En sedan så rask at selv parlamentet ville gjøre den ulovlig. Vi snakker selvfølgelig om Lotus Omega.
Opel Omega er nok ikke det heftigste som er blitt masseprodusert, men de har likevel fått en slags legendestatus i bilmiljøet her hjemme. De fleste startet livet som familiebiler, deretter ble de rånebiler og nå har de kommet dit at de er blitt entusiastbiler, enten for banebruk eller utstilling. Den kom som sedan og stasjonsvogn, med en rekke motoralternativer. Lotus Omega derimot, det er skikkelig gromme saker.
Hva er en Lotus Omega?
For å forstå litt hvordan denne bilen ble en virkelighet, må vi ta et lite historisk dypdykk. Lotus ble startet av Colin Chapman i 1952 og Lotus ble på 60-tallet det beste teamet i Formel 1. De bygde også sportsbiler for vanlig vei og var på mange måter Englands svar på Ferrari. I 1982 hadde Lotus seriøse økonomiske problemer og da Chapman døde i desember 1982 ble det en kamp for livet for Lotus. I 1985 innså de britiske investorene at de trengte en kjøper, og da så den amerikanske giganten General Motors en mulighet. I oktober 1986 eide GM 91% av Lotus og kunne ta over bedriften i sin helhet. GM eide Lotus frem til august 1993.
Chevrolet skulle bygge en heftig utgave av sin Corvette C4 og fikk da hjelp av Lotus til å bygge om denne til en ZR1-utgave. Det endte med en brutal sportsbil som kjempet mot sportsbiler i et mye høyere prisnivå. Denne skulle presenteres på Genève-utstillingen i 1989. GM i Europa bestemte seg da for at de også ville ha noe heftig å vise frem. Planen var først å bygge om en Opel Senator med V8-motor, men de fant til slutt ut at dette ikke lot seg gjøre. De bestemte seg for å bruke Opel Omega som plattform, da den allerede hadde en litt rå utgave (Omega 3000) med 3 liters motor, og ga så oppdraget videre til Lotus.
Lotus setter i gang
Lotus startet med motoren. De tok Opels rekkesekser på 3 liter med 24 ventiler og økte slagvolumet til 3,6 liter. Deretter ble det montert to Garrett T25 turboer, tenningssystemet ble forbedret og den fikk vannkjølt intercooler. Effekten endte da på 377 hestekrefter. For å tåle den økte effekten forsterket Lotus motorblokken, byttet ut veiva med ei billett-veiv, rådene ble lagd fra bunn av og smidde stempler fra Mahle ble montert. De tok så den samme girkassen som står i Corvette ZR1, en sekstrinns ZF manuellkasse, og tilpasset den i Opelen. Deretter fortsatte motorens 377 hestekrefter bakover gjennom en LSD fra en Holden Commodore. Lotus tok så for seg undersiden av bilen. Multi-linken som allerede var i Omegaen hadde fått mye skryt. Den ble derfor bare modifisert for å kunne være mer stabil i høye hastigheter og for å forbedre kjøreegenskapene i svinger. Det ble også montert selvjusterende understell fra Opel Senator for å ha enda bedre kontroll på bilen i høye hastigheter. Sluttpakken ble en toppfart på over 280 kilometer i timen, 0 til 97km/t (60mph) på 5,7 sekunder og Lotusen klarte 0-124 km/t-0 på under 17 sekunder. Lotus Omega hadde derfor tittelen «verdens raskeste sedan» i mange, mange år.
Utvendig kan du skille en Lotus Omega fra en vanlig Opel Omega ved at du naturlig nok finner Lotus sin logo der Opel sin logo vanligvis ville vært. I tillegg har Lotusen kjøleventiler i panseret, spoiler bak, 17 toms monoblokkfelger og bodykit med bredere skjermer. Den var solgt i kun en farge kalt «Imperial Green». Den ser nesten sort ut så lenge ikke solen lyser rett på den.
Parlamentet ville gjøre den ulovlig
Bilens ferdigheter slo ned i markedet som en bombe og den fikk raskt mye oppmerksomhet i media. Det gikk så langt at Storbritannias parlament prøvde å forby bilen. De mente at ingen trengte å ha slike hastigheter tilgjengelig under høyrefoten. Hovedproblemet lå nok i det faktum at Lotusen var langt billigere enn konkurrentene sine, som den gang var blant annet Ferrari Testarossa, og på den måten var tilgjengelig for de fleste. Avisen «Daily Mail» lanserte også en kampanje for å forby bilen.
Alt dette var dog forgjeves. Økonomien i England var dårlig, og bilen solgte mye dårligere enn det GM hadde håpet på. Eventyret tok derfor slutt etter at bare 950 eksemplarer ble bygd (320 Vauxhall Carlton og 630 Lotus Omega), som var 150 unna GMs mål. Det er likevel her selve legenden om bilen begynner. På grunn av den dårlige økonomien økte også kriminaliteten i England. En av de mest typiske vinningskriminalitetene som ble utført var såkalte «ramraids». Det går ut på at tyvene kjører en bil gjennom vinduet på en butikk, stjeler masse greier, for så å stikke av. Dette ble mer og mer vanlig, og Lotus Omega ble et yndet objekt å bruke til dette formålet av den enkle grunn at det ikke fantes en eneste politibil som klarte å henge på. For å maksimere utbyttet av disse ranene ble ofte Lotus Omega stjålet for nettopp dette formålet.
Omega 0560
Nå som du som leser har en bedre forståelse av hva dette er, og hvorfor det er så innmari gromt, så kan vi snu fokuset inn på den aktuelle bilen i denne reportasjen. Bilen eies av Ole Kristian Lefstad. Han er en ung herremann bosatt i Skaun, og jobber til daglig i Koren Sprengningsservice. Han ble tidlig hektet på Opel, takket være sin Onkel.
- Jeg begynte tidlig å være med min onkel i garasjen. Der var det stappa fullt med gamle Opeler og det er der det hele startet. Jeg kjøpte derfor min første Opel, en Omega A, i en alder av 14 år. Denne ble brukt litt på lokale banedager på Frøya fra jeg var 16 år. Dette ga mersmak og jeg og min onkel bygde deretter en bil sammen som vi enda i dag bruker, forklarer Ole.
Denne driftebilen som Ole her nevner skal vi se litt nærmere på i en egen reportasje, så vi fokuserer på Lotusen. Lotusen ble kjøpt fordi Ole ønsket noe med bakhjulstrekk og mye effekt, og siden Opel sluttet med bakhjulsdrift i 2002, så endte valget på Omega. Da var Lotus det heftigste. Ole fant så et bra eksemplar i Sverige med lite rust. Motoren fulgte med, men var tatt ut av bilen og demontert. Lotusen ble tatt hjem og Ole begynte på oppussingen av bilen.
- Jeg totalrenoverte bilen fra topp til bunn. Den er i stor grad original, men noen oppgraderinger har blitt utført. Motoren er satt sammen på originalt vis med noen litt større turboer, en chip i hjernen og smidd innmat. Maskineringen av motoren er gjort på Cylmo i Trondheim. Videre ble bilen lakkert i originalfargen av Erik Ringstad. Den ble utrolig fin, noe lakkereren er enig i. Han mener det er den beste jobben han noen gang har gjort. Lakken ble deretter behandlet med Kamikazes kjeramiske coating, forteller Ole videre.
Innvendig er det deilige skinnstoler og et sjokk av 90-talls Opel-plast. Det har sin sjarm, så her er det bare å suge til seg inntrykkene. Selv om mesteparten er originalt, har Ole fått trukket taktrekket i sort stoff til fordel for det lyse stoffet som originalt kom fra fabrikken. Det er også montert en liten turbotrykksmåler i dashbordet. I hanskerommet er det innfelt en plate hvor produksjonsnummeret står. «Limited Edition Lotus 0560», altså nummer 560 av de 950 eksemplarene som ble bygget. Utvendig er det også bare mindre forandringer for stukets del. Omegaen er senket på KW Version 2 coilovers og de originale felgene er byttet ut til fordel for et sett SuperStar LeonHardiritt Bügle i 19x9,5 toms bredde foran og 19x11,5 toms bredde bak.
- Jeg hadde store tanker om å klemme ut 1000 hestekrefter ut av denne, men siden vi bygde den andre banebilen har jeg bare latt denne få være som den er. Tanken nå fremover er bare å fortsette å bruke denne som en fin sommerbil, også får jeg gi den andre omegaen juling. Når sant skal sies så burde jeg vel egentlig bare satt denne på en låve og ventet til verdien har økt, men det er for moro å heller bruke det, avslutter Ole Kristian.