Noen ganger går man litt i surr av alle bilene, når man går i time etter time på verdens største klassikermesse: Techno Classica i Essen, Tyskland. Etter å ha kikket på godt over 2500 biler befant jeg meg i den siste hallen, som jeg ikke hadde vært innom. Øynene var mette av inntrykk, jeg trengte en pause og litt forfriskninger. Det gikk derfor litt fort med de aller siste bilene, hvorav en virket å være en mørkegrå og matt Ferrari 458 Italia uten noe spesielt ved seg, og jeg var i ferd med å passere den på min søking etter noe å spise, da jeg la merke til luftinntaket på taket. Jeg stoppet og snudde meg. En ren reflekshandling. Øynene så på luftinntaket. Det var da uvanlig massivt og stort. Så la jeg merke til de to mindre inntakene på bakskjermene. Den shoddy finishen. Ledninger. Karosseripaneler som var endret på. Dette måtte være en prototype av noe slag, og alt annet enn en vanlig sliten hverdags-Ferrari (hvis man kan kalle en Ferrari for det). Jeg var plutselig våken igjen, vekket fra min blaserte hypnose etter en overdose av nydelig sportsbil-exotica.