Fra møkkakjelleren til premievinner på to år – 1969 Volkswagen Boble

Denne sylfrekke Boblen hadde stått i en møkkakjeller i seks år da Fredrik og hans far fikk nyss i den. I noen år før det hadde den blitt brukt som ren åkerbil, og ved nærmere undersøkelse så fant de også skademeldinger fra tidligere år. Bobla har vært i landet siden den var ny, og den har opplevd litt av hvert, for å si det mildt.
- Bilen sto hjemme hos en kar på vestsida av Glomma, som lurte på om vi hadde noen interesse for den. Vi dro og så på den, og landet på at jo, den ville vi ha. Først prøvde vi å dra den ut med en pickup, men det måtte vi bare glemme. Dermed ble bilen tatt ut ved hjelp av maskintralle og traktor. Humøret var på topp da vi hadde fått den ut, men det viste seg fort at dette skulle bli mer arbeid enn vi først hadde trodd, forteller Fredrik.

Fredrik Martinsen, som er hans fulle navn, er i dag 24 år gammel. Han kommer fra Våler i Solør, og driver til vanlig sin virksomhet som anleggsmaskinfører. Fritiden går med på bil og motorsykkelkjøring, og tidligere har det også blitt kjørt bilcross. Interessen har han mildt sagt fått tredd nedover skallen av sin far.
- Min far, Jarle, er ihuga boble-fanatiker, så det har naturligvis smittet over til meg også. Jeg bryr meg jo om forskjellige typer bil, men jeg havner alltid tilbake på Boble, forteller Martinsen.
To år før far og sønn Martinsen hentet ut denne Bobla hadde de bygget en annen rå bil. Også dette en Boble, naturligvis. Denne skal du få se senere her på Refuel, men kort oppsummert så er det en håndbygget bil i et utrolig fett race-stuk.
- Den bilen ble jo fantastisk, men litt lite bruksvennlig. Det var hovedgrunnen til at vi nå kastet oss over dette prosjektet. For å ha noe å bruke til vanlig, forklarer Fredrik.

Se også video av Glenn sin fantastiske Boble på luftsenk!

Misjonen om å bygge en bil de kunne bruke ble satt til live, men her kom det flere problemer enn de først hadde ventet seg. Da bilen først ble plukket ned var det masse rust i gulvet. Karossen ble plukket av bunnplata og løftet av. Da fant de også en tung kollisjonsskade, hvor blant annet B-stolpen var helt skakk.
- Da sto vi og lurte på hva vi skulle gjøre. Var det like greit å skrote karosseriet og skaffe donor? Uansett, så sveiste vi opp og byttet masse deler i bunnplaten, før vi hentet en donorbil som vi rappa dører fra, og som vi skjærte ut B-stolpen fra. Så der sto vi med en treplank som støtte og måleinstrument mens vi prøvde å få den nye stolpen så bra og ben som mulig. Bilen var slipt ned, og det kom etter hvert frem mer som vi ikke likte. Sparkel, først og fremst. Dermed ble det også bytte av bakskjerm. Vi fant også en smekk i fronten, så her måtte vi også fikse en liten bit. Etter masse justering av B-stolpe og dører så traff vi endelig blink her også, og karosseriet hadde virkelig begynt og tatt form, forteller Fredrik.

I denne perioden av bygget var karosseriet delt i flere biter, så både sandblåsing, grunning og lakkering var en ganske enkel prosess. Det endte med hellakkering av alle bilens deler, med en herlig blank brunfarge utvendig, og den samme fargen bare i matt finish innvendig.
- Fargen måtte jeg virkelig jobbe for å få gjennom. Pappa hadde egentlig sett for seg koksgrå med candyrøde detaljer, men jeg var ikke like fysen på den ideen. Jeg hadde sett en lignende brunfarge på en annen bil, og hadde mer lyst på den. For å overbevise han så lakkerte jeg Caddyen min i samme farge, og satt på et sett med hvite 19 tommers Rotiform-felger på den. Da han så resultatet så ble han også overbevist, og vi ble heldigvis enige, smiler Fredrik.
Fargen er for øvrig en selvblandet miks.

Les også historien om Boble: «Denne bilen er ikke verdt en dritt»

Etter å ha bygget den andre Boblen så hadde to blad Martinsen lært seg noen tips og triks, og ordnet et par virkelig gode hjemmesnekra løsninger for bilen. Dette bygget skulle som nevnt bli en helt vanlig bruksbil, men det ballet litt på seg etter hvert.
- Man har jo lært seg et par fine patenter, så det er jo bare dumt å ikke bruke de på det nye bygget. Dermed gikk prosjektet i en litt annen retning enn vi først tenkte. Jeg hadde alltid sett for meg en Boble med en grei senk og breie stålfelger. Det ble det investert i Puma forstilling med senkespindler og oljedempere foran, samt at vi fjernet stabstaget for å få den enda lavere. Bak er det også oljedempere. Disse er senket et knepp på de ytre demperne, og to knepp på de indre. Torsjonsstaget er beholdt i original tjukkelse for å beholde litt stivhet i stumpen. For å videre få den til å se enda lavere ut så er fangerne flyttet henholdsvis 4 cm lavere foran, og 5 cm lavere bak. Felgene er originale stålfelger som er breddet bak. Det vil si 4,5 x 15 foran og 6,5 x 15 bak, forklarer 24-åringen.

Innvendig ble det bestilt komplett innredning fra USA, med andre setetrekk både foran og bak, samt dørpaneler. Ratt og girstang er originalt, men lakkert i en elfenbenshvit farge. En farge som går igjen som en komplementærfarge gjennom hele bygget. Bak er det bygget inn stereo med to 8-tommers basser og høyttalere i hattehyllen. Lite plass, men det gikk! Disse er koblet opp til en 2din-spiller i dashbordet. Taktrekket ble lakkert samtidig som bilen, og instrumenteringen er original, men plata er lakkert i bilens farge. Hylla under dashbordet oser det piknik-tur av, og er originalutstyr som er skaffet i ettertid, og lakkert opp i elfenbenshvit. Det samme gjelder koppholderen som er plassert over girkassetunnelen. Hele bilen er i tillegg lydisolert. Rett og slett fantastisk smakfullt!

Les også: Boble med 280 hestekrefter på norske veie!

Den første sommeren var bilen klar for prøvekjøring. Den turen kunne mildt sagt gått bedre.
- Vi hadde en 1600cc motor i bilen den gangen. Første turen så kjørte vi omtrent en kilometer før vi varmskar hele dritten. Da var det bare å taue bilen hjem igjen, og starte på nytt med det mekaniske. Den ble stående innerst i verkstedet i noen dager før vi gadd å se på den igjen, for å si det slik, forteller Fredrik, som heldigvis kan le av situasjonen i dag.
For le, det kan han. Han fant nemlig en ny superbra Boble-motor der man kanskje sist venter å finne en slik.
- Vi fant den på Haslemoen militærleir, av alle steder! Denne ble brukt til å dra rundt blinker på skytebanen, og motoren hadde kun 34 brukstimer på seg da vi kjøpte den. Den har blitt bygget opp til en 1641 cc, og har fått doble Dellorto-forgassere. Den er koblet til en standard 1500-kasse, også har den fått seg et litt større eksosanlegg enn originalt. I tillegg er det montert skivebremser round ‘bout, forklarer Fredrik.
I rommet foran ser det også strøkent ut. Der er det lagt nytt teppe, og bilen har fungerende bensinvarmer lakkert i samme farge som bilen. I tillegg er det et felt med god reklame for Solør VW Veteran Klubb.

Slik gikk bilen i sin fulle første sesong i 2019. Bilen var fin den, det skal ikke stå på det. Men far og sønn Martinsen følte at noe manglet. Noe for å gi bilen prikken over i-en. Dermed var det klart for nye prosjekt vinteren 19/20.
- Den ble liksom litt tam, og vi følte at vi måtte bryte opp bilen litt. Dermed fant vi ut at vi skulle lage et felt i elfenbenshvit langs bilen, litt sånn som på 50-talls amerikanere. Vi fant frem i noen Boble-lister som vanligvis sitter langs sidene, og knakk opp disse etter arbeidstegningen. Det var mye prøving og feiling for å få de riktige vinklene og buene, men vi hadde heldigvis hjelp av en fingernem kjenning med mye mer tålmodighet enn oss. Det gikk til slutt i boks, og spør du meg så ser det nesten originalt ut! Og jøss hvilken annen bil det ble også. Man skulle nesten ikke tro det var samme. Inne i listene folierte vi elfenbenhvitfargen som hadde gått igjen flere steder i bilen. Hvitsidene på dekkene fikk faktisk samme løsning. Disse ble foliert i samme farge som felgene og panelene på siden, og det fikk hjulene til å se enda større ut. Det funker som bare juling. Den har gått slik på andre året nå, og det er ikke noe problem i det heletatt, så det er kanskje et tips om noen ønsker å gjøre noe liknende fremover, tipser Martinsen.

I tillegg kom det på masse smådetaljer og snadder. Foran frontruten har de funnet frem en snøfanger, som er skapt for at snø skal skyves til siden for synsvinkelen foran frontruta. Det er koblet et ekstra gult pulslys nede ved framfangeren, og takgrinden er spesialbygget for å være lavere enn originalt, på bestilling fra USA. Ved A-stolpene har det kommet vindavvisere, og det har kommet på høye, stående speil på skjermene, mot at de er på dørene originalt. For å fullføre looken har det kommet på en klassisk laksetrapp i bakvinduet, lakkert i bilens farge, samt herlige kromdetaljer rundt om. Lekkert!

Med lydisolering og firehjulskontroll har bilen blitt veldig god å kjøre, skal vi tro Fredrik.
- Den ligger fint på veien, og holder lett 80-90 blant vanlig trafikk. Det er klart, den er tyngre og gire, og har litt større ratt enn en moderne bil, men det venner man seg fort til. Jeg ble veldig fornøyd med utseendet, og synes vi har fått til en fin helhet på bilen. Den får bare positive tilbakemeldinger, noe som har ført til plass på både Oslo Motorshow i 2022, pluss plass og pris på Stjørdal Motorshow i 2023. Fremover har jeg egentlig ikke noen konkrete planer med bilen. Den er ferdig i mine øyne, så nå gjelder det egentlig bare å ta seg tid til å få brukt den litt mer. Den ble jo bygget for å være en bruksbil, men akkurat nå blir den stående litt for mye i ro for min smak. Vi satser på at 2024 blir et år hvor bilen blir mer brukt, også hadde det jo vært gøy og kommet seg på noen show igjen, avslutter 24-åringen fra Våler.