Superbilen vi glemte: Peugeot Oxia

80-tallet var på så mange måter et fantastisk tiår. Musikken, filmene, den voldsomt positive innstillingen til fremtiden og sist, men ikke minst; bilene. Det er et koldtbord av lekre og banebrytende biler som ble laget dette tiåret. En av disse som på mange måter har forsvunnet under radaren og som har blitt glemt er Peugeots forsøk på å lage en bil som kunne hamle opp med Ferraris F40, Porsches 959 eller Bugattis EB110. Den ble kalt Peugeot Oxia, oppkalt etter en region på planeten Mars.

Karbon, firehjulstrekk og solcellepanel
Dette var ikke første gang Peugeot prøvde seg på en slik type superbil. De hadde allerede laget konseptbilen Quasar i 1984 som har en del likheter med Oxia. Fire år etter introduksjonen av Quasar lanserte de Peugeot Oxia under Paris Motorshow til en folkemengde nysgjerrige tilskuere. Bilen veier kun 1360 kilo, hvor 81,6 av disse er på grunn av selve karosseriet. Dette er laget av karbonfiber og kevlar, mens chassiset er laget av aluminium i en såkalt «honeycomb structure». Den har en midtmontert 2,8 liters V6 som er tvangsmatet med luft fra et biturbo-system. Totalt produserte denne motoren 670 hestekrefter og 720 Nm. Den var utstyrt med en sekstrinns girboks og firehjulstrekk, samt styring på alle fire hjul. Peugeot selv var noe konservativ hva det gjaldt toppfarten på bilen og mente selv den ga seg på 300 kilometer i timen. Under en test utført av Michelin klarte testsjåfør Jean-Philippe Vittecoq hele 350 kilometer i timen. Sprinten fra stillestående til 96 kilometer i timen (60 mph) klarer bilen på under fem sekunder. Kanskje ikke noe tall å bli skremt av nå lenger, men det er ganske respektabelt selv i dag, og var mer enn godt nok den gangen. Det er dog et stykke unna konkurrenten EB110 som klarer det samme på ca. 3,5 sekunder.

På innsiden fortsetter Peugeots forsøk på å lage noe helt eget. Et par futuristiske sportsstoler i skinn med elektrisk justering, knapper for å justere omtrent alt føreren trenger, digitale målere for ting som oljetrykk og vanntemperatur på siden av instrumentpanelet, CD-spiller, telefon og en PC med inngang for disketter. Sistnevnte var brukt til å kjøre navigasjonen som også var på plass i bilen. Det eneste stedet du egentlig ser at dette er en Peugeot innvendig er om du kikker rett på instrumentpanelet, det kunne like gjerne vært fra en Peugeot 405. Om du kikker litt nøye under selve frontruten kan du se noe litt spesielt. Det er nemlig solcellepaneler. Disse er koblet opp slik at de holder ting som cd-spiller, klimaanlegg og lignende forsynt med strøm slik at det fungerer selv om motoren er av.

Et blast minne
På papiret er dette en fantastisk bil som sikkert de fleste av oss med stor glede hadde ville hatt parkert i oppkjørselen vår, men det ble dessverre slik at Peugeot bare bygde to eksemplarer av dette teknologiske fremskrittet. Det gjorde dermed at Porsche, BMW, Ferrari og resten av gjengen kunne sove trygt og godt om natta. Det er egentlig litt synd, for Oxia ser udiskuterbart fryktelig grom ut.