Håndbygget i Detroit: En oppskrift på suksess eller fiasko?

Long story short som man sier over there: Cadillac var i første halvdel av forrige århundre ansett som et av de absolutte premium-merkene, og brukte med rette slagordet «Standard of the world». Men så kom spareknivene fram, streikene startet, fit, finish og materialkvalitet ble nedprioritert, mens GM kjørte på med plattformdeling med mindre verdige konsernsøsken (Cadillac Cimarron! Cadillac Catera! Cadillac BLS! Skrekk og gru!) for å treffe nye ukritiske kjøpegrupper.

Men kjøperne uteble, salget sank, og det hele ble en nedadgående spiral. På nittitallet var Cadillac blitt et merke hvor gjennomsnittlig alder på nybilkjøperne var langt over konkurrenter som Mercedes-Benz og Lexus. I dette århundret har merket hatt stor suksess med sin voldsomme Escalade, men utover den er man himmelvidt fra glansdagene da Cadillac var en ekte rival til Rolls-Royce og Bentley.

Nå er det imidlertid dit man vil tilbake med den nye 2024 Cadillac Celestiq, en voldsom helelektrisk superluksus-sedan, som skal bygges for hånd i Detroit. Pris: 300.000 dollar. Før man begynner å legge på diverse fancy utstyr. Det er en prislapp som går rett mot det absolutt øverste sjiktet av luksusbiler på det amerikanske markedet.

For sammenligning. 2023 Bentley Flying Spur starter på $ 190.000. 2023 Bentley Continental GT starter på $ 210.000. 2023 Rolls-Royce Ghost starter på $ 343.000. 2023 Mercedes-Maybach S-klasse starter på $ 185.000. Og 2023 Rolls-Royce Phantom starter på $ 460.000. Vi er altså i en prisklasse og statusklasse hvor Cadillac ikke har vært på veldig, veldig lenge (den siste var vel 1957/58 Cadillac Eldorado Brougham). 300.000 dollar er også langt dyrere enn f.eks 2023 Ferrari Roma, en av verdens nydeligste GT-biler som i USA starter på 226.570 dollar. 

Dermed er det et logisk spørsmål som melder seg: Hvordan i all verden skal Cadillac klare å selge Celestiq til en slik pris? Hvorfor skal noen betale så mye når de kan få en Bentley Flying Spur til godt under Cadillacens prislapp? Man får tro at GM husker Mercedes sin satsing på å gjenopplive Maybach som på tidlig 2000-tall resulterte i Maybach 57 og 62, som prismessig gikk i strupen på Rolls-Royce, men som ble en formidabel fiasko.

GM husker selvsagt dette, men vet også at jo dyrere en bil er, jo mer penger kan man tjene. Man skal ikke mer enn 20 år tilbake i tid for å finne at både Rolls-Royce og Bentley lå med brukket rygg. Men de engelske pasientene fikk dyr og grundig behandling av tyske leger (henholdsvis BMW og VW), som på særdeles vellykket vis klarte å beholde merkenes stilfulle og elegante image, samtidig som man investerte klokt uten på noe vis å gå utover merkenes integritet.

Det er dette GM også ønsker å oppnå med Cadillac, og da må man starte med en HALO-modell, som kan være med å flytte merket oppover i status. Det vil bli en brå overgang for et merke som er vant til å måle suksess ut fra salg i titusener i årlig volum, utført på moderne store automatiserte fabrikker. For med Celestiq går man mer enn 100 år tilbake i tid. Tilbake til en tid da USA hadde mange dyktige Coachbuilders. Firmaer med de beste håndverkere som kunne bygge fantastiske karosserier på ulike chassis. Det er dette Cadillac skal tilbake til, i en ny produksjonsfasilitet i Warren, Michigan, hvor dyktige fagfolk vil bygge hver bil for hånd, med to biler ferdigbygget hver dag. Med ulike fridager lagt inn, blir det rundt 500 biler årlig.

ulike fridager lagt inn, blir det rundt 500 biler årlig.

Dermed har man et viktig startpunkt for prisen. Eksklusivitet. Men hva mer? Bilens tekniske oppsett er ganske enkelt. Det er den såkalte Ultium arkitekturen med en integrert 111-kWh batteripakke som skal gi rundt 600 hk totalt, med en elmotor på hver aksel, som gir firehjulstrekk og 0-100 km/t på under 4 sekunder. Rekkevidde skal være over 500 km, og man får også Ultra Cruise for hands-free kjøring, hvor den ultimate visjonen ifølge Cadillac er å tilpasse seg 95 prosent av kjøresituasjoner. Karbonfiber er brukt for karosseripaneler foran og bak, mens dørene er av aluminium. Adaptiv luftfjæring, Magnetic Ride Control, bakhjulsstyring (opp til 3,5 grader), og verdens største glassdel på en produksjonsbil er blant det kunden får, uten at noe av dette er så veldig grensesprengende.

Innvendig er der hvor det går med mest tid og ressurser. Her finner man 115 3-D printede deler (som detaljer på rattet og vindusheis-knappene), fem H-D displayskjermer, mer enn 20 ulike kameraer, en 55-toms bøyd infotainment skjerm som går fra stolpe til stolpe over dashbordet, med Google Maps, Google Assistant og Google Play innebygd. Samt et 1000-watts lydanlegg fra AKG, 126 ulike «ambient lighting» interiør-lysfarger, pluss hele 2100 LED-lys innvendig og utvendig (frontlysene har DMD prosjektering og 1,3 millioner piksler per lykt for en teatralsk start-animasjon), hvor flertallet er knyttet opp til glasstaket for å lyse opp mønsteret som er gravert inn i multi-lags glasset, og hvor glasset kan tintes i ulike nivåer etter hva passasjerene finner ønskelig.

Det er også et panserornament, men ikke montert på panseret. I stedet finner man Cadillacs gudinne (fra sent 20-tall) i form av en digitalversjon på en av interiørskjermene når man starter bilen, på krystallkontrolleren i midtkonsollen, og på platen i børstet aluminium hvor det står “Hand Built-Detroit” på førerdøren.

Det er altså gjort et solid arbeide på innsiden av bilen, som ser særdeles innbydende ut i Santorini Blue. Men er det nok? Rolls-Royce solgte mer enn 5500 biler i 2021, og Bentley nærmere 15.000 biler. Dette er merker med stolt tradisjon og som har en merkevare av ypperste klasse. Men hvorfor skal så noen bruke mer enn 300.000 dollar på en Cadillac? Er diverse fancy LED-lys og ambient lighting i en myriade av kombinasjoner nok? Er det faktum at Celestiq kun kommer i helelektrisk versjon, et genistrek eller en taktisk blunder?

En annen viktig forskjell mellom Cadillac og de to britiske luksusmerkene, er jo at Cadillac fortsatt vil selge sine normale modeller. Det er selvsagt en styrke for å selge volum, men et minus når det gjelder statusen til ett enkelt flaggskip i stallen. At merker som Ferrari, Rolls-Royce og mange andre har så sterk status som de har, er jo nettopp at de aldri har foretatt en «sell-out» i form av å klistre logoene sine på billigere produkter for å oppnå store salgsvolum.

Imidlertid kan det også ha sine fordeler med ett sterkt flaggskip. Hvis Celestiq blir en drømmebil for mange yngre entusiaster som i utgangspunktet heller søker merker som BMW, Audi, Lexus eller Tesla, kan man kanskje få de til å velge en billigere Cadillac når de er ute på virtuell eller tradisjonell forhandler-shopping. For det kan ikke benektes at bilen ser mektig og annerledes ut, med voldsomme dimensjoner (5,5 meter lang) og et design som virkelig skiller seg ut i dagens nybilpark.

For de som faktisk har penger og midler til å kjøpe en ny Celestiq, vil Cadillac følge mønsteret til Bentley og Rolls-Royce ved å la potensielle klienter få komme til anlegget i Michigan, hvor de kan nippe til champagne, mens de går gjennom den uendelige listen over farger, belysning, materialvalg osv som man kan velge mellom. Eller så vil bilens designdirektør Erin Crossley, samt designer Laetitia Lopez fra Cadillac Color and Trim, fly hvor som helst i verden med ulike material og farge-prøver for potensielle kunder som heller ønsker det. Alt er mulig, og kunden kan få alle sine ønsker oppfylt når det gjelder hva han eller hun vil ha i bilen.

Cadillacs forhandlere vil være involvert i salgsprosessen, og kundene vil selv få velge hvor han eller hun ønsker å få overlevert bilen. 2024 Celestiq er tilgjengelig “by waitlist only,” og de første kundene skal etter planen få sine biler første halvdel av 2024. Så får man se om Cadillac Celestiq blir en flopp av typen Maybach 57, eller om man faktisk klarer å gjøre Cadillac til «Standard of the world» igjen.