Rallylegenden – 1987 Audi Quattro

Det er kanskje ikke noen annen bil som har en større legendestatus innenfor rally enn gode gamle Audi Quattro, eller på folkemunne Urquattro, og med legenden fulgte også salgstallene. «Win on Sunday, sell on Monday» er nok ikke like riktig nå som det en gang var, men den gangen betydde det alt. Den gangen var det kun i bilblader og på tv du kunne se beistet krangle seg gjennom trange skoger og vinterkledde grusveier, men plutselig en dag sto en slik bil inne på smøregrava på Shell i Oppdal. Midt foran øynene på Roger Liabø.
- Det måtte vel være rundt 1990 at den sto der og jeg endelig fikk se en helt på ekte. Det var en veldig spennende opplevelse, forklarer Roger.

Bitt av basillen
At Roger ble bitt av Audi-basillen er kanskje ikke så rart med tanke på at han hadde en onkel som bare er to år eldre enn seg, som skrudde mye på sine Audier, blant annet en 200 turbo. Da var Roger ofte med og hjalp til. Han husker med glede prøveturene når nye deler var montert og kanskje aller best da turboen ble oppjustert. Fascinasjonen for Audi slapp aldri taket og han helrenoverte etter hvert en Audi 50.
- Det var jo flere biler innom her, da stort sett bare Audi, før familielivet tok over en stor porsjon av tiden min. Så blir jo barna etter hvert eldre og den tiden kommer tilbake igjen og lysta på biloppussing snek seg sakte men sikkert tilbake. Da kjøpte jeg en Audi 200 Turbo som jeg begynte renoveringen på, sier Liabø.

En kveld i 2016 dukker derimot den store guttedrømmen opp for salg på en svensk salgsside. En veldig flott 1987 Audi Quattro, akkurat slik som Roger hadde drømt om i så mange år.
- Da vi ankom Sverige og jeg endelig fikk både se og prøvekjøre bilen fikk jeg gåsehud. Det var et skikkelig flashback til den gangen jeg var ung og fikk se en slik bil for aller første gang. Til og med lukta av interiøret var akkurat slik jeg husket den skulle være. Eieren i Sverige hadde tatt ekstremt godt vare på den. Både motor og gir var overhalt og helt i orden og understellet var demontert, sandblåst og pulverlakkert, så den var i den tilstanden jeg ønsket, for jeg hadde ikke behov for enda et prosjekt. Spesielt med tanke på at jeg allerede var godt i gang med Audi 200 prosjektet mitt.

Sverigetur for drømmebil
Selv om det på ingen måte var tanke om at dette skulle bli et prosjekt så klarte ikke Roger å holde fingrene unna og jo mer du pirker, jo mer finner du. Etter hvert oppdaget også Roger at selv om bilen tilsynelatende var strøken, så slet den med en god del rust, noe han påpeker er ganske vanlig på disse modellene. Derfor ble bilen møysommelig plukket fra hverandre slik at det var mulig å komme til rusten i innerskjermene og gulvet. I tillegg ble all gammel understellsmasse skrapet av slik at rusten kunne fjernes og ny understellsmasse kunne sprøytes på.
- Det var litt ekstra spenning rundt det å demontere bilen ettersom den var så bra i lakken, og jeg ikke skulle lakkere den på nytt, så jeg tok av skjermer og fangere med hjertet i halsen kan du si. Det var jo litt irriterende at en bil kunne se så bra ut, men likevel være rusten under, forklarer Roger.

Det som ikke skulle være et prosjekt ble plutselig et prosjekt likevel og Roger anslår at han brukte omtrent ett år på å reparere og gjøre klar bilen. Litt av denne tiden gikk med på å lete opp og samle sammen nye originale deler til bilen. Enten for å bytte ut slitte deler han selv hadde på bilen, eller for å gjøre 90% til 100%. Hovedlyktene foran ble byttet ut blant annet fordi han fikk minus under bedømmelse på utstilling grunnet merker etter steinsprut sammenlignet med nabobilen. De var egentlig i sjelden god stand og det er veldig vanskelig å finne ny, men jakten startet og to nye ble skaffet og montert.
- Baklyktene på disse bilene kommer ferdig sotet fra fabrikken, men det finnes flere forskjellige typer grad av soting, da fabrikken som lagde lyktene ikke traff helt på produksjonsseriene sine. Så da jeg kjøpte den var det litt forskjellig tone i fargen på sotinga og det klarte jeg ikke å se på. Så det ble skaffet et sett som matchet slik at både lyktene og refleksplata på midten er lik og går i ett, humrer Roger.

Old school
Rogers bil er som tidligere nevnt en 1987-modell og er derfor av det siste året med den smått legendariske WR-motoren som bilen ble avduket med under Geneve-utstillingen mars 1980. Motoren har 200 hestekrefter og er en rekkefemmer med 10 ventiler, turbo og mekanisk innsprøytning. Denne er overhalt i 2012, samtidig som girkasse og bakaksling også ble overhalt. For å få noe mer snerr i eksosen er det byttet ut fra det originale til et Miltek rustfritt eksosanlegg.
- En eller annen gang har noen gjort skikkelig retro trim på denne bilen, det er ikke så mye, men jeg synes det er litt sjarmerende. Istedenfor datasprut og alt det der har det blitt montert en litt strammere wastgatefjær, samt loddet inn en motstand i motorstyringen for å unngå at bensinpumpen kutter ved høyere trykk enn fra fabrikk. Alt levert av gode gamle Superchips. Jeg har absolutt ingen aning hvor mye effekt dette utgjør, men jeg synes det er stilig, sier Roger.

Selv om hovedfokuset til Roger ligger på Audi 200 prosjektet akkurat nå, er det ingen fare for at Quattroen på noen måte blir glemt.
- Jeg bruker vinteren på å gå over bilen sånn at den alltid skal være kjørbar på sommerhalvåret. Akkurat nå står overhaling av AC systemet på lista over ting jeg har lyst til å få orden på, delene er kjøpt inn, så jeg må bare finne tid og ordne opp i det, avslutter Roger.