvas som kan rulles av – som på en sardinboks.

 

Mini 1959-2000

Den gamle Minien er og blir en rakker av en bil. Et energisk lite sjarmtroll, som en Jack Russell terrier, tilfreds, energisk og liker aktivitet. BMC, BLMC og Rover Group er de tre selskapene som har produsert noe av det mest innflytelsesrike og ikoniske siden Model T. Bilen ble solgt under Morris og Austin merket frem til 1969. Fra 1970 er det BLMC Mini eller bare Mini, om du vil. Den er liten av størrelse, men god plass innvendig og stor personlighet. Et pluss at merket og bilmodellen lever enda under samme navn, men eies og lages av BMW. Clubman som kom i 1970, Mini med 4-kantig front, var noe BLMC karakteriserte som en forfinet versjon av Mini og når Clubman-versjonen kom utgikk tidligere toppversjon av, Mini 1275 Cooper S, og ble erstattet av en Mini 1275 GT som delte Clubman utseende men ikke markedsført med Clubman som forstavelse. Som med «Bobla», de mest ettertraktede versjonene som Pre 1971 Cooper S er blitt veldig verdifulle. Men man får masse «bil med sjel» for pengene med en av de mer tradisjonelle og vanlige Miniene.

 

Saab 96 1960-1980

Svenskenes «Porsche 911» når det kommer til design - så vellykket at modernisering strengt tatt ikke var nødvendig. Designet kom med Saab 92 i 1949 og varte i 31 år. To store merker har kommet inn i bilindustrien via luftfart. Mitsubishi er den ene, og den andre er Saab. Når en flyprodusent tar med seg tanker og design fra flyindustrien blir det et resultat utenom det vanlige. De tidligste Saabene med 2-takts motorer har løpt fra «budsjettet» i denne artikkelen. Derfor trekker jeg frem 96 som kom i 1960 og særlig 1967 og nyere med V4 4-takter fra Ford. Karakteristisk lyd, sikker bil på alle måter, rally-legende og en girkasse som har frihjul som gjør at man kan skifte gir uten å clutche. Dette er virkelig en annerledes bil. Annerledes men god å kjøre, utradisjonell linjeføring, og man kan få seg et fint eksemplar innenfor et rimelig budsjett.

 

AMC Gremlin 1970 – 78

Hot Hatchback – or not? Golf er liksom definisjonen på en mellomstor bil med stor bakluke. Men Golf var ikke først. Renault 4 kom allerede i 1961. Kanskje var den mer å definere som en liten stasjonsvogn. Så jeg våger meg på å si at den første Hot Hatch i Europa var Alfa Romeo Alfasud. Men som GM sin Vega og Ford sin Pinto, kom den i 1971. AMC kom med Gremlin året før, altså 1970. Biltypen het i USA sub-compact og skulle bli toneangivende i årene som kom – bare ikke for AMC – men for en hel bilverden. For meg blir dette en av de mest ikoniske Hot Hatchbackene i historien. Her snakker vi amerikansk bilkonsept over tradisjonell lest, med det resultat at mindre vekt og kortere akselavstand gjør den mer kjørevillig – nesten til det bøllete med de største motorene. Sært designspråk som på norsk vil hete «trunkert», altså hekken er kappet av en AMC Hornet sedan for å få frem et «kammback» design – som også Citroën drev med, dog noe mer vellykket vil noen si. Ennå er det mulig å plukke opp en bra Gremlin til en rimelig penge – men da må du være rask.

 

1971-81 Subaru 1400/1600

Her er bilen som utfordrer den som vil ha noe spesielt. Du skal lete lenge før du finner en, men de er ikke så kostbare enda – så det er verdt å lete mener jeg. Før Subaru, var det bare Jensen med sin FF som hadde levert 4-hjulstrekk på en personbil. Men så kom Subaru i 1971 med 1400 og 1600 modellene, i enkelte markeder kalt Leone. Med stasjonsvognen i 1972, og senere både sedan og coupe-versjoner, kom det 4-hjulstrekk. Og her ligger det - dette var revolusjonerende, og ikke minst solgte bilene faktisk bra i Norge. Japansk stålkvalitet fra denne tiden kan det skrives bøker om, er det stille i garasjen kan du høre at det ruster. Derfor er mange av disse bilene borte, ikke minst siden 4-hjulstrekken gjorde de til populære bruksbiler i områder med mye dårlig vei og dårlig føre i form av mye snø. Men finner du en, er det et av bilhobbyens kommende ikoner – stol på meg. Moro og med boxermotor, tøff lyd og lavt tyngdepunkt – så det finnes snev av kjøreglede selv på sommerstid. På vinteren, o-la-la, og så får du bøttevis av særtrekkene med fra japansk bilindustri fra 70-tallet. Unik!

 

VW Golf 1974 - 1983

En bilmodell med stor tilhengerskare, her snakker vi over 30 million solgte – altså mer enn «Bobla». Golf er selve definisjonen på segmentet biler som kom på 70-tallet, kompaktbil med en stor bakluke som er blitt en allestedsnærværende formel. Men bare VW Golf gjør det så feilfritt - og skaper Europas bestselgende bil år etter år. Gjennom åtte generasjoner har Golf fått folk til å føle at du har investert i en god bil, og opp gjennom årene har den kommet i alle slags former og fasonger. Golf har som Mini «grodd» seg større og tyngre med årene. Derfor er Ur-golfen, en 3-dørs versjon laget frem til 1983 – det man skal jakte på. Etter min mening en pålitelig og solid bil inn i bilhobbyen som er leken samtidig som den er solid og ukomplisert. Pluss for at det er masse tilgjengelige deler for vedlikehold og for å kunne modifisere og skape sin egen stil.

 

Citroën CX 1974-1991

Citroen CX er siste krampe fra Citroën før de ble oppkjøpt av Peugeot. CX har arvet masse ingeniørkompetanse og deler fra en av verdens 10 mest ettertraktede GT-biler: Citroen SM. CX har, som 2CV, DS, GS og SM, en haug av særegenheter som gjør den til den siste ikoniske bilen på min liste. Det er for øvrig også den eneste storbilen som er med på denne listen, og den eneste bilen som i Pallas eller Prestige versjon kan karakteriseres som en luksus sedan. Kjøreegenskapene og komforten i en CX er noe av det mest unike bilverdenen har laget – til den dag i dag. Det er liten tvil om at bilene med stål-støtfangere og roterende tønneinstrumenter frem til 1982 er de særeste, men her duger alle modellene. Prisene på CX begynner å plukke seg opp i Europa. Finner man et godt eksemplar er dette mye og allsidig hobbybil for pengene. Kjøper man seg en versjon med litt motor og airconditioning blir turene til den franske rivieraen mer komfortabel og mer minnerik enn en flytur.

 

AMC Pacer 1975-1980

Bilen som tok livet av AMC? Hvorfor skulle små biler være smal, tenkte AMC. De la alle midlene inn i å bygge en bred liten bil. Designet opprinnelig for en wankelmotor som GM skulle levere. Men dessverre, GM trakk seg ut i ellevte time, og etterlot AMC med en Pacer som de ikke hadde annet valg enn å putte de slitesterke 6-sylindrete motorene fra Jeep inn i. På grunn av det opprinnelige designet ble dette den første bilen med cab-forward prinsipp. Det var den første bilen uten takrenner og dører som går helt opp på taket. Det er ennå i dag den eneste bilen med en dør som er 10 cm lengre enn den andre for lettere inngang til baksetet fra passasjersiden og den bilen med mest glassflater i forhold til totalt areal som er produsert, ever. Folk elsket den, og AMC klarte ikke å lage nok de første årene. Dessverre gikk entusiasmen for denne raringen over relativt fort og AMC hadde ikke penger til å fornye den. Den endte sin produksjon etter bare 4 år, de siste bilene skjøv AMC ut av produksjonslokalene i 1980 for å få rom til å lage en konkurrent til Subaru 1400/1600 – en personbil og stasjonsvogn med 4-hjulstrekk som AMC kalte for Eagle. Dette er «out –of-this-world» og «party-time» på samme tid.

 

Mazda MX5 1989 – 1997

Den nyeste bilen jeg vil trekke frem til deg som ser etter entusiastbil med begrenset budsjett, og den enste cabrioleten. Mazda MX-5 så dagens lys i 1989. Den første versjonen med vippelyktene (generasjon NA), er den vi snakker om. Den gikk nokså utseendemessig uforandret helt til 1997, før andre generasjon NB overtok. Mazda har så langt solgt over 1 million MX-5er. MX-5, eller Miata i USA og Roadster i Japan, var et resultat av japansk, britisk og amerikansk samarbeid om design og konsept. Flere forslag var på bordet før ett ble valgt, og alle fokuserte på å bringe tilbake det enkle og klassiske som man savnet med gode gamle engelske roadstere. En enkel bil, med adekvat motor i front, manuell girkasse og bakhjulstrekk. Ikke noe «fancy» understell – her baserer man seg på at tradisjonelle komponenter, lav vekt, riktig sporvidde og akselavstand samt lavt tyngdepunkt gir bilen de rette kjøreegenskapene og veiholdningen. Og det klarte de – med glans. MX-5 er en kjempeartig bil å kjøre, den er relativt sett moderne og den har det vi kan kalle for japansk kvalitet. Driftssikker, godt balansert, moro og enkel å kjøre.