Kenworth 100 år!

Historien til det som til slutt endte opp som Kenworth startet i 1915. Da grunnla nemlig Louis og Georg T. Gerlinger «Gerlinger Motor Car Company». Gersix ble deres første lastebil, lansert samme år som firmaet ble stiftet. Årsaken for navnet er at det er et anagram på Gerlinger og at lastebilen hadde en Continental-motor med seks sylindre under panseret. Lastebilen ble ingen suksess og det påfølgende året flyttet firmaet til Seattle. Eventyret varte ikke spesielt lenge og i 1917 så de seg nødt til å selge firmaet. Her kommer også Frederick Kent og Edgar Worthington inn for første gang. De kjøpte firmaet og døpte det om til Gersix Motor Company. De fortsatte produksjonen av lastebilene og salget tok seg gradvis opp. I 1919 bestemte Frederick Kent seg for å pensjonere seg og førte da over sin del av eierskapet over til sin sønn Harry. W. Kent. Harry og Edgar fortsatte og tre år senere skiftet de navn på firmaet til KENWORTH, som er et anagram av KENt+WORTHington.

Kenworths fabrikk i Seattle 1923 sett fra utsiden

Kenworth Motor Truck Company
I januar 1923 forsvant Gersix-navnet og ble erstattet av Kenworth. De flyttet samtidig produksjonen til nye lokaler i 506 Mercer Street. Kenworth produserte 78 lastebiler det første året, den gang med bensinmotor. Fabrikken i Seattle var i bruk frem til 1946. Noe Kenworth tidlig ble kjent for var at de var opptatt av å bygge kundetilpassede lastebiler, istedenfor å lage biler på samlebånd. Du kunne dermed få en Kenworth bygd for ditt formål, noe tømmerhuggere satte stor pris på. Gjørmete og bratte skogsveier var problematisk med tung last, noe Kenworth tok på største alvor. Deres slagord på den tiden var «Western Truck for Western Work», noe som beskriver godt hvordan de tenkte rundt produksjonen av lastebilene sine. Denne forretningsideen hadde dog noen utfordringer. Den gjorde at lastebilene ikke ble volumselgere, selv om de sakte, men sikkert økte produksjonsvolumet fra år til år.

Frakt av tømmer var en av spesialitetene til Kenworth

30-årene var harde for Kenworth, slik som for veldig mange på den tiden. Kollapsen i den amerikanske økonomien tok nesten knekken på Kenworth, men de holdt stand. De sluttet dog ikke å introdusere nye og innovative ideer i sine lastebiler. I 1933 kunne du for første gang få en dieselmotor i en Kenworth. Motoren var en rekkefirer på 7,3 liter fra Cummins kalt HA-4. Den produserte 100 hestekrefter. De kunne på samme tid tilby kundene sine lastebiler med integrert sovehytte, samt vertikalt eksosrør (noe Kenworth antagelig var først med). I 1926 hadde Kenworth utvidet produksjonen sin til å også produsere i Canada og i 1929 pensjonerte E. K. Worthington seg, noe som gjorde at Harry Kent ble president over firmaet. Busser og brannbiler hadde de også begynt å lage på den tiden.

Flippfront gjorde det enkelt å utføre vedlikehold og det sparte også vekt

I 1933 lanserte Kenworth sovehytte til sjåførene, samt vertikalt eksosrør.

Nye regler, ny ledelse og krig
I 1935 kom «the Motor Carrier Act» som ga amerikanske lastebilprodusenter et helt nytt regelverk å forholde seg til når de lagde lastebiler, samt at det ble regler for faste ruter, betaling og det ga ICC (Interstate Commerce Commission) mulighet til å styre langtransporten på en mer seriøs måte. Dette skapte litt hodepine for blant annet Kenworth, som måtte forandre på lastebilene sine. Hyttene ble blant annet bygd i aluminium istedenfor stål for å få ned vekten. Dette fordi det skulle bli enklere for hver stat å vite hvordan de skulle bygge infrastrukturen sin for å kunne håndtere tungtransport på blant annet broer og veier.

I 1937 ble det nok en forandring i ledelse da Harry Kent brått døde av et hjerteinfarkt i en alder av 55 år. Det ble da for første gang hentet inn ledelse utenfor Kent og Worthington-slekten. Den nye toppsjefen ble Philip Johnson, som hadde erfaring som blant annet president i Boeing Airplane Company og United Airlines.

Kenworth K100 transporterer romfergen i 1977 - K100 hadde rykte på seg for å være den eneste maskinen som kunne ta jobben. Et helt enestående flott bilde.

I 1939, på tampen av 30-årene og like før krigen brøt ut i Europa, lanserte Kenworth en lastebil som skulle bli en meget populær modell. Kenworths 500-serie forandret hvordan kommersiell transport så ut på 50-tallet, og den fikk raskt kallenavnet «Needlenose» basert på hvor langt og smalt panseret var. Som nevnt var dette samme år som Hitler invaderte Polen, en krig USA ikke ble dratt inn i før angrepet på Pearl Harbor 7.desember 1941. Da forandret Kenworth, i likhet med stort sett alle andre, produksjonen sin til å produsere krigsmateriell. Kenworth produserte blant annet en stor lastebil som fungerte som bergingsbil og komponenter til blant annet B-17 og B-29 bombefly. I 1944, året før krigen var over, døde presidenten som hadde tatt over firmaet i 1937, Philip Johnson, noe som gjorde at hans kone, enken til Harry Kent og noen underledere ble stående med eierskapet og ansvaret for å drive firmaet videre. De var ikke interessert i det, og en plan for at firmaet skulle bli solgt til de ansatte i Kenworth ble satt i sving. Finansieringen av denne handelen ble aldri gjennomført og Paul Pigott i Pacific Car and Foundry inngikk i 1945 en avtale med enkene til grunnleggerne Harry Kent og Edgar Worthington. Kenworth ble dermed overtatt av Pacific Car and Foundry (kjent som PACCAR I dag). Påfølgende år satte Kenworth produksjonsrekord med over 700 produserte lastebiler. På dette tidspunktet produserte også Kenworth både bybusser og anleggsbiler. Ikke lenge etter startet Kenworth med eksport til Sør-Amerika, Afrika og Midtøsten.

Også Kenworth hjalp til under andre verdenskrig. De bygde lastebiler, samt flydeler til bombefly.

I 1961 lanserte Kenworth sin modell ved navn S900. Den hadde en kort og skrå snute. Dette var gjort for at sjåføren skulle ha bedre oversikt. Modellen var ingen salgssuksess hjemme i USA, men ble godt mottatt i Australia. Den har kort BBC, som er en forkortelse for ”Bumper to Back of Cabin”.

Som en følge av at Kenworth hadde deltatt i produksjon av krigsmateriell hadde fabrikkene blitt utvidet og oppgradert mye. Det gjorde at Kenworth var mer enn klar da boomen for slike kjøretøy tok av utover 50-tallet. I 1947 lanserte de en ny utgave av sin 500-serie med separat sleeper-cab, noe som betyr at soverommet på lastebilen er adskilt fra førerhytta. Året etter kom Bulldog-utgaven av samme bil, som raskt fikk kallenavnet «Bullnose» på grunn av sitt spesielle design.

De aller fleste vet hvilken lastebil dette er, hva lasten var og hvor den skulle. Om du ikke vet det bør du absolutt se filmen Smokey And The Bandit!

Etterkrigstid og filmstjerner
Da kalenderen bikket over fra 1949 til 1950 hadde Kenworth 27 lokasjoner utenfor USA, og salg i utlandet sto for 40 prosent av Kenworths omsetning. De hadde 30 forskjellige modeller til salgs, men hovedfokuset var fremdeles på å lage kundetilpassede lastebiler, noe Kenworth hadde vært kjent for siden den spede begynnelse. I 1956 ble 500-serien erstattet med en ny og moderne lastebil kalt 900-serien. Den var den første lastebilen der du kan bikke hele fronten, slik det er på alle snutebiler i dag. Fronten, panser, skjermer og radiatorkappe var nemlig støpt i et stykke glassfiber. Dette gjorde det lettvint å utføre reparasjoner og service på lastebilene, og forandret totalt hvordan amerikanske lastebiler kom til å se ut. Året etter, i 1957, kom det en bulldog-variant med tippbart førerhus. I 1957 ble det slutt på produksjon av busser, og i 1958 kjøpte PACCAR opp Kenworths konkurrent Peterbilt. PACCAR hadde dermed to veldig sterke merkevarenavn under sin paraply.

Kenworth var tidlig ute med aerodynamikk

Aerodynamikk er viktig. Å senke luftmotstanden, senker også forbruket av diesel. Du kan dermed dra tyngre og lengre med samme mengde energi. Kenworth T600A ble den første aerodynamiske lastebilen til Kenworth.

Samme år som Kenworth lanserte sin S900, en lastebilmodell med kort snute som skulle gi føreren enda bedre oversikt med kort BBC (bumper to back of cabin), døde lederen i PACCAR, Paul Pigott, og det ble en ny toppsjef i PACCAR. S900 ble ingen suksess i USA, men slo an i Australia. I 1963 kom bokstavene W og K inn på modellnavnene til Kenworth som en hyllest til Worthington og Kent, grunnleggerne av firmaet. W-en havnet på W900 som var snutebilen, mens K havnet på bulldogmodellen K100. Ut over 70-tallet forsatte Kenworth å ekspandere og W900 og K100 fikk en skikkelig oppgradering, og fikk modellnavn W900A og K100C. I 1973 feiret Kenworth 50 år som lastebilprodusent og like etter nådde de milepælen med 100.000 solgte lastebiler på ett år. 70-tallet ble også viktig på kino-lerretet. Lastebilfilmer var meget populære og i 1973 fikk en Kenworth W925 en hovedrolle i tv-serien «Movin’ On». Lastebilfilmer og tv-serier rullet ut, men den viktigste ble nok «Smokey And The Bandit» i 1977. Der er en 1974 Kenworth W900A stjernen, sammen med en Pontiac Firebird Trans Am.

Kvinnene på bildet er egentlig overflødig, for denne Kenworthen er spesiell nok. Kenworth 953 ble bygd for å kjøre i ørkenen med.

Kenworth Brute var nok en spesialmodell. Legg merke til hvor langt bak framakselen sitter, noe som var gjort med vilje for å ha bedre styring av lastebilen under kjøring med tung last. Denne ble brukt blant annet i hogstfelt.

Kenworth W900L hadde 10 tommer lengre panser enn W900B, og ble fort Kenworths flaggskip.

Spesialbygde lastebiler kom i flere varianter. Denne ble bygd for ARAMCO som brukte den i oljeindustrien i Midt-østen og heter Kenworth 853.

Glatte linjer og elektrisk fremtid
Aerodynamikk ble etter hvert mer og mer viktig for å kunne spare diesel. Kenworths fokus på dette resulterte i at de lanserte T600A i 1986 som hadde det første aerodynamiske designet på en amerikansk lastebil. Kenworths fokus på å spare drivstoff kan sammenlignes med da de satte inn en Cummins-motor i sine lastebiler i 1933. Diesel kostet nemlig bare 33% så mye som bensin den gangen. Det viser at Kenworth ikke bare var opptatt av å lage flotte lastebiler, men de tenkte også på det økonomiske til de som kjøper produktene. Kenworth T600A fikk i likhet med flere av de tidligere modellene et kallenavn. På grunn av sitt spesielle design ble den blant sjåfører kalt «Ant Eater», altså maurslukeren. I 1993 åpnet Kenworth en fabrikk i Renton, Washington, som dermed ble Kenworths tredje fabrikk.

Kenworths søken etter å stadig forbedre lastebilene sine fortsetter, og de sikter nå på hundre nye år. En del av dette er å elektrifisere modellene sine, som T880E viser.

Det ble viktigere og viktigere at sjåførene hadde det komfortabelt i det som i praksis ble deres hjem. Legg merke til takhøyden og vinduene for innslipp av sollys. I tillegg er lastebilene helt nydelige å se til.

Det er mye å holde styr på i en lastebil. Dette interiøret er fra en 2010-modell, som viser hvordan moderne lastebiler kan se ut.

Her kan sjåføren ta seg en velfortjent pause etter mange timer på veien.

Ut over 2000-tallet oppgraderte stadig Kenworth sine lastebiler med mer moderne løsninger både for sjåførene og på sine lastebiler. PACCAR kjøpte DAF i 1996, og DAF har vært med på utviklingen av Kenworth sine lastebiler, da med hovedfokus på mellomtunge distribusjonsbiler (som for eksempel K300). I 2011 oppgraderte Kenworth sine lastebiler med et enda større fokus på aerodynamikk. Den dag i dag er også W900 fremdeles til salgs, og ble i 2018 selve flaggskipet til Kenworth. K100 hadde på det tidspunktet for lengst blitt faset ut i stillhet. I 2021 avslørte Kenworth at de i fremtiden skulle produsere tre elektriske lastebiler. K270E, K370E og T680E. Kenworth T680E er drevet av en elektrisk motor som får strømmen sin fra en hydrogenmotor. Lastebilen har seks hydrogentanker og når den er på maks lastekapasitet (36.000 kilo) har den en rekkevidde på 480 kilometer.

Nå feirer altså merket 100 år med produksjon og feirer samtidig en lang og stolt historie, som forandret Amerika. Vi gratulerer Kenworth med 100-års jubileet!