Fra rusthaug til nydelig drømmebil

Toyota 2000GT er en sjelden fugl. Det ble kun laget 351 eksemplarer (noen kilder sier 337 biler) av den vakre coupe-modellen. Men bilen er enda vakrere som cabriolet, noe som er relativt sjeldent i bilverdenen. Jeg vil personlig påstå at biler som Maserati Ghibli og Aston Martin DB7 er enda vakrere som cabriolet enn de er som coupe, og Peugeot 504 cabriolet dreper enhver debatt blant folk som påstår at ingen biler er penere som cab-modell. Men som regel er coupe-modellen den peneste, det skal jeg si meg enig i. Imidlertid var det ikke et spørsmål om estetikk som gjorde at Toyota lagde to(!) stk åpne 2000GT, men et rent praktisk spørsmål.

I 1966 var James Bond den største filmserien på planeten, og «Thunderball» (1965) hadde slått publikumsrekorder over hele verden. Når det så ble bestemt at neste film skulle foregå i Japan, med filming der siste halvdel av 1966, var det behov for en flott japansk bil som Bonds hjelper Aki kunne kjøre rundt i. Valget var enkelt. Det var i grunnen bare en virkelig nydelig japansk bil tilgjengelig: Toyota 2000GT, som hadde hatt premiere på Tokyo-utstillingen i 1965.

Karosserilinjene var lekre og minnet ikke så rent lite om Jaguar E-Type. En 2-liters rekkesekser fra Toyota Crown ble kraftig trimmet av Yamaha (som også bygde de 351 bilene som ble laget fram til 1970), som resulterte i respektable 150 hk. Kombinert med skivebremser rundt om, og diff med sperre var 2000GT en moderne og vakker sportsbil som den japanske bilindustrien kunne være stolt av.

Da Bond-teamet kom til Japan ble de vist en sølvfarget prototype, som Aki skulle kjøre, en japansk kvinne som hjelper Bond i filmen. James Bond på sin side skulle være passasjer. Men etter å ha studert diverse kameravinkler kom de fram til at det ville være vanskelig å se Sean Connery inni bilen. Som mange andre sportsbiler var bilen både liten og trang innvendig. Det var ikke noe problem for Akiko Wakabayashi som spilte Aki. Hun var liten og nett, som de fleste japanske kvinner, og hadde god plass inni bilen. Men agent 007 var alt annet enn liten og nett. Sean Connery målte 1,88 m på strømpelesten. Det hele ville se alt annet enn elegant ut, og en enkel løsning åpenbarte seg. Få bort bilens tak!

Toyota kappet derfor taket av to biler til filmingen. To hvite biler, hvorav en ble sendt til England for næropptak der, mens en ble igjen i Japan for opptakene der. Etter at filmingen var ferdig og den ferdige filmen kalt «You only live twice» (med den fantastiske oversettelsen «James Bond i Japan» på norsk) ble sluppet i 1967, ble den engelske bilen brukt til ulike PR-framvisninger. Deretter ble den sendt tilbake til Japan. Der forsvant den, og til dags dato er det ingen som vet hvor det ble av den. Noen konspirasjonsteoretikere påstår at den er skjult hjemme i samlingen til en av Toyotas toppsjefer, mens andre går for den mer kjedelige versjonen om at bilen simpelthen ble vraket.

Tokyo-bilen ble derimot godt tatt vare på av Toyota, og har siden filmingen vært selve juvelen i firmaets museum i Nagoya. Bilen du ser på bildene i denne artikkelen er derimot ikke Toyotas museumsbil. Det er bilen til en over gjennomsnittet glad Bond-entusiast kalt Peter Nelson som på nittitallet bestemte seg for å få seg en Toyota 2000GT akkurat maken som den i «You only live twice». Han prøvde først alt han kunne for å få Toyota-museet til å selge sin bil, men det var aldri aktuelt for Toyota. Løsningen kom derfor fra en sliten vanlig 2000GT Coupe som ble funnet på et bilopphøggeri i Sør-Afrika på midten av nittitallet. Bilen var fæl og manglet masse deler, inkludert motoren, og i tillegg var den fullstendig gjennomrustet. Men det gjorde for så vidt oppdraget mer meningsfullt. Det var bedre å gå løs på et fælt vrak med tanke på at taket skulle kappes av, enn å gå løs på en strøken bil.  

Det rustne vraket ble overlevert et firma i England, som tok fatt på den vanskelige jobben. Vraket manglet som nevnt mange viktige deler, deler som det nærmest er umulig å finne, men entusiasten Peter reiste verden rundt for å kjøpe sjeldne deler til blodpris. Selve motoren ble funnet i Maine, USA, sannsynligvis den eneste 2000GT motoren i omløp i hele verden. Mye jobb gikk også med til å måle og ta bilder av originalen på Toyotas museum, for å få en helt nøyaktig cabriolet-jobb. Dette ble fulgt av enda mer krevende jobb med å tilpasse alle panelene bak på bilen, for å passe til den åpne takløsningen. Som den ekte filmbilen fins det ingen topp å ta på, det er bare et taktrekk som ligger permanent nedslått bak setene. Sluttresultatet ser aldeles fantastisk ut, og en annen detalj som gjør at bilen ser vakrere ut som cabriolet enn som coupe, er eikefelgene som den vanlige produksjonsmodellen med fast tak ikke hadde.

Nå vil noen sure bedrevitere kanskje påpeke at dette bare er en replika, men det er ikke helt sant. For etter at bilen ble ferdigbygd etter fire lange år, så kom det en dag en pakke i posten til Peter fra Bond-produsent Michael G. Wilson. Inni pakken lå det originale kontrollpanelet som man ser montert bak setene i filmen, med TV-skjermen som Bond og Aki ser på når helikopteret plukker opp skurkenes bil med magnet. Det gjorde selvsagt entusiasten Peter ekstra glad: «Etter alt arbeidet og alle pengene som var brukt, noe som hadde virket som en nærmest bunnløs myr, så gjorde pakken at alt sammen var verdt det».