Ukas bil – 1984 Lada 2102 Combi

- Blandingen mellom bilens historie, og at det er gøy å ha noe som ikke alle andre har gjorde at jeg falt for denne bilen, forteller 26 år gamle Håvard.
Han jobber til daglig som lastebilmekaniker for Trønderlinjen i Trondheim, og har gjort det de siste åtte årene. Bilinteressen har han arvet av sin far, som selv er bilmekaniker og som har hatt både bil båt og gravemaskiner på gårdsbruket hjemme. Han sveiste sammen en selvlaget gokart allerede da Håvard var 6 år, så man forstår hvorfor bil har blitt interessen for trønderen.

- Det var et ektepar i Trofors som hadde hatt denne bilen siden den var ny. Den hadde blitt brukt som gardsbil, men etter mange herrens år i bruk så gikk det hull i radiatoren, motoren skar seg og bilen ble satt bort. Den ble solgt videre til Stjørdal, og den nye eieren prøvde å sette inn en ny, tilsvarende motor, uten å få start på den. Så da la han ut den til salgs. Jeg satt tilfeldigvis på finn en kveld i 2012 da denne dukket opp. Jeg tenkte at dette så ut som et kurant prosjekt, så det ble handel. Jeg fikk bilen transportert hit og jeg kunne starte med å pusse opp min egen entusiastbil, smiler Håvard

Det første han oppdaget var et hull i bensinpumpen. Han visste at Rosten Auto i Trondheim tidligere hadde jobbet med Lada, så de fant en ny pumpe på et gammelt restlager der. Mer skulle ikke til. Motoren startet og gikk, og bilen ble EU-godkjent i 2013. Men restaureringen var langt fra over.

- Etter hvert demonterte jeg bilen. Karosseri ble sendt til retting og lakkering, da det var småbulker på så å si hele bilen. Jeg handlet deler over en lav sko fra Russland og Ukraina, og bilen fikk nye slitedeler i karosseri og understell. Nye dørpakninger, nye glass i baklysene, polyurethane-foringer ble fikset for bærearmer, stabstag og kontrollstag til bakaksel, samt at den fikk en senk på fem centimeter foran, og sju centimeter bak. I tillegg fikk jeg hele understellet og bakakslingen sandblåst og lakkert. Motoren, en 1500, gikk egentlig greit, men jeg ønsket å være sikker på at den skulle holde, så den ble demontert og overhalt. Nye lager, pakninger, stempelringer og tetninger kom på plass, og toppen ble overhalt med nyslipte ventiler, freste ventilseter og nye tetteringer, samt ny kam. Den originale forgasseren ble overhalt med nye pakninger, og elektronisk tenning ble installert for å lettere kunne starte bilen med medfølgende startsveiv. Eksosanlegget ble oppgradert med to tommers grenrør, og jeg fikk tak i nye hjul som av alle steder hadde stått på en campingvogn som en kompis av meg hadde. Den har Alley-cat Rally 13-tommers felger som jeg sandblåste, dreide og lakkerte, forteller Håvard.

Kort fortalt har bilen fått masse kjærlighet. Fremover jobbes det med dobbelt forgasseroppsett, nye gulvtepper skal inn, og et tidsriktig musikkanlegg. I tillegg har Håvard skaffet seg utstyr til å bygge om girkassen fra fire- til fem-trinns.

- Den er veldig stiv. Girboksen er presis. Styringen er et kapittel for seg selv, så jeg maxer ikke akkurat motorens potensial om veien er litt svingete, men det hjalp faktisk å få senket den litt.

- Jeg tror det blir deilig å få inn et femte gir. På motorveien nå ligger jeg på 4000 omdreininger, så et ekstra gir kommer nok godt med. Noe av det flotteste med disse bilene er at man får deler for en slikk og ingenting fra Ukraina og Russland. Det er også en av grunnene til at jeg kjøpte bilen. Jeg var lærling og sparte til leilighet, så noe dyrt prosjekt hadde jeg aldri i planene. Men med stor deletilgang til en billig penge ble dette perfekt. Det er jo ganske mange produserte biler. En slags Østblokkens svar på boble. Men det går naturlig nok færre av disse her til lands, og det å ha noe som få andre har synes jeg er kjekt. Også synes jeg historien på bilen er bra. Det viser seg nemlig at kommunisme og bilproduksjon kanskje ikke er den beste kombinasjonen. Det er patenter som ikke finnes andre steder, men som også er ganske enkelt å fikse på selv. Det gjør det til et perfekt entusiastprosjekt for en tredjedel av prisen på en boble. Så er den jo utrolig sjarmerende, forteller Håvard.

Innvendig har bilen originalt interiør, og Ladaen er visstnok veldig sjarmerende å kjøre.
- Den er veldig stiv. Girboksen er presis. Styringen er et kapittel for seg selv, så jeg maxer ikke akkurat motorens potensial om veien er litt svingete, men det hjalp faktisk å få senket den litt. Støtdemperne er knallstive, men trivselsfaktoren er høy med den bråkete eksosen. Jeg merker også at mange andre synes det er trivelig med Lada. Jeg blir alltid stoppet og må alltid snakke med folk om bilen, enten det er vanlige nordmenn eller turister fra Nederland, Tyskland eller England. I fjor sommer startet jeg opp instagram-kontoen «Ladatraveller», der jeg tar bilder av bilen dit jeg drar. Blant annet kjørte jeg til Vega den sommeren. 130 mil på en uke, og det gikk for det meste bra! Telt og primus var med i baksetet, så det var en fin tur. Noe problem var det, da russisk dynamo tydeligvis ikke tåler å holde i gang en frysebag, så måtte bilen sveives i gang allerede på Steinkjer, og en pluggledning strøyk med så jeg kjørte deler av turen på tre og en halv sylinder. Denne fikk jeg byttet underveis, og etter det gikk den så det grein. Senere har jeg også skaffet meg en KMZ K750 i tillegg, altså en ukrainsk motorsykkel med sideventilert 750 kubikks boxermotor som er bygd om til bobber. Her er byggekvaliteten om mulig enda verre, men jeg tenker litt på å ordne en henger å ha den bak Ladaen. Da snakker vi one-of-a-kind kortesje, avslutter Håvard.

Legg inn bilen din i garasjen du også!