Monohjulet – tidenes merkeligste transportmiddel?

Den første monohjulet ble laget av den franske vitenskapsmannen Rousseau av Marseille i 1868. Denne var ikke motorisert, men fikk sin kraft i form av at brukeren av monohjulet trådde på pedaler. Den besto heller ikke av bare ett hjul, men to. Føreren satt inne i det store hjulet, men hadde et mindre hjul under setet. Det var dette som førte kraften fra pedalene over til det store hjulet som gikk rundt.

Den første motoriserte monohjulet er sagt at er lagd av italienske Garavaglia i 1904. Hjulet var to meter i diameter og inneholdt en ramme hvor motor, sete og styring var montert. Kraften ble overført fra motoren via differensialgir som sto fastmontert inne i felgen. Dette drev så hjulet fremover.

En annen litt morsom løsning var lagd av en amerikansk gjeng som prøvde seg på en propelldrevet løsning i 1914. d’Harlingue Monowheel ble det kalt og besto av et stort hjul der føreren kunne sitte, propell foran og støttehjul på sidene. En av de mest kjente designene er Dr. J.H. Purves oppfinnelse kalt «Dynasphere». Selv om den kanskje ikke var så vellykket som produkt var den svært oppsiktsvekkende. Den hadde en toppfart på rundt 30 mph(eller rundt 48 kilometer i timen), og hadde et svært spesielt design. Den var formet som et stort dekk og hadde tak over føreren. Den var ikke spesielt bra til å ta seg frem og som en ser av bildet av Dr. Pruves så var det også noen utfordringer knyttet til sikten.

Ut over 30-tallet var det mange magasiner som skrev artikler om slike oppfinnelser og løsninger, men denne formen for transport tok aldri av. En av de åpenlyse utfordringene er å få kjøretøyet til å svinge, bli stabilt og sikten for føreren.