Tidenes råeste van - Renault Espace F1

I 1984 lanserte Renault en van som skulle vise seg å bli en slags kult-bil for oss entusiaster. Skissene på bilen ble originalt tegnet på 1970-tallet av den britiske bildesigneren Fergus Pollock, som da jobbet for Chrysler i Storbritannia. I den franske delen av Chrysler, altså Simca med moderselskapet Matra i ryggen, overtok de etter hvert ansvaret for bilen med den greske designeren Antonis Volanis i spissen. Planen var at dette designet skulle overta for Matra Rancho, markedsført som en Talbot, og tidlige konsepter brukte både inspirasjon og deler fra Simca 1307/Chrysler Alpine.

Vinden snudde dog i 1978 da Chrysler UK og Simca ble solgt til PSA Peugeot Citroën. De nye eierne mente bilen ville bli for dyr og for risikabel å lage, og fokuserte heller på å kjøre Simca i grøften økonomisk til fordel for å få Talbot opp på beina igjen etter noen tunge år. Matra fikk designet tilbake i fanget, og gikk heller til Renault for å høre om det var noe vilje til å utvikle bilen der.

Spol seks år fram i tid til juli i 1984, og de første Renault Espacene rullet ut av fabrikken. En heseblesende første måned førte til hele ni solgte eksemplarer. Vel, ikke den beste salgsstarten en ny modell har hatt, men Renault lot seg ikke vippe av pinnen. Det var også lurt å ikke gjøre, for det tok ikke lang tid før folket begynte å se MPVens (multi-purpose vehicle) praktiske fordeler. Salgene steg fortløpende, noe som dessverre gikk utover Matras produksjon av den råtøffe Matra Murena, som ble satt på vent da Renault trengte større kapasitet til Espace-bygging. Salget økte, og det gjorde også etterspørselen. Allerede i oktober lanserte de Espace med turbodiesel, og i USA så AMC sitt snitt og lanserte at de ville selge bilen i USA, og hadde den med seg på Chicago Auto Show i 1985. På grunn av uenigheter med Matra om importprisen ble det dog aldri noe av.

Salget gikk godt, og etter et facelift i 1988 var det klart for en helt ny generasjon Espace i 1991. Dette var i utgangspunktet kun kosmetiske endringer, da Renault gjerne ville kvitte seg med elementene som minte om Talbot. Allerede året før hadde Matra foreslått å produsere modellen Espace Biturbo Quadra, en minivan med røflig 270 hestekrefter og en anslått topphastighet på 230 kilometer i timen. Kun en prototype ble bygget, men det skulle ikke ta mange år før de våteste av performance minivan-drømmer (om det er lov å si?) skulle bli virkelighet, og mye mer enn det!

I 1994 markerte nemlig Renault to jubileumer. For det første rundet Renault Espace tosifret antall år, og året før hadde Williams vunnet konstruktørmesterskapet, og Alain Prost vant førermesterskapet for samme team med motor levert av Renault i Formel 1. Hva er vel da mer naturlig enn å kombinere disse to bilene til en spinnvill konseptbil i form av en familievan med det absolutt ytterste innen moderne motorteknologi?

Konseptbilen fikk navnet Renault Espace F1 og sto klar i 1995, og til tross for at den er basert på andregenerasjon Espace utseendemessig, så kan heller oppsettet minne mer om en Formel 1 bil. Den har blant annet fått et formel 1-lignende chassis i karbon med karbondeler i karosseriet. Designet tok utgangspunkt i modellen Espace J63, som vanligvis ble laget i fiberglass. Karbondelene gjorde at bilen fikk en totalvekt på puslete 1300 kilogram. De eneste karosseridelene som ble brukt fra den originale bilen er panser, bagasjeluke, takpanel og rutene. Karosseriet ser selvfølgelig en del forandret ut, og da spesielt aerodynamiske innvendinger er mest iøynefallende, for eksempel den gigantiske vingen på taket. Resten av bilen er breddet nok til å få plass til et monster av en motor. Nemlig Renaults RS5 V10. Samme motor som ble brukt i Williams-Renault FW15C som kjørte Formel 1 i 1993.

Som om det ikke var nok, så ble Formel 1-motoren oppgradert(!) i Espace F1. Motoren hadde originalt hatt 700 hestekrefter, men takket være litt tuning sto Espace F1 til slutt igjen med 800 hestekrefter. V10-eren er på 3,5 liter og har 40 ventiler, og på samme måte som i en Formel 1-bil så ble den midtmontert i Espace F1, i motsetning til den originale hvor motoren står foran. Vanen har drift på bakhjulene ved hjelp av en sekstrinns semi-automatkasse. Også den samme som satt i nevnte Formel 1-bil.

Det gav bilen noen ville tall å se på. 0 – 100 km/t tok kun 2,8 sekunder, 0 – 200 km/t på 6,9 sekunder, og om du da fortsatte å tråkke gassen i bunnen kunne du komme opp i en toppfart på 312,2 km/t. Takket være karbon-keramiske bremser klarte familiebilen 0 til 270 til 0 km/t på under 600 meter. Det er tall som ligner og også overgår superbiler fra samme tidsperiode, for eksempel Bugatti EB 110, Ferrari F50 og Lamborghini Diablo. Det er en type markedsføringsrelevans til produksjonsbiler vi vil se mer av fra Formel 1!

For å få plass til V10-motoren, og ikke minst for å ha mulighet til å sitte i dette beistet, så ble det lite plass til alle de syv setene som bilen originalt kom med. De ble erstattet med fire stykk racingstoler. To foran og to bak, på hver sin side av motoren. Det er vel ingen steder som er bedre å nyte vrælet av en Formel 1 V10 enn rett ved siden av den? I tillegg er nok racingstoler essensielt, da en slik bil tross alt har sine utfordringer med tanke på kjøreegenskaper.

Så der har du den. Tidenes råeste van. Det er selvfølgelig kun produsert et eksemplar av denne utenomjordiske kreasjonen. Denne kan i dag sees på Matra Museet i Frankrike, om ikke museet er friske nok til å ta den med ut på bilmesser slik som på Retromobile i 2014. Ellers er det kanskje noen, slik som meg, som husker å ha kjørt udyret i Playstation-spillet Gran Turismo 2? Frankensteins familiebil vil uten tvil gå ned i historien som en av de mest unike og spinnville bilene som noen gang er laget.