En ny grense for når bilen blir hobby
Utgangspunktet for forslaget er at bilparken endrer seg raskere enn før. Mesteparten av de nyere bilene er nå elektriske, mens bensin- og dieselbiler går fra hverdagsbruk til hobbykjøring tidligere enn vi har vært vant til. Forslagsstillerne peker på at en godt vedlikeholdt bensin- eller dieselbil kan vare lenge, og at dagens veterangrense på 30 år ikke lenger treffer godt når et kjøretøy faktisk skifter rolle.
Tall fra forsikringsselskapene viser at bensinbiler på 15 år og eldre i snitt kjører mellom 1000 og 5000 kilometer i året, langt under det som er vanlig for ordinære bruksbiler. Med 676 600 bensinbiler igjen på norske veier mener forslagsstillerne at det ikke går mange år før nær sagt hele bensinparken i praksis er hobbykjøretøy.
Konkret ber forslaget regjeringen om å etablere en ny entusiastkjøretøyregel med grense på 15 år som gir fritak for engangsavgift, omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift.
Vil likestille japansk, australsk og sørkoreansk import
Forslaget tar også til orde for å endre bilforskriften § 5-3, slik at bruktimporterte kjøretøy i gruppe M1 og N1 fra Japan, Australia og Sør-Korea kan godkjennes på linje med biler som oppfyller kravene i USA, Canada eller EØS-området.
Begrunnelsen er at regelverket allerede bygger på prinsippet om at flere parallelle og høykvalitative kjøretøyregelverk kan anerkjennes i Norge. Amerikanske FMVSS-regler og canadiske CMVSS-regler godtas i dag, og forslagsstillerne mener det fremstår inkonsekvent at tilsvarende krav fra Japan, Australia og Sør-Korea ikke likestilles. De viser til at Stortinget tidligere har vist en positiv holdning til en slik åpning ved behandlingen av Dokument 8:126 S (2023-2024), forutsatt at ordningen ikke legger beslag på ressurser hos Statens vegvesen eller øker byråkratiet.
Likere regler for PKK på biler over 30 år
Det tredje hovedpunktet handler om periodisk kjøretøykontroll. I dag skilles det mellom kjøretøy som regnes som bevaringsverdige og andre biler i samme aldersgruppe, et skille forslagsstillerne mener er lite treffsikkert. Eldre kjøretøy brukes gjennomgående lite, og den
faglige dokumentasjonen for at periodisk kontroll faktisk reduserer ulykker, er tynnere enn man skulle tro.
Norge sitter her på noe av det sterkeste kunnskapsgrunnlaget internasjonalt. Et stort, kontrollert eksperiment gjennomført her i landet mellom 1986 og 1991, av TØI omtalt som ett av de beste forsøkene som noen gang er gjort med et trafikksikkerhetstiltak, fant ingen påvisbar virkning på ulykkene for lette kjøretøy. En senere TØI-studie (Christensen og Elvik, 2007) fant at selv om 95 til 96 prosent av feilene som ble påvist ved kontrollen ble utbedret med høy kvalitet, lot det seg ikke måle noen nedgang i ulykker etterpå.
På denne bakgrunn vil forslaget at alle kjøretøy som er 30 år eller eldre skal følge samme hovedmodell, med femårig kontrollintervall frem til bilen fyller 50 år, og deretter fritak.
Saker ReFUEL/AMCAR har jobbet for
Flere av temaene i forslaget er saker ReFUEL/AMCAR har arbeidet med over tid, blant annet gjennom dialog med Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Vi engasjerer oss i den videre behandlingen i Stortinget, og kommer tilbake med mer når komitéarbeidet er i gang til høsten.
Bak forslaget står Morten Stordalen, Hans Andreas Limi, Bård Hoksrud, Bengt Rune Strifeldt, Silje Hjemdal, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Erlend Wiborg.