Noen biler ender opp som mer legendariske og viktigere i bilhistorien enn andre. Hvilke faktorer er det som spiller inn i dette?
I moderne bilhistorie (etterkrigstiden) er det mange bilprodusenter som har klart å komme opp med bilmodeller som blir ekstremt populære, og nærmest ikoniske for sin tid. Noen av disse var rimelige hverdagsbiler som mange kunne kjøpe, andre er superhelt-biler som få hadde råd til. Men hverken salgstall eller pris alene, gjør en bil ikonisk – om den koster aldri så mye eller har solgt aldri så mye. Så hva er det som gjør at en bil blir et automotivt ikon?
Det aller første jeg merker meg med biler som er blitt ikonisk opp gjennom tiden, er at bilmodellen gjerne representerte noe nytt for sin tid, gjerne positivt revolusjonerende og noe som andre bilprodusenter ikke kunne overse. Typisk eksempel, VW Boble – billig enkel bil som appellerte til massene, god kvalitet og egenartet design. Ikke nødvendigvis linjelekker, men på den positive siden av grensen mellom unik og rar.
Et annet moment som ofte skaper ikonisk automotiv status, er hvis bilmodellen er ballistisk rask eller en vinner på racerbanen i de prestisjefylte klassene
Et annet moment som ofte skaper ikonisk automotiv status, er hvis bilmodellen er ballistisk rask eller en vinner på racerbanen i de prestisjefylte klassene. Typisk eksempel her er Bugatti Veyron eller Ford GT40 - «verdens raskeste» og «vinnerbil fra racerbilbanene».
Så har man dette med biler som massene erklærer som fine, litt mer utvetydig fordi det kan antyde at det finnes en mal på hva som er fint. Det gjør det nok ikke. Men historisk sett er det noen designere som har fått leke seg med proporsjoner og harmonier uten å måtte ta hensyn til kostnader ved utvikling og produksjon, det praktiske eller at bilen skal dekke mange bruksområder. I den gruppen finner jeg biler med et ikonisk design som mange kan være enige ble heldige. Typiske biler her er Jaguar E-type, C2 Corvette StingRay og Alfa Romeo 33 Stradale – for å nevne noen få.
Så har du de som klarer å sette alle kriterier sammen, utenom det folkelige, til noe ikonisk – her er det enklest å gripe til Ferrari 250 GTO, Lamborghini Miura og Countach, Mercedes 300 SL «Gullwing» – som illustrerer det som for mange blir «posterbilen» du bare kan drømme om å ha noe annet enn en plakat av på veggen.
Det aller første jeg merker meg med biler som er blitt ikonisk opp gjennom tiden, er at bilmodellen gjerne representerte noe nytt for sin tid, gjerne positivt revolusjonerende og noe som andre bilprodusenter ikke kunne overse.
Dernest har vi de bilene som definerte noe nytt og positivt som er oppnåelig for de fleste. Ford Model T – som gjorde bilen til et allemanns eie eller «Folkevogna» som tidligere nevnt. Ford Mustang som fikk unge bilkjøpere på banen – Pony Car-trenden. Videre har man Jeep Grand Wagoneer og senere Range Rover som produserte et off-road kjøretøy til bruk på vanlig vei – mer kjent som SUV i dag. Eller Plymouth Voyager som skapte MPV-trenden og Mazda MX5 som har redefinert den engelske enkle, lekne og lettkjørte rimelige 2-seters åpne sportsbilen for folket som bl.a. MGB sto for tidligere
Til slutt er det en forsamling biler som blir gjort ikoniske fordi de har spilt en rolle i en film eller TV-serie. Aston Martin DB-serien i James Bond-filmene eller Volvo P1800 i Helgenen-seriene, eller DeLorean fra filmene «Tilbake til fremtiden». I denne kategorien finner man mange ombygde biler som folk forbinder med filmene eller hovedpersonene, som 1955 Chevrolet one-fifty og 32 Ford 5W Coupe fra American Graffiti. Skyline, Mitsubishi EVO og Charger fra The Fast & The Furious eller General Lee Chargeren i The Dukes of Hazzard. Så har man de litt mindre åpenbare valgene som Mini fra TV-serien om Mr Bean eller AMC Pacer i Wayne’s World, eller Tucker Torpedo som fortjener å bli nevnt i de fleste kategorier over biler som er ikoniske.
I det hele tatt er det mange veier til ikonstatus for en bil.