Ser du hva slags sportsbil denne bilen er basert på?

Jeg mener selv jeg har ganske god koll på det aller meste av sære, spesielle og sjeldne biler. Men av og til møter man på en bil man overhodet ikke husker eller vet hva er, og jeg må ærlig innrømme at jeg ble satt helt sjakk matt da jeg så denne røde sportsbilen på messen i Padova.

Det hele lyste custom-ombygging, men hva, hvem og hvorfor? Jeg gikk rundt bilen og kikket og ble overhodet ikke klokere. I frontruten stod en lapp. «For sale. QC One off». Akkurat ja. Det sa meg ingen verdens ting. Lenger nede på lappen stod det «Base BMW i8», som gjorde at jeg i hvert fall klarte å skjønne at det som stod foran meg var en tungt ombygget BMW i8.

Den ene døren stod oppe, så man kunne titte inn i det som så virkelig hjembygd ut. En svær kantet midtkonsoll i teak ser ut som den er stjålet fra en cabincruiser, og selv om man har pøst på med skinn, ser det overhodet ikke eksklusivt ut. Mange vil nok kalle det tacky og smakløst. Men det er kanskje meningen? Men hva er så dette for en bil?  

Jo, vi snakker om en Taraschi Berardo. I 2020 bygde det italienske selskapet 1-Off denne bilen kalt Taraschi Berardo som en hyllest til racerføreren Berardo Taraschi som grunnla selskapet Meccanica Taraschi i 1947, og som utviklet sportsbilen Urania (minst 14 bygget) basert på Fiat 500, som tok flere klasseseire i ulike løp på slutten av førtitallet, fulgt av sportsbilen Giaur som ble utviklet sammen med Giannini-brødrene som tok klasseseire i mange løp i Italia på 50-tallet. Deretter bygde han rundt 60 Formel Junior biler fra 1958 til 1961, før han trakk seg tilbake fra racing og bilbygging.

Det nye prosjektet ble støttet av sønnen til Berardo, Tazio Taraschi og Squadra Corse Taraschi, et team som gir teknisk assistanse til eiere av gamle Taraschi-biler. Som utgangspunkt for designet fokuserte man på 1953 Giaur 750 Sport Champion, som var en av Taraschis mest suksessfulle løpsbiler på 50-tallet. Her er det gjort en omfattende jobb med alt fra de runde skjermene, til de kurvede linjene, den redesignede grillen, det 30 cm lengre karosseriet osv. Bak alle karosseripanelene som er tilvirket for hånd i aluminium skjuler det seg altså en BMW i8, og bortsett fra dørene er donorbilen nærmest ugjenkjennelig. Selv ikke setekonfigurasjonen er den samme. Mens originalen var 2+2 er Taraschien en ren toseter.

Mekanisk er det fortsatt den tresylindre-motoren på 1,5-liter som jobber sammen med en elektrisk motor, men effekten er økt fra 362 hk til 420 hk. Da bilen ble vist i 2020 ble det opplyst at effekten kunne økes til 470 eller endog 520 hk hvis kunden ønsket det. 0-100 skulle gå på 3,9 sekunder, mens toppfarten var oppgitt til 277 km/t. Prisen var da oppgitt til spinnville €800,000, eller sånn cirka nesten syv ganger prisen av en BMW i8.  

Om den ble solgt vites ikke. Om det ble laget flere vites ikke. Om bilen som stod til salgs i Padova faktisk er den eneste som er bygget vites ikke. I det hele tatt er det mange spørsmål og få svar. Men skal jeg anta noe som helst, ble det neppe bygget mer enn denne ene bilen. Ville du betalt 8 millioner kroner i 2020 for en ombygd BMW i8? Det ville kanskje ikke så mange andre heller…