FantaSTIsk Subie – 2001 Subaru Impreza STI

PS! Denne artikkelen ble først publisert i Refuel Magazine #1 – 2024.

En halvtime unna Drammen finner du Skotselv. Fire minutter fra Skotselv sentrum finner du en kilometer lang grusvei, og på enden av den finner du småbruket til 35 år gamle Tina Teien. Der er det fult skyv hele dagen, med både barn, hunder, hester, jakt og jobb. Sist, men ikke minst, også med bil.
- Jeg har nok arvet bilinteressen min fra pappa. Han har dratt meg med overalt helt siden jeg var baby, og det har naturligvis påvirket meg helt siden da. Det er jo sånn sett flott å ha en forståelsesfull far å dele interessen med, og han blir omtrent alltid med når jeg skal handle nye biler. Så har jeg jo også en samboer som tidvis blir litt oppgitt ettersom jeg stadig skaffer nye biler, og han må hjelpe til med skruinga, ler Tina.

Fyldig eierskapsliste
Teien beskriver seg selv som tidligere «BMW-jente». Far gikk også først og fremst på tyske biler, og da spesielt BMW og Mercedes. Det har gjort at Tina har en lang rekke med tyske biler fremt til i dag.
- Karrieren startet med en Golf 2. Så BMW E30 og E36. Men jeg blir fort utålmodig med bilene mine. De blir fort kjedelige etter hvert, så da ble det E36 M3. Veldig gøy, men jeg ville fortsatt prøve noe annet etter en kort stund. Inn kom E34 M5. Mens jeg eide denne ble jeg gravid, og da skulle jeg bli fornuftige-Tina. Inn kom en 530 Diesel. Men overraskende nok tok det ikke lang tid før det ble kjedelig også. Jeg var innom både Audi S6 og BMW 320, men begynte å gå litt lei av tysk. Jeg gikk en helt annen vei og skaffet en 1986 Mazda 323 4x4 med turbo. Dritkul bil, men den brant dessverre opp. Ny retningsendring, og en Jeep Wrangler med hevesett og bur kom inn. Gøy bil, men også noe man blir fort lei. Nå var jeg på leting etter noe helt nytt, forklarer Tina.
Så hva blir helt nytt etter en slik rekke? Vel, noen av stikkordene var «Turbo», «noe sprekt», og «noe som ingen andre hadde».

Les også: Glad i widebody Subaru? Sjekk ut denne ville 2002 Foresteren!

2001 eller 2006-modell?
Året er 2022, og det var da denne doningen dukket opp. Det som tilsynelatende er en 2006 Subaru Impreza STI. Hvorfor vi kaller det tilsynelatende skal vi komme tilbake til. Faktumet er at denne falt Tina virkelig for. Boxer-motor hadde hun ikke prøvd før, og breddekitet falt definitivt under både kategoriene «noe som ingen andre hadde», og «veldig kult».
- Jeg googlet litt og så at bilen hadde blitt brukt mye til utstilling de siste årene, med egen Instagram-konto og greier. Spesielt de siste par årene så det ut som den omtrent kun var på treff, og ikke ble kjørt noe særlig ellers. Den siste tiden hadde den vel til og med bruksforbud, da den ikke var godkjent med ombyggingen, forteller Tina.
Det skremte dog ikke 35-åringen, og samen med svigerfar ble en handel ble gjennomført.
- Det var ikke fordi pappa ikke ville at jeg skulle kjøpe japansk, altså. Han hadde bare ikke tid til å bli med den gangen, ler Tina.
Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende er at dette ikke er en 2006-modell i det heletatt. Ei heller en STI. På en måte. Samtidig som det på en måte er det. Bilen startet sitt liv som en 2001-modell 1,6! En såkalt «Bug-eye», som de kalles blant de som er kjent med Impreza-slengord. Underveis i sitt liv har bilen sakte, men sikkert blitt bygget opp til en «Hawk-eye», altså til den andre faceliften av samme bil, som kom i 2005, og varte til 2007-modellen. Akkurat denne utgaven er bygget som en 2006 STI, og er riktig bygd i henhold til det amerikanske markedet. Dog med «Blob-eye» (2002-2005) baklykter. Ikke bare utseendet ble endret, men også innmaten. På plass kom en 2,5 liters turbomotor med 6-trinnskasse. Meget spesielt, men dog utrolig tøft prosjekt!

Vill ombygging … men …
Vi fortsetter med litt om den forandringen bilen har gjennomgått. Som nevnt er det satt på et breddekit, nærmere bestemt et Battle Aero-kit som gjør bilen 120 mm bredere. For å videre få karosseriet til å henge sammen visuelt er det montert HT Auto sideskjørt, og for å få herligheten helt i bakken er det montert komplett Airlift luftunderstell. Innmaten i lyktene er lakkert og bakrutene er tonet. Alt for å passe inn med det ellers sorte, mystiske uttrykket. Under panseret er det som nevnt montert en 2,5 liters bokser-firer fra Subaru STI, som i tillegg har fått seg et sneglehus fra Turbo Dynamics, Afterburn Raptor catback på 3 tommer, samme størrelse som downpipen. Perrin står for luftinntak, grenrør og up pipe, og både bensinpumpe og stabstag bak er oppgradert. Innvendig er det montert nye seter foran og bak, og foran er det firepunktsseler festet i en harness bar bak setene. Bygget er intet annet en gjennomført kult, og det var også Tinas oppfattelse.
- Den vekker oppmerksomhet, er sprek og har grom lyd. Helt perfekt! Det skumle var jo at den hadde bruksforbud. Det måtte jeg jo fikse opp i, for jeg hadde jo tenkt å bruke bilen, forklarer Tina.
Akkurat hva som måtte gjøres med bilen før hun fikk den på veien igjen kom heller ikke helt frem, men hun krysset fingrene og antok at dette skulle gå bra.
- Det var dritskummelt å dra til biltilsynet med bilen. Hadde jeg kjøpt katta i sekken, eller skulle det gå bra? Det gikk dog overraskende bra! Hyggelige kontrollører fortalte at jeg måtte vise bilen tilnærmet original først, for så å kunne vise til at breddekitet var innenfor regelverket. De målte opp og tok bilder før og etter, og vipps så var bilen godkjent med kit og greier, smiler Tina.

Sjekk også ut videoen: Sidelengs med Subaru Drivers Club Norway.

Nye sko
For å gjøre bilen til sin egen ble det byttet felger ganske så kjapt. Ut gikk de gamle Work Meister S13P, og inn kom et sett med WCI LP1. Disse er på 18 x 10,5 tommer, men Tina har også ekstra kanter slik at hun har mulighet til å bygge om til 13 tommer bak. Med slike dekk er også camberjustering viktig for å få plass.
- Det går vel nesten med mer penger på dekk enn det gjør på bensin, men det gjør veldig mye med bilen. Å ligge bak den og se hjulvinkelen og høre den dype, gromme bokserlyden er bare helt sjef, smiler Teien.
Nå brukes bilen stort sett til alt. Enten det er en kjapp tur på butikken, lokale treff, eller på gården.
- Jeg har til og med hatt bikkjene baki noen ganger også om jeg må. Det skal dog sies at den er veldig stiv. På den lille rundkjøringa på gårdsbruket vipper jeg opp på to hjul om jeg legger rundt rattet helt. Jo høyere den er, jo stivere blir den, noe som ikke er helt optimalt bortover grusveien opp til gården, men der har jeg kjørt så ofte at jeg kunne unngått hullene i veien i blinde. At den er stiv gjør den også til en fryd i svingene. Litt gokart-følelse, trekk på alle hjul som gjør at den får veldig godt feste og fraspark, og med firepunktsseler og gode stoler, sitter man som støpt, smiler Tina.

Ingen «trailer queen»
Reaksjonene er også åpenbare. Det er mange «wow!» når Tina kommer kjørende.
- Jeg hører jo også at «det der er sikkert typen din sin bil», men da kan jeg trygt berolige om at jo, den er faktisk min. Det er heldigvis flest av de positive tilbakemeldingene. Jeg har fått med meg noen pokaler på litt forskjellige treff, og Cars & Coffee-treffene i Kongsberg er nok der jeg trives best. Også synes jeg det er gøy å faktisk kjøre til treffene. Mange tar bilen på henger, men det blir litt feil for meg. Litt av sjarmen er å faktisk kjøre dit for egen maskin, og vise at bilen faktisk brukes i det daglige også, forteller Tina.
Fremover er det noen konkrete planer for bilen. Grusveien gjør at skjermbredderne får seg et par runder med steinsprut, så disse skal folieres opp. Ellers er det også en plan om rosa belter.
- Ellers kunne jeg kanskje vurdert et salg etter hvert her også. I kjent stil beholder jeg ikke bilene mine så lenge. Samtidig har jeg ikke noe nytt i kikkerten som jeg synes er tøffere, så foreløpig får den bli der den er. Det er jo ikke akkurat en fæl bil og eie, avslutter Tina.