Musée Espace Automobiles Matra er et herlig merkemuseum du bør få med deg neste gang du er i nærheten av Paris.
20 mil sør for Paris finner du den lille byen Romorantin-Lanthenay, hvor bilfabrikanten Matra en gang holdt til. I denne landlige delen av Loire-dalen finner man et magisk museum kalt Musée Espace Automobiles Matra som er dedikert til bilmerket Matra, som du absolutt bør prøve å få med deg hvis du er i nærheten.
Romorantin-Lanthenay er en vakker by med rundt 18.000 innbyggere, og byr på et trafikkbilde fullstendig motsatt av det du finner i Paris. Her er det rolig og stille, og det er godt skiltet til museet. Fabrikkbygningene som huset Matra er borte, men selve inngangsparti-bygningene er fredet, og de tjener i dag som museet tilegnet det som en gang var Frankrikes store stolthet. Ved inngangen til 70-tallet var Frankrike en virkelig stormakt, og man satset tungt på de øverste divisjonene av motorsport. I Formel 1 ble Jackie Stewart verdensmester i en Matra i 1969, Alpine A110 vant det meste i rallyløyper verden rundt, og Matra vant Le Mans tre år på rad fra 1972-1974. Den franske trikoloren var å se ved alle seierspaller, og intet annet fransk merke kunne slå i bordet med så store triumfer som Matra, noe som sjokkerte racingverdenen. En ting var at gamle etablerte merker vant de store løpene, men at et fransk firma som bare noen år tidligere hadde drevet med våpenproduksjon skulle vinne både i Formel 1 og på Le Mans var egentlig helt utrolig.
Les også: Tidenes råeste van - Renault Espace F1
I motsetning til de gamle etablerte merkene som Renault, Peugeot og Citroën, startet nemlig Matra først med bilproduksjon på 60-tallet. Matra var da en industriell gigant i Frankrike, med hovedsatsing på våpenindustrien, samt fly og utstyr/materiell til romforskning og rakettprogrammer. Matra var altså ekstrem hi-tech, da finansmannen Jean-Luc Lagardère ble utnevnt til selskapets direktør i 1963. På denne tiden var Frankrike inne i sterk økonomisk vekst, og hadde et behov for å hevde seg på den internasjonale arenaen. En slik arena var motorsport, og i 1964 kjøpte Matra bilfabrikanten Automobiles René Bonnet, som hadde satt i gang produksjon av verdens første serieproduserte sportsbil med midtmotor: Bonnet Jet. Som raskt ble til Matra Djet etter oppkjøpet, fulgt av den helt nye modellen Matra M530 som gikk i produksjon i 1967.
Men viktigere var merkets store satsing på motorsport som begynte noen år før. Med store statlige midler i ryggen satte Matra seg fore å vinne både i Formel 1 og på Le Mans, oppsummert på følgende måte av Lagardère: «Formel 3 for å lære, Formel 2 for å bli harde, Formel 1 for å vinne». Det fungerte etter planen. I 1965 stilte man opp i Formel 3, raskt fulgt av Formel 2 (hvor man umiddelbart vant mengder av løp), og i 1967 var tiden inne for Formel 1. Med Matras ekspertise innen aeronautiske fagfelt bygde man brilliante chassis, og Ford Cosworth-motoren var også så god at man allerede i 1968 luktet på VM-tittelen i form av tre seire for Jackie Stewart og en annenplass totalt i mesterskapet. I 1969 trakk Matra tilbake sitt fabrikksteam, og lot Ken Tyrrell ta seg av Matra-bilene med Cosworth-motor. Det resulterte i VM-tittelen for Jackie Stewart, og dermed hadde Matra klart å ta VM-tittelen etter bare tre sesonger i Formel 1.
Det ble Matras høydepunkt i Formel 1, for i 1970 satset Tyrrell på sitt eget team, og Matra kom dermed tilbake med sitt eget fabrikksteam og sin egen V12-motor. Selv om motoren ble kjent for sin vellyd, ble den aldri en reell konkurrent for Cosworth-motoren, og man vant ingen flere løp fram til man trakk seg ut som fabrikksteam etter 1972-sesongen.
Men Matra kunne i stedet glede seg over en mengde triumfer innen sportsvogn-racing, hvor det ultimate høydepunktet var tre strake seire på Le Mans fra 1972-1974. I Formel 1 levde Matras V12-motor videre, og Jacques Laffite vant Sverige GP i 1977 i en Ligier-Matra, samt to løp til i 1981, hvor han endte som nummer 4 totalt i mesterskapet i sin Ligier-Matra.
Hva angår produksjonsbiler leverte selskapet som nevnt M530 (oppkalt etter Matras missil R530), fulgt av Bagheera i 1973 og Murena fra 1980 til 1983, alle med glassfiber-karosseri som holdt en særdeles høy standard grunnet konsernets forskning og erfaring fra glassfiber til ulikt militært bruk. Men den franske bilindustrien var i trøbbel på 70-tallet. Den banebrytende Matra Rancho fra 1977 (verdens første crossover SUV?) ble utviklet i samarbeid med Simca, som ble til Talbot Matra Rancho (etter at PSA kjøpte Simca fra Chrysler, og gjenopplivet det gamle Talbot-navnet i 1979). Den var i produksjon fram til 1984, men før den tid jobbet Matra med etterfølgeren, som var virkelig banebrytende. En såkalt MPV, i form av bilen som ble til Renault Espace. Matra utviklet på 70-tallet en bil for Simca basert på et design fra engelske Fergus Pollock fra Chrysler UK, og brukte Simca-deler. I 1978 ble imidlertid Simca solgt til PSA, og de mente en slik MPV ville bli for dyr å utvikle, og Matra jobbet derfor videre på ideen på egenhånd, før man kontaktet Renault, som umiddelbart så potensialet. Renault Espace ble en gedigen suksess, og gull verdt for Matra som fikk bygge de tre første generasjonene. Men da Renault valgte å bygge fjerde generasjon selv, ble det en katastrofe for Matra, og det hjalp ikke at Renault Avantime som Matra co-designet og bygde i sin fabrikk ble en fiasko. Da produksjonen av Avantime opphørte i februar 2003, stengte også bilprodusenten Matra sine dører for godt. På det tidspunktet jobbet bare 150 mennesker ved fabrikken, som var langt unna de nærmere 3000 ansatte man hadde da Matra var på sitt største.