Du har det sikkert likedan som meg når det kommer til enkelte merker. Nemlig at du er veldig glad i ett merke, men samtidig litt lei deg for at merket i dag er så langt unna glansdagene som du husker merket best fra. Ett slikt merke for min del er Lancia, som jeg syns er ett av de mest magiske merkene i bilhistorien. Men dette århundret har vært tøft for merket, som har måttet oppleve at Fiat og FCA har prioritert Alfa Romeo, mens Lancia har opplevd å havne i skyggenes dal.
Heldigvis har lille Ypsilon sørget for å holde liv i merket, og det har i årevis vært en gedigen storselger på det italienske markedet. Utenom den lille sjarmerende bybilen, har man dessverre også opplevd badge engineering av verste sort i form av et par Chrysler-modeller solgt som Lancia, noe som maktet å irritere både Lancia og Mopar-fans.