Hva er vel vakrere enn en far og en sønn med felles raggarbil?
Leif-Inge Melby, eller «Pinge» som han blir kalt, har hatt interesse for bil, og da spesielt amerikansk bil i alle år. Allerede i garasjen vår finner du både en Corvette og en Willys Jeep som tilhører han, og begge har han eid i over 30 år. Men drømmen om en femti-taller hadde liksom aldri gidd seg. Da var Pinge rask på avtrekkeren da sønnen, Mika, som 19-åring spurte om de skulle kjøpe seg en 50-taller sammen.
- Her skal ikke poleringsutstyret frem med det første, for å si det slik. Bilen er originalt solgt i Norge, og er original urestaurert. Det eneste er at en dør er rettet og lakkert opp. Vi tenkte jo egentlig å ha den som en slags raggar- og festbil, men den var så hel og fin at vi hadde ikke hjerte til det. Her er det til og med de originale skiltene fra 1956 som står på, så man har jo en del av norsk bilhistorie for hånden. Vi kjøpte bilen i 2018, og vi visste av bilen fra før, da det var en av Mikas kompiser som hadde hatt den. Den hadde derfor vært på gården her før, og Mika hadde lånt den ved flere anledninger. I tillegg var det en grei deal, og døra inn som 50-tallsbileier sto plutselig vid åpen. Da slo vi til, smiler Pinge.
Legg bilen din i garasjen du også!
Den gode gamle Nailhead V8 på 5,3 liter humper og går enda, sammen med den originale to-trinns Dynaflow automatkassen. Alt av rust er i følge Pinge overflate, og dermed gjenstår det stort sett bare vanlig vedlikehold for far og sønn for å holde bilen på veien.
- Vi har montert luftfjæring da, for å få den helt nedpå og få det riktige stuket. Trommelbremsene er skiftet til nye, og den skal få seg en ny bensinpumpe. Utover det så er bilen i veldig god stand, forklarer Pinge, mens han kommer på at også vindusviskeren har han måttet fikse:
- Fruen i huset lånte bilen på Greta Molanders Æresløp for noen år siden. Viskeren sluttet å virke like før avgang, så løsningen ble å polere ruta kjapt. Selvsagt regnet det hele helga, men heldigvis prellet bare regnet av. Det var verre for en av mannfolka i ledelsen der følget måtte vente, da bilen deres måtte på verksted på grunn av … jepp … defekt vindusvisker, ler Pinge.
Også innvendig er bilen original fra topp til tå, noe som må sies å være svært imponerende til en så gammel bil. Bare for å gni det inn så er fargekombinasjonen også ustoppelig, med en herlig blå farge med patina utvendig, og todelt blå innvendig. Store hvitsider med svarte felger fullfører ragge-looken, og de mange kromdetaljene får frem kontrasten og assosiasjonene om hvilken fantastisk bil dette både fortsatt er, og en gang var da den kom av samlebåndet for 65 år siden.
- Baksetet er stoppet opp på nytt, og det samme må gjøres i førersetet. Der heller det litt ned mot venstre ettersom at sjåføren har, slik man jo skal, kjørt med armen i karmen. Det originale trekket har jeg renset ganske nøye, og ellers er alt av instrumenter, taktrekk og dørtrekk også i originalstand. Det er helt nydelig å sette seg bak rattet en sen sommerkveld. Man blir i slikt et godt humør av å tenke på hvordan bilene var den gangen, og at man fortsatt kan nyte de i dag. Bare se det dashbordet som lyser opp mot en og i alt krom, og det originale interiøret. Det får frem smilet i en, gliser Pinge.
Man kan jo utrope seg som veldig heldig når «gamlingen» har lyst til å spleise på raggarbil, slik som i Mikas tilfelle. Men for Pinge er den lykken gjensidig.
- Siden dette ikke ble festbil så har han nå kjøpt seg en 1961 Impala. Nå er historien slik at også den ble for fin for å bruke som festbil, men poenget er at det fortsatt er et Amcar-miljø i og rundt heimen, og ungdommen synes det er gøy å holde på med. At man ser slikt på så nær avstand som man kan, og at den yngre garden fortsatt er ute med 50- og 60-tallere på raggen er utrolig gøy og se, så om jeg kan bidra til å legge til rette der så er det bare koselig, avslutter en smørblid Pinge.