Å få se en Porsche 911 GT1 utenfor et museum er omtrent som å få øye på en gaupe i naturen. Det skjer nesten aldri. Noe som ikke er så rart all den tid Porsche bare lagde 20 biler for å den homologert til Le Mans, samt to (eller fire) prototyper.
Å plutselig oppdage at det ikke bare er en, men to 911 GT1 tilstede, blir nesten for mye for en 911-entusiast.
Å få se en Porsche 911 GT1 utenfor et museum er omtrent som å få øye på en gaupe i naturen. Det skjer nesten aldri. Noe som ikke er så rart all den tid Porsche bare lagde 20 biler for å den homologert til Le Mans, samt to (eller fire) prototyper.
For å lage bilen tok man utgangspunkt i racerbilen 911GT1 fra 1996, og begynte dermed i gal ende av normal praksis for å homologere en bil, som jo er å ta utgangspunkt i en gatebil, for så å lage en racerbil. Frontenden kom fra vanlig 911 (993), slik at man slapp kostbare krasjtester. Racerbilens motor som kom fra 962 var en vannkjølt 3,2-liters sekser på 600 hk. Gateversjonen, den såkalte Straßenversion var litt detunet med 544 hk, og hadde også vanlige stålbremser i stedet for racerbilens karbonkjeramiske bremser, og ikke fullt så ekstrem fjæring. Men vi snakker uansett om så hardcore sportsbil for gatebruk som det er mulig å få det. Straßenversion klarte en toppfart på 308 km/t og 0-100 på 3,9 sekunder da AMS testet bilen, noe som var syke tall i 1997.
911 GT1 er derfor en særdeles sjelden sak, og jeg ble derfor glad over å se at en av de to prototypene hadde blitt invitert til årets Concorso d’Eleganza Villa D’Este, hvor jeg også var invitert. I motsetning til de 20 produksjonsmodellene med 996-optikk, har de to prototypene 993 frontlykter og baklykter, og er således lett å skille fra Straßenversion. Den ene prototypen tilhører Porsche, mens den andre ble solgt til bilsamleren Khalid Abdul Rahim i Bahrain, som nå var invitert til Villa d’Este. De 20 produksjonsmodellene ble for øvrig basert på 911 GT1 Evo racerbilen som ble bygget for 1997-sesongen, og ikke den originale 1996 911 GT1 racerbilen som de to prototypene ble basert på.
Det ble visstnok også bygget en prototype i 1997, som matchet spesifikasjonene til det årets produksjonsbiler, pluss en one-off homologerings-spesial GT1-98 Straßenversion i 1998 (som ser litt annerledes ut), for å utvikle en oppdatert versjon av racerbilen til 1998-sesongen. Disse to ekstrabilene tilhører fortsatt Porsche. På Le Mans tok 911 GT1-98 dobbeltseier i 1998.
911 GT1 er dermed en av de mest legendariske, ekstreme og sjeldne Porscher noensinne laget, så derfor var min forbauselse mer enn stor da jeg gikk ut av hotellet mitt i Cernobbio fredag kveld, for så å se en 911 GT1 forsiktig komme krypende inn (her snakker vi marginal bakkeklaring for selv den minste lille dump i veien) foran hotellet. Jeg trodde naturlig nok først at det måtte være den samme som jeg hadde sett inne på selve utstillingsområdet. Det kan da umulig være to 911 GT1 på plass her?!
Men denne er da ikke hvit tenkte jeg, også la jeg merke til lyktene. 996-style, og ikke 993 som den hvite. Vingen bak, helt annerledes, partiet bak frontskjermene, osv. Her er det en hel mengde med forskjeller! Jeg gikk nærmere, og der sto påskriften Porsche Museum. Som forklarte den neste åpenbaringen, nemlig mannen bak rattet: Mark Webber! Den tidligere Formel 1 føreren som vant 9 Formel 1 løp i sin karriere, og som også vant 8 sportsvognløp for Porsche. Han var vennligheten selv da jeg spurte om et bilde, før jeg gikk over til å beundre dagens andre 911 GT1 på nært hold. Den er kanskje ikke tidenes vakreste 911, men er til gjengjeld kanskje den mest kompromissløse og brutale av alle 911.