The Defector - 1969 Dodge Charger

Denne artikkelen var først på trykk i AMCAR Magazine #1-24

Historien om denne Chargeren starter i den lille bygda Odalen, som ligger i Innlandet. Der vokste det opp en liten gutt som fort fattet interesse for biler, slik som de andre guttene i hans omgangskrets. Guttungen det her er snakk om er Erlend Christoffersen. Erlend endte ganske fort opp med en Volvo 240, slik som så mange andre i bygde-Norge.
-Så hadde det seg slik at jeg er praktisk anlagt av meg, og innså tidlig at Volvo 142 ikke er så annerledes enn en Volvo 240, men den er veteran med alle økonomiske fordelene det medførte, så da kjøpte jeg det isteden. Siden den gangen har jeg vært interessert i veteranbiler, forteller Erlend.

Dette kunne vært oppveksten til sikkert 80% av dere som leser dette bladet, men Erlend interesserte seg for noe annet også, nemlig teknologi. Denne interessen førte han til slutt helt til USA. Det har seg nemlig slik at Erlend tidlig forsto viktigheten av smarttelefonen og de uendelige mulighetene dette ga. Erlend bestemte seg derfor tidlig i karrieren å satse på utvikling av apper og mobilspill. Han har jobbet i både Berlin og San Fransisco.
- Det ble på et tidspunkt et behov å jobbe i USA og komme seg nært Silicon Valley i California, hvor de virkelig svære gründerbedriftene som Apple, Google, Facebook og lignende holdt til. Samtidig begynte jeg å interessere meg for å handle varer lokalt, så det forklarer også hvorfor jeg endte opp med amerikansk bil da jeg bodde i USA. En kan jo se på det som god integrering også, sier Erlend videre med glimt i blikket.

Så mye muskler som mulig
Etter å ha tenkt en stund på hva det var han ønsket, landet Erlend til slutt på Dodge Charger fra rundt 60-70-tallet. Den kompromissløse brutaliteten i både design og ytelse snakket til Erlend på en måte som ingen andre biler i samme segment gjorde. Det endte derfor til slutt med at Erlend kjøpte seg en 1969 Dodge Charger. Den ble brukt mye, noe Erlend gjør med alle sine veteranbiler. Bilturer opp og ned kysten i California og ellers i USA, samt turer i nærområdet i San Fransisco. Det ble raskt tydelig for Erlend at dette var en tilårskommen bil, selv om den var i veldig god stand. Den leverte på råskap og den kompromissløse brutaliteten, men Erlend synes den kom til kort på kjøreegenskaper.
- Originalt er det ganske mye vridning i karosseriet på disse, så de er ikke noe særlig å kjøre med på svingete veier. Noe så enkelt som å henge på en soccer mom i minivan ble vrient nok. Det var også litt av motivasjonen for å få bygd Chargeren jeg har i dag.

Venom Charger - se video av denne heftige 1968-modellen

Erlend visste da hva han ønsket seg. En Charger som så original ut, men som var som en ny og moderne bil i alt annet. Han satte seg derfor ned og googlet etter noen som kunne gjøre en slik jobb. Etter å ha lett en stund, og hatt samtaler med en del bilbyggere, landet han på at han hadde best kjemi med brødrene som står bak firmaet Ringbrothers. Før vi går videre med historien er det ikke sikkert alle her vet hvem Ringbrothers er. Jim og Mike Ring er to brødre som er vokst opp i Wisconsin. Drømmen om å bygge biler kom til allerede før de hadde førerkort, og målet var hele tiden å bygge det grommeste som trillet langs den amerikanske landeveien. I begynnelsen var dette noe brødrene gjorde på hobbybasis, men etter hvert som de ble flinkere og flinkere, ble det et behov for å gjøre dette om til et skikkelig firma. De hadde på det tidspunktet gjort seg bemerket i hot rod-bransjen og industrieliten ble etter hvert oppmerksom på det de to brødrene drev på med. De har i årevis avduket sine prosjekter under SEMA og har velfortjent fått et godt rykte.

Etter flere prater med brødrene så var planen klar, men Erlend synes ikke noe om å skjære i stykker Chargeren han hadde.
- Bilen jeg hadde var en veldig fin 1969 Charger R/T som jeg hadde hatt det mye moro med, så den valgte jeg å selge istedenfor å bygge den om. Jeg ga så brødrene Ring i oppgave å skaffe et utgangspunkt som tålte en slik ombygging. De havnet da på en mattsvart 1969-modell som sto lokalt i Wisconsin, hvor de holder til. Interessant nok er dette den første MOPAR-bilen Ringbrødrene bygde. De ble tidlig «fanget» i det å bygge Mustanger, men hadde ingen betenkeligheter med å ta på seg et MOPAR-bygg av denne sorten, sier Erlend.

I et intervju med Fast Car Magazine gjort etter bilen var ferdig, forklarte Ringbrødrene seg litt rundt hvorfor de aldri hadde bygd en slik bil før.
- Det var ingen som hadde bedt oss om å bygge en slik bil. Det gikk i en lang periode i Ford Mustang, så vi så på dette prosjektet med stor iver. Det eneste som bekymret oss litt var at MOPAR-fansen ikke er spesielt glad i at folk skjærer i slike biler, forklarte Jim Ring den gangen.

Spinnville ideer
Erlend beskriver samarbeidet med Ringbrothers som veldig bra, men han forstod tidlig at han måtte fungere litt som bremsekloss for ideene til de to brødrene. De er kjent for ganske spinnville bygg, mens Erlend ville at essensen i bygget skulle være hvordan en 1969 Dodge Charger så ut. Endringene skulle være subtile, men Erlend ønsket at du også skulle føle at bilen «este» litt ut, på grunn av det voldsomme som foregår under skallet. I tillegg skulle bilen være så moderne som det lot seg gjøre, samt så kraftig som mulig. Det er jo tross alt en muskelbil. Det hadde blitt stusselig med 400 hestekrefter, når alt annet var oppgradert til maks.
- Jeg ble satt i kontakt med en designer som Ringbrothers brukte, som presenterte en del ideer på design. De hadde som nevnt sett for seg et litt mer ekstremt bygg enn det jeg ville ha, så vi måtte gjøre noen forandringer der. Blant annet ønsket de å bruke et panserscoop for å få plass til den nye motoren, noe jeg ikke ønsket. Derfor har de spesialbygd et nytt panser i karbonfiber som eser ut på midten, akkurat nok til å få plass til motoren. På den måten ser du at noe er annerledes, men du må kikke litt etter for å skjønne hva det er som er endret, forklarer Erlend videre.

Og karosseriendringer har det blitt litt av. Chargeren har originalt en god del overheng både foran og bak, noe som fort ble et fokusområde for bilbyggerne i Winsconsin. De kortet inn bakenden på bilen med to tommer og har forlenget akselavstanden med tre tommer, ved å flytte framhjulene forover. Deretter senket og forlenget bakskjermene. Dette er noen av de subtile forandringene som er gjort på Chargeren for å få den til å bli seende ut slik Erlend ville. I tillegg var Erlend opptatt av at panelgap på bilen ble justert perfekt, slik at alle åpninger er så fine som det overhodet er mulig å få de.
- Jeg hadde noen tanker om felgene på bilen som ikke harmonerte helt med hva Ringbrothers ønsket å sette på. De ville ha noen litt mer pompøse felger, mens jeg ville ha felger som lignet de originale stålfelgene. Vi ble enige om å gå for mitt ønske, men Ringbrothers overtalte meg til å la de være ganske store. En spesialbestilling ble så sendt til HRE som laget disse felgene for meg. De er 19 tommer store og Ringbrothers overtalte meg til å gjøre de ganske brede. De er derfor 11 tommer brede foran, med 285x35x19 Michelindekk, og 13 tommer brede bak, med 345x35x19 Michelindekk. For å få plass til dette ble hjulhusene bak gjort større, sier Erlend.

Ut over dette er karosseriet beholdt originalt, bortsett fra at karosseriets bærende konstruksjon er forsterket. For øvrig en nødvendig oppgradering i forbindelse med innmontering av kraftigere motor, som vi skal fortelle litt mer om lenger ned i artikkelen.

Beauty and the beast
Rent teknisk er det også gjort enorme forandringer på den en gang så slitte muskelbilen. Ett av punktene Erlend var mest opptatt av var at bilens kjøreegenskaper skulle bli forbedret. Den gammeldagse understellsløsningen som Dodge hadde brukt den gangen var ikke noe Erlend var spesielt fan av.
- Det er mye fint å si om disse gamle muskelbilene. De er utrolig lekre å se på, de har mye karisma og jeg liker veldig godt råskapen motoren leverer. På en annen side så er de ganske langt bak europeiske biler på samme tid når det kommer til kjøreegenskaper. Det ble derfor viktig at dette skulle oppgraderes slik at bilen ville være behagelig å kjøre over lengre strekker, samt oppføre seg mer som en moderne bil gjør i dag, forklarer Erlend som har utrolig mange miles i Charger langs den amerikanske vestkysten.

Hele det originale hjulopphenget ble derfor demontert og fjernet. Foran ble det satt inn komplett X-Gen 535/595 understell fra Detroit Speed. Dette inneholder komplett subframe med traverser i originalkvalitet, nye bærearmer, hjulspindler med nav, integrert stabilisatorstag, Ride Tech coilovers og tannstangstyring med servo. Bak er de originale bladfjærene erstattet av X-gen Quadralink fra Detroitspeed. Dette settet inkluderer øvre og nedre 4-link reaksjonsstag, panhard-stag, travers for fremre innfestingspunkt for reaksjonsstag, samt nødvendige sveisebraketter mot aksling. Settet kombineres med Ride Tech coilovers. Den originale bakakslingen er byttet ut til fordel for en kraftigere John’s Industries ni-toms aksling. Bremsene kunne ikke være noe dårligere enn det flotte hjulopphenget, så det er jo selvfølgelig oppgradert det også. Bremsene foran og bak er erstattet med skivebremser fra Baer Brakes. Foran er det 355mm ventilerte skivebremser og seks-stemplet aluminiumskalipere. Bak er det også ventilerte skiver med en størrelse på 330mm. Også her er det benyttet en seks-stemplet bremsekaliper. 

At Erlend oppgraderte både understell og bremser var helt avgjørende, med tanke på hvilken maskin han valgte å ha under panseret. Det har seg nemlig slik at Erlend ville ha «litt» motoreffekt. Da ble det naturlig å velge noe av det heftigste som går an å oppdrive, selvfølgelig. Etter å ha pratet med brødrene Ring endte Erlend med å gå for en såkalt Dodge Hellephant HEMI-motor, og som «hell»-delen av navnet indikerer, er dette sterke saker. Motoren er en 426 cid (7.0 liter) bygd av Direct Connection for Dodge, og solgt som en crate-motor. På toppen av motoren sitter en kompressor, og dersom du mater denne med litt E85-bensin får du 1000 hestekrefter og et dreiemoment på 1288 Nm tilgjengelig under høyrefoten. Girkassen som ble valgt for prosjektet er faktisk ikke en MOPAR-kasse i det hele tatt, men en sekstrinns Bowler Chevy 4L80 med QA1 mellomaksling i karbonfiber. Det er med andre ord et brutalt motoroppsett i denne vakre bilen. Det er heller ikke bare navnet på motoren som minner om helvete, men også lyden i motoren høres ut som den kommer fra jordas indre. Et dypt, sint og bestemt brøl kommer flytende ut av eksosanlegget. Det består av et Flowmaster 44 SS eksosanlegg med spesialbygde headers lagd av Ringbrothers.

De siste detaljene skal på plass
Det er ikke noe som har fått være i fred under denne ombyggingen, ikke engang interiøret. Også her var det viktig for Erlend at selve essensen skulle være hvordan en Dodge Charger så ut da den var ny, men alt fra materialbruk til finish skulle være fra øverste hylle. Absolutt alt er derfor gått over, forbedret og justert slik at interiøret føles eksklusivt ut og at knirkelyder er borte. Det er ikke mye som avslører bilen innvendig, men det er satt inn en skjerm midt i dashbordet. Dette er av to årsaker. Erlend ønsket at det skulle være et ålreit stereoanlegg inne i bilen, da han er veldig glad i musikk. Han spiller selv og har DJ-utstyr, så det var naturlig at det ble en del av bygget. I tillegg synes han det er praktisk med GPS når han er ute på mange av sine kjøreturer. Bagasjerommet fikk også en liten overhaling. Et spesialbygd interiør ble laget for å skjule stereoanlegget som er koblet opp der, samt at det ble laget en fin ladeport slik at du med enkelhet kan sette bilen på lading uten å skru av noe særlig. I tillegg har Erlend det han selv beskriver som rekkeviddeangst, så han ga Ringbrothers i oppgave å spesialbygge en bensinkanne som han kunne ha i bagasjerommet, en morsom liten detalj.
- Det siste og avgjørende for om dette bygget ble en suksess eller ikke var fargevalget. Det er det som kan være kronen på verket, eller det som ødelegger hele looken. Jeg er selv ganske glad i sorte biler, men forsto at denne bilen burde ha en farge. Mike og Jim Ring har ganske bestemte meninger om farger, og de fikk derfor co-designer Gary Ragle til å sende meg noen fargeprøver. Vi endte opp med denne grønnfargen bilen har i dag, som er hentet fra et annet bygg jeg liker skikkelig godt. Fargen er nemlig hentet fra en bil Detroit Speed bygde i 2011, kalt «Greener On The Other Side», en 1973 Pontiac Trans Am, forteller Erlend videre.

Under byggingen av denne bilen så hadde Erlend flyttet fra San Fransisco til London, og ga dermed Ringbrothers enorm tillit til å fullføre bygget etter hans ønsker. Etter 4700 arbeidstimer var endelig bilen klar og skulle avdukes under SEMA-show i Las Vegas i 2017. Det var også der Erlend først forstod hvor store Ringbrothers var.
- Jeg ble selvfølgelig invitert til avdukningen på SEMA, og da oppdaget jeg betydningen disse guttene har i miljøet i USA. Jeg har derfor kjent litt på det at jeg har vært heldig som fikk de med på å bygge denne Chargeren for meg, sier Erlend stolt.

Defector
Ringbrothers ga bilen navnet «Defector», inspirert av det faktum at bilen skulle sendes direkte til London etter at den hadde vært utstilt på SEMA. Der borte fikk Erlend den registrert på britiske skilter og brukte den i London. Etter et helt voksenliv i tech-bransjen med høyt tempo og jobbing verden rundt, ble Erlend til slutt forsynt. Han solgte seg ut av selskapet og tok med seg rubbel og bit tilbake til Norge. Han var forsynt av å sitte foran en skjerm og ville drive med noe mer ekte. Han driver derfor i dag en bondegård hvor selvforsyning er inspirasjon. Bilene hans ble også selvfølgelig med tilbake til moderlandet. Her har den blitt utstilt på Oslo Motorshow, hvor den naturlig nok ble premiert.
- Det var veldig gøy å få vist frem bilen under Oslo Motor Show på AMCAR sin stand, også var det utrolig gøy å se på andres bygg. Jeg synes personlig det er mest moro å se på bygg eieren selv har utført, jeg blir så imponert over hvor flinke og kreative folk er. Når det gjelder Chargeren er jeg i dag i en prosess hvor jeg prøver å få registrert denne Chargeren på norske skilter. Jeg har fått god hjelp fra AMCARs tekniske avdeling, men med en såpass ombygd bil så tar dette selvfølgelig tid, avslutter Erlend som du kan følge på sosiale medier og YouTube under «Silent D Motor Show».