Er dette verdens heftigste superbil?
T.50s Niki Lauda i all sin prakt.
Er dette verdens heftigste superbil?

Er dette verdens heftigste superbil?

En Porsche 911 Turbo S er en sykt rask bil. Tenk deg da en bil som veier halvparten, men som har 75 hk ekstra! Det er spinnvilt! Møt Gordon Murray Automotive T.50s Niki Lauda!

Gordon Murray er et legendarisk navn i bilsportens historie. Han gjorde sitt navn som sjefskonstruktør/designer for Brabham-teamet i Formel på 70 og tidlig 80-tall, som blant annet resulterte i to VM-titler for Nelson Piquet, før han gikk over til McLaren-teamet. Der ble han en del av designteamet fra 1988-1991, som resulterte i tre VM-titler til Ayrton Senna og en til Alain Prost.

Murray ønsket så å designe en superbil, som resulterte i den legendariske McLaren F1, før han på tidlig 2000-tall forlot McLaren for å gå solo. Hans konsulentvirksomhet har resultert i mange biler, men den aller heftigste må være superbilen T.50 som han presenterte i fjor sommer.

En helt ekstrem maskin som veier bare 986 kg og har 663 hestekrefter fra sin 4-liters Cosworth V12. Men nå er T.50 tatt enda et hakk lenger. For Murray har lansert en ren baneversjon kalt T.50s Niki Lauda. Den veier utrolige 852 kg, og byr på 711 hestekrefter fra tolveren som har rødgrense på 12.100 omdreininger. Det er et vilt vekt/effekt forhold, og enda villere blir det når man ser på alt arbeide som er lagt ned i aerodynamikken for å få et så voldsomt marktrykk som mulig, inkludert viften bak som er med å suge bilen til bakken.

I motsetning til den vanlige T.50 hvor viften kunne justeres, går den på baneversjonen i en konstant modus på 7000 omdreininger for høyt marktrykk. Formel 1 kjennere vil nikke anerkjennende, da det var en Brabham BT46B med en stor vifte bak som sørget for at Niki Lauda vant Sverige Grand Prix i Formel 1 i 1978 (det skal dog legges til at ideen ikke var Murray sin, den hadde blitt brukt av Jim Hall og Chaparral-teamet i Can-Am serien i 1970). Av øvrig aerodynamikk nevnes en 1,78 meter bred deltavinge bak på bilen, ny frontsplitter, justerbare diffusere bak og en stor aerofinne hvor det står skrevet Niki Lauda.

Formel 1-legenden Lauda gikk bort i 2019, og han og Murray beholdt vennskapet de bygget opp da Lauda kjørte for Brabham-teamet i 1978 og 1979. Murray spurte derfor Lauda-familien om lov til å bruke hans navn, og fikk positivt svar tilbake. Bilens voldsomme fokus på aero gjorde at man målte marktrykk på 1900 kg, altså over det dobbelte av bilens vekt, noe som høres ut som en garanti for nye banerekorder hvor det måtte være. Imidlertid mente Murray at et så ekstremt marktrykk ville ta bort mye av kjøregleden, og han tok derfor grep som gjorde at marktrykket gikk ned til 1500 kg, noe som fortsatt er helt ekstremt. Toppfart på bilen vil variere etter kundens ønsker om hvilke utvekslinger han ønsker, men vil ligge fra 270 til 340 km/t. Noen vil kanskje ikke la seg imponere over den «lave» toppfarten, men da har de ikke skjønt konseptet med banekjøring. Denne bilen vil fullstendig knuse enhver Bugatti eller Koenigsegg ute på en tradisjonell racerbane.

I motsetning til Ferrari, som er strikte med hva kjøperne av deres mest ekstreme biler kan gjøre med dem, har Murray en helt annen filosofi. De som kjøpte en Ferrari FXX (en ekstrem baneversjon av Ferrari Enzo), og Ferrari FXX-K (en ekstrem baneversjon av Ferrari LaFerrari) måtte godta at Ferrari kun tillot bilene å bli brukt på spesielle banedager godkjent av Ferrari, at kun Ferrari-personell kunne se over bilene for tekniske gjøremål, og at Ferrari oppbevarer bilen for dem. Tanken bak T.50s Niki Lauda, er imidlertid at eieren skal kunne møte opp på en trackday, justere lufttrykk, og bare kjøre avgårde med et smil rundt munnen. Som Murray selv sier det: “It was essential to me that the T50s Niki Lauda is easy to live with and enjoy. You will own the car, you will be completely in control of where and when you enjoy it. My vision is that owners will take it to a circuit, check the tyre pressures, climb in, fire it up and have fun. That’s the way it should be.”

Og bare for å illustrere hvor voldsom Murrays nye superbil er. Ferrari FXX K Evo, merkets aller mest ekstreme baneversjon av LaFerrari hvor ingen utgifter er spart, har et marktrykk på 830 kg på det meste. Det er i seg selv vanvittig, men Murrays T.50s Niki Lauda har altså 1500 kg i marktrykk, nesten det dobbelte av Ferraris superekstreme maskin. Det sier sitt om hvor vanvittig Murrays nye skapning er!

Kun 25 biler (med en prislapp på 37 millioner kroner) vil bli bygget av T.50s Niki Lauda, og hvert chassis vil få navn etter en bane hvor Murrays Formel 1-biler vant løp. Således vil nok Anderstorp bli det mest ettertraktede chassiset, da det som nevnt var der at den berømte Brabham BT46B med viften bak vant Sverige GP i 1978.