Ukategoriserbar lommerakett – 2000 Husqvarna SM 610R Supermotard

PS: Denne reportasjen ble først publisert i Refuel Magazine #1 – 2024

En Husqvarna fra 2000 er kanskje ikke den mest vanlige sykkelen å bygge custom på, men hvorfor være helt vanlig? Det er i alle fall det Inge Sande fra Trondheim har tenkt. Det har resultert i en helt snodig og sær liten lommerakett som man ikke helt klarer å plassere eller sette fingeren på hva egentlig er. Ofte blir slike bygg bare sære og rare, men timevis med hodekløing, rammebygging i treverk og et spesielt øye for riktig stuk gjorde at den gamle Husqvarnaen ble rett og slett bad ass.

Utenfor boksen
Inge har alltid drevet med bil og motorsykkel. Sammen med sin far kom hans første bil på plass allerede som 11-åring. Allerede da begynte han med det litt sære med en 2CV.
- Jeg husker godt uti Surnadal at det sto en gammel Tempo 175 som jeg fikk herje litt med. Pusset og gnikket og malte i bengallakk og full pakke, før jeg så fikk sitte på tanken mens min far kjørte. Det ble Tempo på meg etter hvert også som jeg styrte rundt med på skogsveier og grusveier rundt om. Til slutt dro jeg nærmest fra gård til gård i området for å lete Tempoer jeg kunne fikse opp. Det har utviklet seg til en bred motorinteresse, både moped, sykkel og bil. Jeg har hatt alt fra Oldsmobile som jeg solgte til fordel for en Morris Mini, som igjen ble solgt for en Chevrolet Blazer, så du skjønner at interessen omfavner det meste, ler Inge.
Det å skape har også blitt en interesse, og da særlig noe som ikke bare er utenfor boksen, men milevis bort fra den. Blant annet har en Land Rover hot rod vært under bygging i mange år allerede, men også motorsykkelparken på til sammen 13 sykler, viser til en stor kreativitet. Kanskje spesielt tohjulingen du ser her i dag.

Det viktige utgangspunktet
- I alle dager? Hva er det der, da? Hæ? En Husqvarna? Fra når?!
Sitatet kommer fra en taxi-sjåfør som tilfeldigvis svinger innom lokasjonen vår i det vi står og tar bilder. For å svare helt presis på spørsmålet hans, så er sykkelen i utgangspunktet en 2000 Husqvarna SM 610R Supermotard.
- Denne sykkelen finnes i flere varianter, men akkurat denne R-modellen er da den som er mest satt opp for aktiv kjøring, som kommer ganske så ribbet for ting allerede fra originalt av. Ingen startmotor eller batteri eller slikt. Kun det nødvendigste med tanke på vekt og effekt. Kun 118 kg fra fabrikk, forklarer trønderen.
Sykkelen kjøpte han i 2018 etter litt leting. Han hadde skissen om hva han ville bygge i hodet, men ikke helt utgangspunktet. Flere sykler var aktuelle, men med et så sært bygg så ville han også ha et litt sært utgangspunkt. Dermed ble for eksempel Yamaha utelukket.
- Jeg skulle jo bygge om, så jeg ville ha utgangspunktet så billig som mulig, men den skulle starte. Teknisk skulle jeg ikke overhale noe. Jeg ønsket kjøreegenskapene og effekten til en supermotard. Det skulle jeg uansett ikke endre på, så det måtte være i orden ved kjøp. Spesielt på denne sykkelen er deletilgangen på motor litt vanskelig, for de fleste som selger legger ikke ved om delene er for standardmotoren eller for fulleffektmotoren. Det perfekte utgangspunktet dukket opp på Stjørdal. Snaue fire mil nord herfra. Jeg sa til selger at jeg kjøper den så lenge den starter bare på et par tramp uten at du har varmet den på forhånd. Disse er både tungstartet og forferdelig skummel på trampstarten. Jeg har hørt om både forstuede og knekte ankler ved oppstart på disse, så lettstartet var et krav. Da jeg kom for å hente den kjente jeg på motoren, og jo, den var iskald. Eier trampet en gang eller to, og den startet. Flott! Sykkelen ble med hjem, smiler Sande.

Minimalistisk tankegang
Smilet varte ikke lenge. Med sykkelen vel hjemme skulle Inge starte den opp selv.
- Jeg hoppa og hoppa for å få start, men ingenting nyttet. Etter hvert ble jeg så sliten at jeg endret grep, og vipps! Start på første forsøk. Jeg visste på forhånd at disse ikke skal ha noe gass ved oppstart, og jeg tenkte på det da jeg holdt styret, men trolig hadde jeg vridd hånda bare bittelitt. Det var visst nok, for så fort jeg fjernet hånda fra gassen så startet den, puster Inge lettet ut.
Da var det bare å sette i gang. Som nevnt var mye klart fra før på sykkelen. Opp-ned gaffel var på plass, gromme 17-tommers felger med feite dekk var på plass, motor var på plass, og rammen trengte ikke gjøres noe med. Bakrammen er skrudd, og ellers er det kun pyntet litt på braketter og fester. Hele sykkelen ble demontert, og hver minste ting er pusset opp. Rammen er sandblåst og pulverlakkert. Tanken skulle egentlig tas fra en Husqvarna, og Inge fant også en slik, men den ble for offroad-aktig mot det stuket han egentlig ville ha.
- Helt tilfeldig kom jeg på at jeg hadde en gammel mopedtank stående som jeg kjøpte på bruktmarked her i byen for 30 kroner for mange år siden. Jeg hentet den ned fra lemmen, prøvemonterte, og der satt den! Helt perfekt! Ler Inge.
Tanken ble så pusset ned, lakkert i Ferrari-rød, med grått felt og Husqvarna-logo på. Tanken er kun på 8 liter, og sykkelen går på ca. en liter på mila, så her snakker vi kanskje en liten dråpe rekkeviddeangst? Uansett, neste steg var å få sykkelen mer fremoverlent.
- Den er faktisk ikke lavere foran enn bak, men den ser slik ut. Det er mange timer med bygging av treramme, kosteskaft og teip for å få vinkel på tank og sete riktig. Så har jeg senket sykkelen med kortere fjærer foran med nylonforinger, og bak er det montert en justerbar coilover. Alt av aluminium var eloksert, så det måtte syrebades. Så ble det bygget seteramme i aluminium, og gjennomgangstanken var hele tiden minimalisme og racing-preg, forklarer Inge.

Alu fra Ski-VM
Til tross for at sykkelen heter 610, så er motoren en 577 cc. Det er en ensylindret firetakter som ikke har høyere toppfart enn rundt 130 km/t, men som til gjengjeld går som et uvær opp dit. Det som avviker fra originalmotor, er plassering av radiator. Vanligvis sitter det to stykker på hver sin side rett under styrekronen, men dette var naturligvis ikke like linjelekkert som resten av sykkelen skulle bli.
- Målene på den nye radiatoren var veldig viktig, både for utseende og for svingradius. Jeg landet på en radiator fra Suzuki 650. Den var smal, og i tillegg viste det seg at jeg ikke trengte ekstra vifte for mer kjøling. Deretter bygget jeg innkapsling og kappe rundt denne med noen gamle aluminiums reklameskilter fra Ski-VM i 1997 som jeg har samlet på meg en hel drøss av. Deretter fikk jeg bygget ny eksos, hvor Flenstad Tekniske har sveiset opp anlegg ut til en SuperTrapp potte i børstet aluminium med justerbare lyddemperplater. Der har jeg forsket meg fram til en perfekt mellomting, slik at jeg kan snike meg rundt med en ganske fin lyd på lavt turtall, men at den også knaller til ganske hardt og høyt når jeg gir på, smiler Sande.
Å gi på hardt går også veldig fint, for bremsene som hører til sykkelen er på maffige 320 mm foran fra Brembo, noe som holder i massevis.

Slipemaskin i stumpen
De første årene ble det bare småjobbing med sykkelen, mens storjobben ble tatt forrige vinter. Da skulle sykkelen stå klar til Stjørdal Motorshow på vårparten.
- Det er egentlig slik setet ble til også. Da jeg skulle dit hadde jeg ikke rukket å få tak i et skikkelig sete, så det var bare en aluminiumsplate. Her skulle jeg egentlig skaffe et skinnsete i samme stil som på håndtakene, men siden jeg ikke rakk det så tenkte jeg at jeg kunne i det minste stanse ut noen hull i setet så de tar igjen detaljer fra resten av sykkelen. Det ble egentlig såpass tøft at jeg har bare latt det vært slik. Man sitter faktisk ganske komfortabelt, men over lengre turer blir det litt sånn slipemaskinfølelse i baken, innrømmer Inge.
Ellers er det også noen kule detaljer å nevne. Lyktene er bestilt fra eBay, og bidrar svært til at det er omtrent umulig å gjette en årsmodell på sykkelen. Gul lykt foran hjelper godt til med retrouttrykket, og baklykten går mildt sømløst inn i det ellers minimalistiske uttrykket. Ellers er det også noen spenstige detaljer å finne, til tross for sykkelens enkelthet. Se for eksempel messingdetaljene på tanken som går som en pil, med fester foran som fungerer som holder for tanken. Disse er tatt fra «noe båt-greier», som Inge sier. I tillegg finner man flere plasser med utstanset aluminium, for eksempel på toppen av tanken og på bunnplaten. Små detaljer som gjør hele utseendet på sykkelen, uten at de blir for brautende og gjøglete for helhetsinntrykket.
- Så er den jo kjempegøy å kjøre. Supermotard er jo gøy fra før, og det er jo ikke endret noe på den således, annet enn at den er lettet enda litt mer fra originalt. Trolig er den knapt over 100 kg nå, smiler 52-åringen.

Noe nytt og annerledes
Mottakelsen på sykkelen har vært upåklagelig. På nevnte Stjørdal Motorshow mottok Inge «Bad ass-prisen», og det har vært dragkamp fra forskjellige aktører for å få med sykkelen på Oslo Motorshow også, selv om det til slutt ikke endte opp med tur sørover.
- Det er nok det at det er noe annerledes som fenger. Det bygges flotte Harleyer over en lav sko, men det er kanskje noe man har sett litt før? Jeg føler kanskje at jeg har fått til noe sært her, også faller det tydeligvis i smak hos flere også, og det er jo alltids gøy. Nå handler det bare om å få tid til å få brukt den mer, for det er mange jern i ilden samtidig her, forklarer Inge.
Sykkelen er stort sett ferdig slik den står, men noen endringer og forbedringer er muligens i tankene.
- Det spørs om det kommer et skikkelig sete på den. Kanskje et som bare festes med en skrue eller to slik at jeg kan velge om det skal være på eller ikke, og i samme skinn som på håndtakene. Det er også mulig at jeg kler noe mer av sykkelen i samme type skinn også. Stort sett er jeg nok veldig fornøyd med slik sykkelen har blitt, avslutter Inge.