Nineteen fifty five - Ford F-100

Denne artikkelen var på trykk i AMCAR nummer 10 2023.

Denne lekre Ford F-100 er eid av Ståle Roterud som kommer fra Lillehammer. Han er vokst opp i Storgata i Lillehammer på baksiden av en bensinstasjon, og hadde på den måten fin utsikt til de flotte amerikanerne som fylte drivstoff der. Ståle elsket lyden av US-bilene. Det gjorde at han i ung alder hadde veldig lyst på amerikansk bil. Penger ble dog en utfordring med stifting av familie, så motorsykkel var det første han bygde. Hans kone kjører også motorsykkel, så det ga de muligheten til å gjøre noe sammen. På et tidspunkt tok denne motorsykkelperioden slutt og da begynte jakten på et bilprosjekt. I begynnelsen var det Corvette som var planen, men Ståle bestemte seg for at han ville ha med både konen og datteren i bilen. Det gjorde han avhengig av minimum tre seter og det ble lagt inn i søket, sammen med en totalsum Ståle hadde til disposisjon. Da dukket det fort opp veteranbiler i form av pickup, som alle hadde tre seter. Det var i utgangspunktet ikke noe Ståle hadde tenkt på, men han fant fort en aktuell kandidat i Gausdal. Bilen det er snakk om er en 1955 Ford F-100. 

1955 Ford F-100
Andre generasjon Ford F-serie ble lansert av Ford i 1953 og bestod av en lang rekke forskjellige modeller som gikk fra små pickuper til større arbeidsverktøy. Nye endringer var justerbare seter, servostyring og muligheten for Ford-O-Matic automatkasse. De endret også navngivningen av sine pickuper fra å ha ett tall i navnet til tre, slik de den dag i dag har. I 1955 returnerte de med en front der det var doble lister i fronten, hvor den ene hadde en V-formet knekk for å ha Fords V8-symbol plassert. Det var også mulig å bestille slangeløse dekk til Ford F-serie som ett av tilvalgene. Custom cab ble også introdusert hvor de samlet mange tilvalg fra utstyrslisten i en enkelt pakke. Denne inneholdt både endringer på eksteriøret og interiøret. I 1955 fikk du Mileage Maker-motoren til Ford som var en 3,6 liters rekkesekser på 115 hestekrefter og den noe mer kraftige 3,9 liters Y-block V8eren som produserte 130 hestekrefter. Som standard var de levert med tretrinns manuell med synkronisert rattgir, men du kunne velge tretrinns manuell med overdrive, firetrinns manuell eller Ford-O-Matic automat som også var en tretrinns.

Total ombygging på en vinter
ifølge Ståle var bilen han kjøpte i Gausdal på et tidspunkt importert fra USA til Brumunddal av et ektepar der. De hadde etter hvert oppdaget at den var mer sliten og rustete enn de først hadde fått beskjed om, og så seg derfor nødt til å selge bilen. Da endte den opp til Øystein Blikken som var eieren fra Gausdal. Han førstegangsregistrerte bilen i 2009 og eide den da frem til Ståle kjøpte den 13.september 2010.
- Da den kom fra USA var den knallgul, men har blitt lakkert til dagens farge av forrige eier. Øystein hadde tatt rusten på bilen og fjernet en del humbugløsninger som var gjort over i USA før den kom hit. Den første vinteren brukte jeg egentlig bare på å fikse bakakslingen som røyk allerede på tredje turen i mitt eierskap. Jeg brukte også en del tid på å fikse småting, for den var rett og slett ikke opp til min standard da jeg kjøpte den, forklarer Ståle.

Alt det elektriske ble også lagt opp nytt, da det gamle ikke var til å stole på. Etter det ble det dropaksling og nye originalfjærer, men Ståle synes ikke den ble noe morsom å kjøre. Da bestemte han seg for at han like gjerne kunne gå all in, så det ble sendt en søknad til SFOOR. Denne ble forhåndsgodkjent og Ståle begynte jobben med å bygge om den nå nesten 60 år gamle bilen. Forden ble plukket i fillebiter og en Mustang 2 forstilling fra Total Cpost ble sveiset inn og det ble sveiset inn fourlink bak. Nye skivebremser foran ble også montert i samme slengen. Motoren ble byttet ut i en Windsor 351 som Ståle har funnet ut at trolig har vært en motor i en politibil på et eller annet tidspunkt. Den er så brukt som emne for en cratemotor med smidde stempler og større topp og endte til slutt opp hos Ståle. Den har fått ettermontert et EFI-system. Denne motoren er koblet opp mot en AOD girkasse som fører kraften videre bakover til en ny Ford 9-toms bakaksling. Foran for kjølingen ble det satt inn en ny radiator, hvor Ståle selv lagde radiatorsupporten.
- Karosserimessig så startet jeg i platten, for de nye hjulene jeg hadde kjøpt passet ikke i hjulhusene lenger. De måtte forstørres, så det ble gjort. Deretter tok jeg en runde på innerskjermene som jeg har reparert og lakkert selv. En detalj kanskje ikke alle ser heller er at det er sveiset inn en Ford-logo på torpedoveggen. Årsaken for dette er at jeg skulle borre et lite hull til noen kabler og da jeg påførte litt kraft gikk både boret, drillen og hånda mi gjennom. Det viste seg at noen hadde satt inn noe glassfibergreier der. Hele torpedoveggen ble rettet ut for bulker og hull, og lakkert av meg, og jeg sveiset inn en plate med Ford-logoen i, forklarer Ståle videre.

Rammen ble sandblåst da karosseriet var av og det ble montert nytt Ridetech luftunderstell med fjernstyring av høyde. Det er også her noen fiffige detaljer som Ståle har brukt tid på. Lufttanken til understellet er skjult i rammen, så du må vite hvor den er for å se den. Ledninger og bremseslanger er også skjult i rammen. Coilen til motoren er også skjult, den er nemlig gjemt på baksiden av torpedoveggen som Ståle sveiset inn.

Øye for detaljer
Som med resten av bilen er det mange flotte detaljer også innvendig i kupeen. Underveis i prosjektet har Ståle trukket om hele interiøret i bilen og bygd en ny midtkonsoll. Stereoanlegget er montert i en hylle som er styrt av en elektrisk motor, slik at han kan skjule det når han ikke bruker det. Taktrekket er også nytt med egenlagde aluminiumslister. En kul detalj i listverket er at det er mange små skruer i det. Om du ser nøye etter så er halvparten av skruene faktisk dioder som skrur seg på når du åpner døren. En fiffig detalj som viser at Ståle virkelig har planlagt godt underveis i produksjonen av denne flotte rodden. I dashbordet er det montert Dakota Digital-display med speedometer og hele pakken.
- Det var en ekstremt hektisk vinter dette. Jeg jobbet, skrudde bil, spiste og sov. Det var alt jeg gjorde den vinteren, men jeg ble faktisk ferdig med hele prosjektet. Det var nok ikke mange som hadde troen på at jeg skulle rekke det, forteller Ståle.
Da det var tid for godkjenning, måtte Ståle inn til Oslo for å kontrollere den. SFOOR hadde allerede vært på garasjebesøk til han underveis i prosessen og da fått noen mindre punkt å utbedre, samt en kommentar i rapporten om at «…det ellers er et meget bra bygg».
- På tur til Oslo den dagen bilen skulle godkjennes så regna det som et helvete, rett og slett. Vi hjulkjørte innover og da vi kjørte bilen inn i hallen deres for kontroll var jeg dødsnervøs. Til alt overmål fikk jeg bare med meg to små feil ut; støvkappe på uniballs på krengestaget, samt et varmeskjold over styreoverføringen. Dette var såpass små greier at jeg fikk vise det på Lillehammer. Det var med et stort smil at jeg kjørte hjem den kvelden, for da var alt arbeidet endelig verdt det, sier Ståle merkbart stolt.

Stas med gammelbil
Det har siden den gang gått i mindre prosjekt for Ståle. Han liker å fikle og bygge mer enn han nødvendigvis liker å bruke bilen.
- Det blir stort sett turer i nærområdet at jeg bruker bilen. Det begynte å bli et ganske bra miljø på Lillehammer, men covid-perioden tok nok nuven av det momentet som var den gangen. Jeg har dog en ide om at jeg ikke skal bruke sommerdagene på å skru, så jeg gjør meg alltid ferdig med bilen til sola varmer. På 17.mai har vi også brukt bilen mye og da kjører vi hele gjengen sammen. Dattera mi er 17 år gammel og blir sur om vi ikke drar ut i gammelbilen når hun har pyntet seg med bunad. Så dette synes både kona og dattera er stas, avslutter Ståle.