Tidenes flotteste 30-årsgave – 1975 Alpine A110

Nå 34 år gamle Roger Nyen hadde egentlig ikke noe valg verken rundt interesse eller merketilhørlighet da han vokste opp i Våler på 90-tallet. Hans far, Vidar Nyen, er, og har vært ihuga Renault-entusiast så lenge Roger kan huske, og det har mildt sagt smittet over.
- Jeg har vært med og skrudd Renault helt siden jeg har klart å ligge under en bil, enten jeg gjorde nytte for meg eller ikke. Helt siden jeg var liten har vi vært på Renault-treff rundt om i Skandinavia, og far har sittet i styret i den norske klubben. Det franske merket fengte naturligvis også meg, og i dag jobber jeg som Renault-mekaniker, forteller Roger.

Les også: Den tragiske historien om Louis Renault

Da vi ankom Våler på sensommeren i fjor, sto Alpinen i garasjen på tomta til far Vidar. På rask gullfisk-hukommelse talte vi et tosifret antall franske biler på eiendommen. Alt fra bruksbiler, til entusiastbiler og andre rariteter. Men det er først og fremst den gule herligheten fra 1975 vi er her for, og den hører Roger til. I alle fall er det slik nå. Bilen har nemlig vært i familien i 22 år allerede.
- Jeg fikk bilen av min far i 30-årsgave. I 2018 hadde bilen stått rolig i noen år, da den måtte få byttet toppakning. Vi tenkte oss på Renault-treff i Finland, og fattern hadde ikke noe særlig tro på å få klar bilen før turen. Jeg kikket på det og hev meg rundt og fikset problemet slik at bilen kunne bli med. Fattern sa da at om denne bilen kom seg helt frem med den toppakkningen, så skulle jeg få den. Vi satte snuten mot Stockholm med nysammensatt motor, men lenger kom jeg ikke heller. Da var det et utløserlager som gikk varmt og havarerte. Det ble ikke bil på meg den gangen, men til 30-årsdagen min i 2020 så kom fattern med vognkort og penn, klart for signering og overtakelse. Det finnes vel ikke bedre 30-årsgave? smiler Roger.

PS! Les om far, Vidar, sin fantastiske 1985 Renault Alpine V6 i seneste utgave av Refuel Magazine.

Bilen kom til Norge fra Sverige først i 1999. Åpenbart visste Vidar av bilen av tidlig, da hans Renault-nettverk ikke overraskende er temmelig bredt. I 2000 kjøpte samme eier enda en A110, og Vidar begynte så smått å ymte frempå at han vel ikke trengte to stykker? Kontakten ble holdt, og i 2002 fikk han løs bilen og fikk tatt den med hjem til Våler.
- Du kan jo gjette om dette var tøft å sitte på som 12-13-åring? Motoren sitter rett bak deg. Det er en meter med eksosanlegg, og det er ristete glassfiber. Sånt blir man jo naturligvis utrolig glad i, minnes Roger.
Alpinen var ikke helt original da kjøpet ble gjennomført. Den er lakkert opp i en original Alpine-farge, men kom egentlig som lysegrønn originalt. Den har også fått seg noen tidsriktige dekaler langs sidene. I tillegg er den senket litt, fått et sett nye felger, ekstra lys foran, fått gruppe 3 breddeskjermer, samt bøttestoler.
- I tillegg er den origiale 1300 cc motoren byttet i en Renault 12 Gordini gruppe 2-motor på 1600 cc, og kjølingen ble i den sammenheng flyttet foran i bilen, forteller 34-åringen.

Alpine i dag er ikke det Alpine en gang var. I dag ligger navnet under Renault som et eget sportslig merke. Slik har det dog ikke alltid vært. Alpine ble først etablert som eget merke i 1955, og sto først og fremst for å lage sport- og løpsbiler. Jean Rédélé var mannen bak. På sent 40-tall tok den da 25 år gamle Jean over sin fars Renault-forhandler. Renault 4CV tok helt av på den tiden, og i 1952 tok Rédélé med seg en hjemmemodifisert utgave av bilen med for å kjøre Mille Miglia. Dette var en stor suksess, og Jean begynte etter hvert å produsere ettermarked for 4CV, med Renaults velsignelse. Blant annet ordnet han med en ny 5-trinns girkasse som erstattet den originale 3-trinnskassen. Med backing fra Renault ble stegene større og større, og Rédélé begynte å produsere egne biler med Renault sine produksjonsdeler. Navnet «Alpine» ble inspirert av hans seier med sin modifiserte 4CV i løpet Criterium des Alpes i 1953. Alpine startet å produsere Alpine A106 på 4CV chassis, og tok et podium i sin klasse med denne bilen under Mille Miglia i 1956. Ballen hadde begynt å rulle, og i 1957 kom A108, som igjen førte til produksjonen av A110 som startet i 1963. Bilen gjorde svært godt innenfor rally, spesielt på starten av 70-tallet, med blant annet seier i Monte Carlo i 1971, og ikke minst ble de sammenlagtvinnere i den første utgaven av WRC i 1973. Rundt samme tid var også Alpine medvirkende til Renaults F1-satsing.

Les også: Da Renault vant Le Mans

Rogers Alpine er som nevnt en 1975-modell. Bilen består stort sett av en stålramme med glassfiberkarosseri rundt. Nevnte 1600-motor fra Renault 12 Gordini er satt inn med gruppe 2-kit, som gir bilen høyere kompresjon, annen kam og doble 45 weber-forgassere. Til sammen skal motoren nå yte 140-150 hestekrefter, noe som ikke er å kimse av med tanke på at hele bilen kun veier i overkant av 700 kg. Akkurat nå står det i en 4-trinns girkasse.
- Jeg har en 5-trinns liggende med tilhørende diffsperre, men denne er til oppfriskning for øyeblikket da den stadig hoppet ut av femtegiret. Bremsene er standard Renault 8, slik som mye annet på bilen. Felgene er Gotti-felger på 13 tommer. Du kan trygt si at det er ikke bare enkelt å finne riktige dekkdimensjoner hos den lokale dekkforhandleren når du ber om 185/60R13 foran og 225/45R13 bak, ler Roger.

Den fantastiske 1985 Renault 5 Turbo 2
 

Interiøret legger ikke akkurat til masse vekt. Her er det temmelig enkelt, med nye bøttestoler med firepunktssæler, et ettermontert GT-ratt fra Fleischmann, et instrumentkluster med svære målere for hastighet og turtall, og det er egentlig det. Teppet er trukket opp i rødt, og gule detaljer finnes både i dørpanel og på setebeltene.
- Det er ikke akkurat flust av utstyr, nei. Ingen hjelpemidler eller noe, men det gir jo bare ekstra bensin på bålet for kjørefølelsen. Det er en bil man faktisk må kjøre. Man må være litt påkoblet, da den er temmelig kvikk. Samtidig som du får 70-tallsfølelsen, så sier den i fra før den slipper, så den er således temmelig lettkjørt. Oversiktlig er den også, i alle fall fremover. Man føler hver en liten stein i veibanen. Man sitter jo nesten på veibanen! Skal man inn i bilen så må man jo kle den på seg. Det skrangler, og motorer vibrerer hardt. Lyden er helt utrolig. Det er noe spesielt med måten den kjører på, forklarer Nyen.

Se også video: Patinert og skamsenket Renault 4

Noe air condition kan den heller ikke skryte på seg. Turen som skulle gå til Finland, men som endte i Stockholm, var blant annet en av den varmere sorten.
- Det var nærmere 30 grader ute da vi kjørte, og den er ikke giret for motorvei, så det ble mildt sagt varmt inne i bilen også. Som nevnt er kjølingen flyttet foran i bilen for å få plass til 1600-motoren, noe som også betyr at kjølevannet går rett ved siden av gasspedalen. Jeg målte 70 grader nedi der på et tidspunkt! Det var en ganske lang tur med vinduene nede og varmluften skrudd på fullt, ler Roger.
Med andre ord er bilen for det meste på lokale turer og treff, samt noen Renault-treff som er lagt litt lengre unna. Tilbakemeldingene er veldig gode, og mange, inkludert undertegnede, ble overrasket over hvor liten og lav bilen faktisk er når man ser den i virkeligheten. Det oser sportslighet av det runde men samtidig sylkvasse karosseriet.
- Fremover skal jeg få på plass 5-trinnskassen igjen, også skal jeg prøve å forbedre kjølingen. Det blir nok støping av nytt glassfiber for å lage litt mer luftstyring inn mot radiator. Ellers kunne jeg gjerne tenkt meg og gitt den et nytt strøk med lakk og få frisket opp noe av glassfiberen. Den har sprukket opp noen plasser, så det hadde gjort seg. Vi får se hva jeg rekker, avslutter Roger før han kler på seg bilen, starter opp motoren som sparker fra seg en klassisk men røff lyd, og cruiser avgårde kun i overkant av en meter over bakkenivå. For et syn!