Tøff ungdomsbil til rimelig penge: Pontiac Firebird (1982-1992)

Pontiac Firebird er et navn som klinger godt, og den var fra fødselen av (1967) en søskenbil til Chevrolet Camaro. Første generasjon Firebird (1967-1969) er høyt priset, mens det er litt ymse for andre generasjon 1970-1981. Bilen man helt klart burde ha kjøpt her for noen år siden er 1977-1978 Firebird Trans Am, som takket være «Smokey and the bandit», har steget solid i pris de siste årene. Mange uten den helt store kunnskapen om Firebird har ofte vanskelig for å skjønne dette med Firebird og Trans Am. Enkelt forklart er Firebird modellnavnet, akkurat som Golf fra VW. Trans Am er så den sportslige toppmodellen av Firebird, akkurat som GTI er det for Golf. Da bør det være oppklart.

I 1982 kom tredje generasjon Firebird, med et langt mer aerodynamisk karosseri med skjulte lykter (hva er vel mer herlig 80-talls enn skjulte lykter?). Som mange andre biler fra det årtiet ligger bruktprisene lavt, og siden Pontiac lagde så mange av dem er de ikke akkurat sjeldne heller. I tillegg var de en slags «Bad boy» bil når de var nye, og var ofte å se blant menn som drev i alt annet enn lovlydige bransjer. Dette har gitt bilene et stempel som en slags «drug dealer in tha hood car», og du kan finne mange veldig slitte Firebirder av tredje generasjon slengt rundt i oppkjørslene i fattige strøk i USA (det samme gjelder også for tredje generasjon Camaro).

«Dirt Cheap»

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Et dårlig rykte gir lave bruktpriser, og en sliten Firebird er «Dirt Cheap» i USA. Mange av dem har også de minste motorene (en rekkefirer og en 2,8-liters V6), og du kan godt finne en kjørbar bil til 500 dollar, men da har du ikke akkurat sikret deg noen premievinner. Her hjemme ligger det alltid en del biler til salgs på Finn, og du finner fine Trans Amer av de første årgangene fra tredje generasjon til rundt 70-80.000 kroner. Så stiger prisene litt utover 80-tallet, og for den nye toppmodellen Trans Am GTA (fra 1987), må du regne med over 200.000 kroner. Vær obs på at det er mange varianter å velge mellom, fra Pace Cars til Recaro-utgaver, samt Formula, som er en nesten Trans-Am, og stilige Convertibles de siste modellårene. Den ultimate toppmodellen er 1989 20th Anniversary Turbo Trans Am med turbosekseren fra Buick Grand National. Den kan du bare glemme med en gang, da den for lengst er samleobjekt. Så hvis du tenker mest mulig bil for pengene er en Trans Am fra de første årene fra 1982 og oppover en god kandidat. Det er en grom bil til under 100.000 kroner, selv om 305-motoren (5-liter) ikke har mer enn 145-165 hk.

Den lave effekten gjør at mange kjøper bilen med tanke på motorbytte, og i så fall kan man nesten like gjerne kjøpe en vanlig Firebird med firer eller V6. Vær obs på at disse bilene har litt slappere fjæring enn Trans-Am, men har du planer om motorbytte, har du sikkert planer om å gi bilen de bitene den fortjener hva gjelder understell også. Fordelen med å gå for 4 eller 6 sylindre er at bilen er særdeles billig (alt fra 20.000 til 50.000 kroner), men minuset er at få slike er importert til Norge i forhold til V8-modellene.

Ikke akkurat Lexus-finish

Chevrolets smallblock-motorer er legendariske for sin slitestyrke, så her ser du etter faresignaler som oljelekkasjer, hvit røyk, blå røyk osv. Rent mekkemessig er de derimot på denne tiden ikke så enkel som de kan høres ut som, grunnet alt mikk-makket som ble påmontert for å dempe avgassutslipp. Radiator bør sjekkes (sjekk at frostvæsken ser fin ut, og at det ikke er masse rust og grums nedi væsken), og automatkasser. Fjæring og hjuloppheng handler stort sett om vanlig slitasje (slitte støtdempere kan gjøre den stive Trans Amen slapp i fisken), det samme med bremser. Interiøret bar preg av datidens sparekniver, og har mye dårlig plast som skrapes opp for den minste ting. Materialkvaliteten er gjennomgående dårlig, og finishen på de fæle plastpanelene er til tider laber. Hadde en Lexus-ingeniør sett finishjobben på en åttitalls Firebird hadde han antagelig besvimt.

I USA er det vanlig med biler ombygd til å ligne på KITT, stjernen fra TV-serien «Knight Rider» med David Hasselhoff, som ble en stor hit i statene på 80-tallet.

Sjansen er stor for at diverse brytere, målere og elektrisk-relaterte ting ikke virker, inkludert A/C. Det kan være greit å prøve alt, så kan du eventuelt bruke litt prutingsmonn på disse tingene. Har bilen T-top, er sjansen stor for at det renner vann inn langs pakningene. Hvis det har gjort det lenge, bør du også sjekke under tepper for rust. Ellers bør du ta en titt under på kanalene, i bagasjerommet og under hjulbuene for rust. Motorene i vippelyktene har en tendens til å bli dårlige over tid, som kan resultere i det velkjente Corvette C3-fenomenenet med «sleepy eyes» (at en lykt står opp som den skal, mens den andre henger sånn halvveis ned). En del biler har fått påmontert ulike former for styling, hvor det kan være lurt å se etter sprekker i glassfiberkitet. I USA er det vanlig med biler ombygd til å ligne på KITT, stjernen fra TV-serien «Knight Rider» med David Hasselhoff, som ble en stor hit i statene på 80-tallet. I Norge gikk serien imidlertid under radaren, og få er interessert i KITT-replikaer her hjemme, i stor kontrast til f.eks den supertøffe General Lee fra «Dukes of Hazzard».

Banks klarte 424 km/t i gjennomsnitt på saltslettene i 1987 med en Firebird, og Norges raskeste gateregistrerte bil er jo nettopp en slik tredje generasjon Firebird, eid av Pål-Arvid «Polly» Blytt i Bergen, som har kjørt 407 km/t med den. Respekt!

Hovedsakelig handler det meste om å se etter vanlig slitasje for en gammel bil, og man bør også huske at så å si alt av erstatningsdeler er utrolig billig. Du får en helt ny motor for det en ny kamaksel vil koste deg hvis du kjøper gammel Porsche i stedet. Det er det geniale med Firebirden. Den er selvsagt ingen Ferrari når det gjelder sportslige kjøreegenskaper, og interiørkvaliteten flere lysår unna en Bentley. Men få biler kan tilby en såpass bra pakke, hvor du får både et flott design, en V8-motor, sportslig kjøreopplevelse og et legendarisk navn i form av Trans Am, til så lite penger. Og syns du originalmotoren på 145 hk er altfor lat, så kan den byttes ut med en ny Crate-motor med 400-500 hk til en rimelig penge. For ikke la det være tvil: Får det glatte karosseriet mye power under panseret, så kan bilen gå ufattelig fort. Banks klarte 424 km/t i gjennomsnitt på saltslettene i 1987 med en Firebird, og Norges raskeste gateregistrerte bil er jo nettopp en slik tredje generasjon Firebird, eid av Pål-Arvid «Polly» Blytt i Bergen, som har kjørt 407 km/t med den. Respekt!