Slik ble Volvo 240 rånefavoritten

Historien vår starter i 1974, da Volvo introduserer deres nye generasjon biler, i form av modellene 240 og 260. Volvo 240 kom i seks forskjellige modeller, der spesielt fronten var inspirert av Volvos eget testprosjekt for sikkerhet i form av eksperimentet VESC (Volvo Experimental Safety Car). Dette prosjektet ble skapt to år tidligere, og var et mobilt laboratorium for testing av sikkerheten i den svenske bilen. Her ble det testet blant annet ABS-bremser, airbag, og teleskopstøtfangere, og mye av erfaringen herfra ble ført over til 240 og 260-serien. Dette førte til at Volvo seilet opp som en av verdens ledende bilmerker innen sikkerhet, og var den største forskjellen fra den svært like modellen 140, som bilen delte skall med. 240-serien fikk deretter smelt inn en splitter ny B21-motor med fire sylindere og overliggende kamaksel. Absolutt ikke den sprekeste motoren der ute, men veldig pålitelig. Bilen kom som sedan (242 to-dørs og 244 fire-dørs) og stasjonsvogn (245 fire-dørs). I 1977 feiret Volvo 50 år, blant annet med en jubileumsversjon av 240-modellen. Denne hadde sølv metallic-lakk med en stripe i svart og gull langs siden. Suksessen førte videre til at på slutten av 70-tallet produserte Volvo 25% mer biler, og bare i 1979 solgte Volvo 310.000 kjøretøy og bikket derfor over fire millioner solgte biler totalt.

Ansiktsløft

1978-79 markerte også årene hvor Volvo 240 fikk seg et ansiktsløft i form av en ny front på noen av modellene. Mens 242 beholdt de runde lyktene fikk 244 og 245 doble runde lykter. I 1980 kom Volvo 240-serien med modellen GLT, som var den første bilen Volvo produserte med turbomotor. Bilen hadde fortsatt B21-motor, og med turboen fikk den en ytelse på 155 hestekrefter. Ting var virkelig i omveltninger i disse årene, og fra å ha enkle runde lykter, til doble runde, og doble firkantete, fikk alle 240-modellene de karakteristiske single firkantete lyktene i årene 1981-1982. Disse lyktene slo så godt an at designet ble stående helt til Volvo sluttet å produsere 240er i 1993. I disse årene fikk også ny innredning, nytt instrumentpanel, og nye baklys. Bare et par år senere gikk modellbetegnelsene med antall dører i siste nummer bort, og alle modellene ble hetende 240. I 1984 gikk todørssedanen (tidligere 242) ut av produksjon, og stasjonsvognen ble også tilgjengelig i turbo-versjon, i tillegg til at alle modeller får M47-girkasse, sett bort fra turbomodellene. Dette er da en 5-trinns manuell. Småjusteringer ble gjort fra år til år, helt frem til produksjonen tok slutt i 1993. Så hvordan ble denne bilen en rånefavoritt?

2,8 millioner eksemplarer

Uforanderlig

En stor grunn til at 240 har blitt et ikon i råner-miljøet er antallet solgte biler. På verdensbasis ble det bygget over 2,8 millioner eksemplarer mellom 1974 og 1993. Naturligvis var det mange som kom den korte turen over grensa fra nabolandet og inn hit kun basert på geografi. I tillegg til en grei pris, god sikkerhet og god plass. Dette førte til at sammen med forløperen 140, ble Volvo 240 Norges bestselgende bil mellom 1971 og 1980. 9 år på rad der, altså. Det var faktisk ikke langt unna at Norge kjøpte seg inn i produksjonen, men mer om det en annen gang. Dette er altså grunnsteinen til hvorfor Volvo 240 er blitt så populær. Billig, driftssikker, og tilgjengelig. En annen ting er at bilen ble produsert i nesten 20 år. Tar vi med det faktum at 140 ikke er veldig ulik, og at bilen ikke forandret seg til det ekstreme fra år til år, har vi dermed godt over 20 år med deler som kun må brukes små justeringer for å passe overens. Her har Volvo vært smarte, for akkurat dette med deler går også ofte overens med deres andre modeller også.

Lettmekket

Tilgang både på bil og deler er altså en faktor som spiller veldig inn, men det er ikke ensbetydende med at bilen skal slå an så kraftig. Men enda en faktor som spiller inn er at bilen er veldig fin for en nybegynner å mekke på. Volvo generelt har gjort ting enkelt, men også god plass til å jobbe og masse ettermarkedsdeler som kan monteres. Det med god plass innvendig er også noe mange setter pris på, slik at man enkelt kan dra med seg mange folk i bilen uten å føle seg som sild i tønne. Utseendemessig er Volvo 240 kanskje ikke det mest spennende, da linjalen definitivt har blitt flittig brukt under blåkopi-tegningen. Men kanskje det er nettopp dette som gjør bilen så tiltalende? Store ruter som kan tones, et symmetrisk chassis som får en helt ny stil med senk og et par nye sko. Det var slik vi tegnet biler da vi var små.

Videreføring

Sist men ikke minst må vi snakke litt om kulturen som oppstår rundt en slik bil. «Alle» nordmenn har et forhold til Volvo 240, enten det er som nyinnkjøpt familiebil, billig bruksbil, herlig veteran eller en modifisert rånebil. Som nevnt spekulerte Norge i å kjøpe seg inn i Volvo, så at merket har funnet en plass i vårt langstrakte land er ingen overraskelse. Ei heller at 240, den mest populære modellen, har gjort det samme. Den har gått på norske veier i all dens levetid. Da er det naturlig at det blir et miljø rundt bilen. Miljø går i arv, og vokser mann opp som bilinteressert er det enkelt å se for seg selv ha 240 som førstegangsbil, slik som generasjonen før oss hadde Amazon og Boble.
Tidligere kunne man se på 240er som bruk og kast. En bil man kunne kjøpe for å prøve seg frem med, herje litt med og lære, men nå ser man også at disse begynner å settes pris på. I skrivende stund er det to biler på finn som ligger salgs for rundt 150 løk, og det vises tydelig at det er flere og flere som vil sette pris på å ta vare på det nærmeste vi nordmenn kommer til en nasjonalskatt av en bil.