1000 Volvo 144 ble bestilt, men Volvo hadde sine bange anelser.
På 70-tallet begynte kommunistregimet i Nord-Korea stadig å åpne opp for omverdenen, og spesielt alliansefrie stater fikk muligheten til å etablere kontakt i landet. Sverige var det første vest-europeiske landet som etablerte diplomatiske forbindelser i Nord-Korea tilbake i 1973, og bare et par år senere kom de også til å få åpnet en egen ambassade i Pyongyang som det første vestlige landet i verden.
Kontakten betød at Nord-Korea for alvor begynte å se seg om etter handel og teknologi-import, og en av tilbudene som kom var fra Volvo. Deres 140-serie var gode og holdbare biler med fire dører, fire sylindre, europeisk design, og hadde allerede mange gode salgsår bak seg. Nord-Korea bestilte eksakt 1000 eksemplarer av Volvo 144, og godtroende svensker leverte.
Se video av en 144 kjøre langs Pyongyangs gater:
I løpet av 1974 var samtlige 1000 biler levert. Sverige og Volvo trodde dog aldri at Nord-Korea ikke ønsket å betale for seg, så første regning sendte de ikke før i 1976. Nord-Koreanerne på sin side hadde ingen planer om å betale for bilene de hadde fått levert. Sjefanalytiker Stefan Karlsson ved Exportkreditnämnden i Sverige har bekreftet til Sveriges Radio at siste delbetaling fra Nord-Korea kom i 1989. Siden da har det vært stille.
Dette fikk heldigvis ikke store økonomiske konsekvenser for Volvo, ettersom at de hadde forsikring på avtalen. Dermed er det den Svenske staten som Nord-Korea nå skylder penger. Og det er ikke små slanter heller. For i tillegg til Volvoer ble det solgt mange andre varer, og den opprinnelige fakturaen var på 600 millioner svenske kroner. Med inflasjon, renter og renters renter er nå gjelden nesten på 3 milliarder kroner.
Helt siden 1976 har svenskene minnet Nord-Korea på gjelden de har, i form av purringer minst to ganger i året. Som oftest møtes kravet med stillhet.
I 2017 kom svenske SVT i kontakt med daværende seksjonssjef i det Nord-Koreanske utenriksdepartementet, som forklarte at den økonomiske situasjonen var vanskelig på 80-tallet i Nord-Korea. På 90-tallet sultet store deler av befolkningen.
– Men nå ser det annerledes ut. Økonomien går mye bedre, og vi ønsker et samarbeid med Sverige velkommen på mange flere områder. Jeg tror at om vi får et tettere samarbeid innen økonomi og kultur, så kan problemene sikkert la seg løse i framtiden, sa Pak Yun Sik til SVT den gangen.
Samtidig ruller det fortsatt Volvo 144er rundt om i Nord-Korea og Pyongyang. I 2016 kunne for eksempel den svenske ambassaden i Pyongyang meddele på Twitter at de hadde sett en Volvo 144 i gatene med nesten en halv million kilometer på odometeret. Om svenskene noen gang får igjen noe av pengene sine er det dog større usikkerhet rundt, og dermed kan fort dette karakteriseres som tidenes største biltyveri!